Vurderer din psykiske helse

Søkere som får avslag på sin søknad til høyere utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), kan ringe opptakskontoret for å få en muntlig begrunnelse på avslaget.

Det søkeren ikke vet, er at saksbehandleren sitter med et dokument der han kan krysse av om han mener det virker som søkeren er psykisk ustabil. Skjemaet blir liggende ved personens søknad videre i klageprosessen.

– Veldig merkelig

Mari Helén Varøy, leder i Studentparlamentet ved UiO, er svært kritisk til praksisen.

– Man kan ikke si noe om en persons psykiske tilstand ut fra en telefonsamtale. Avslag på studieplass bør være på faktisk grunnlag, og ikke ut fra en ufaglært persons vurdering, sier Varøy.

Opptakskontoret ved Universitetet i Oslo stiller ingen krav til verken lege- eller psykologutdannelse til saksbehandlerne.

– Det hele høres veldig merkelig ut. Om personen er syk, har jo ingenting å si for studiet. Alle kan få problemer, ikke bare de som søker på særskilt grunnlag, sier Varøy.

Ingjerd Lindeland, velferdsansvarlig i NSU, er enig.

– Det er problematisk at en ufaglært bedømmer noen ut fra en telefonsamtale, det kan heller ikke faglærte gjøre. Det gir en feil holdning til høyere utdanning, sier Lindeland.

Hun forventer at alle avslag er faglig begrunnet, og frykter at en slik kategorisering kan spille inn på om man får studieplass.

– Det er jo ingen diagnose, men et slikt stempel henger ved deg senere. Det kan neppe telle positivt for søkeren, sier Lindeland.

Lånekassen setter ikke diagnose

Ifølge informasjonssjef i Lånekassen Astrid Mjærum vurderer ikke Lånekassens saksbehandlere brukernes psykiske tilstand.

– Dette er ikke noe vi bruker i Lånekassen. Når kunder ringer til oss, er det kunden som må sende inn dokumentasjon. For øvrig registrerer vi relevant informasjon direkte i systemet, sier Mjærum.

Hun har heller ikke sett noe behov for et lignende skjema i Lånekassen, og mener deres system fungerer bra.

Drar inn skjemaet

Ledelsen ved UiO legger seg flate.

– Skjemaet vil nå bli dratt inn og vurderes på nytt, sier studiedirektør Monica Bakken.

– Vi må være sikre på at det vi gjør er riktig og innenfor lovverket. Samtidig må vi ta hensyn til våre sikkerhetsbehov, sier Bakken.

Bakken sier hensikten med punktet om søkeren er psykisk ustabil, har vært for å vite om søkeren har opptrådt truende. Det har vært for å få frem saksbehandlerens opplevelse og hun er enig i at saksbehandlerne ikke har kompetanse til å vurdere søkere som psykisk ustabile.

– Dette punktet har vært i forhold til sikkerhetsaspekter. Dessverre er det slik i en opptakssammenheng at det er søkere som virker truende, sier Bakken.

Hun mener heller ikke at et stempel som dette vil føre til problemer videre for søkeren.

– Skjemaet har kun blitt brukt på sommeren i opptaksfasen, og verken skjema eller informasjon har blitt lagret elektronisk, sier Bakken.