Klassens taper: Forskningen har dårlige kår i Norge.

Norge er forskningssinke

Norsk næringsliv er lite forskevillig, og Norge er på jumboplass i Norden når det gjelder å bruke penger på forskning.

Publisert Sist oppdatert

Prosent av BNP brukt på forskning i 2003

1. Sweden 4.27 % (2001)

2. Iceland 3.09 % (2002)

3. Finland 3.51 %

4. Japan 3.12 % (2002)

5. United States 2.76 %

6. Denmark 2.60 %

7. Germany 2.50 %

8. Belgium 2.33 %

9. Austria 2.19 %

10. France 2.19 %

11. Norway 1.89 %

Prosent av forskningen finansiert av privat sektor i 2002

1. Luxembourg 90.7 %

2. Japan 73.9 %

3. Sweden 71.9 %

4. Finland 69.5 %

5. Switzerland 69.1 %

6. United States 67.3 %

7. Ireland 67.2 %

8. Germany 65.5 %

9. Belgium 64.3 %

10. Denmark 61.5 %

11. Slovenia 60.0 %

12. China 57.6 %

13. Czech Republic 53.7 %

14. Slovakia 53.6 %

15. France 52.1 %

16. Netherlands 51.8 %

17. Norway 51.7 %

En ny undersøkelse fra Eurostat viser at Norge bruker minst penger av de nordiske landene på forskning. Norge bruker 1,89 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forskning, mot 2,60 prosent i Danmark og 4,27 prosent i Sverige. Bare Island har mindre kommersiell forskning en Norge, men bruker likevel mer av BNP på forskning enn Norge gjør.

Feige bedrifter?

Kirsten Wille Maus, forsker ved Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) forklarer norsk næringslivs lave forskningsandel med norsk bransjekultur.

– Norske bedrifter har for liten risikovilje, og det gjelder særlig de store selskapene. Jeg lurer på om Norge har et holdningsproblem i befolkningen når det gjelder forskning, og at vi med vårt sent opprettede universitet har fått en kultur hvor vi forventer kjappe resultater og rask nytte, sier hun.

Bransjekultur er, ifølge Maus, ikke eneste årsak til lite forskning. Hun trekker også frem strukturelle faktorer.

– Vi har ingen virkelig store bedrifter som kan være en dragkraft. I tillegg har vi mye råvarebasert industri i Norge, forklarer hun.

Gunstige vilkår i offshore

Informasjonssjef i Shell Technology Norway, Geir Haug, avviser at de har liten risikovilje.

– Norsk offshore har en relativt stor risikovilje som er særegen sammenlignet med andre land. Vi har stor vilje til å prøve nye teknologiske løsninger, sier Haug.

Forskningsvilkår og kultur i andre bransjer vil han ikke kommentere.

– Forsker for lite

Utdannings- og forskningsdepartementets statssekretær Bjørn Haugstad (H) ønsker ikke å kommentere norsk bransjekultur. Han er mer opptatt av offentlige tiltak for å stimulere forskning i privat sektor.

– Vår lave andel av BNP til forskning, skyldes næringslivet. Den totale forskningsinnsatsen til næringslivet er for dårlig. Offentlig innsats på forskning er større i Norge enn mange av landene som totalt kommer høyere enn oss. Vi gir skattelette til forskning, og planlegger en rekke andre tiltak, sier Haugstad som ikke kan være mer konkret på tiltakene siden de skal presenteres i en stortingsmelding før påske.

– Færre jobber

Leder i Norsk studentunion (NSU), Jørn Henriksen synes det er uheldig at privat sektor har en så lav andel av den totale norske forskningsinnsatsen.

– Rent konkret er det da færre forskningsjobber i Norge enn i utlandet, sier Henriksen.

Han påpeker også at lite forskning i næringslivet minsker forståelsen for forskningskompetanse.

– Dette kan rett og slett gjøre det vanskelige å få jobb, både for de med master og doktorgrad, sier han.

Powered by Labrador CMS