Hit går pengene

Stipendiatstillinger

Fra 2002 til 2009 har antall stipendiatstillinger økt fra 258 til 816. Dette er et resultat av et politisk mål om å få flere forskere, og er bred enighet i akademia om at flere stipendiatstillinger er et gode.

Problemet er imidlertid at UiO ikke får nok penger fra regjeringen per stilling, slik at universitetet må bruke av sine grunnbevilgninger for å finansiere forskerrekruttene.

En rapport utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet viste i mai i år at de reelle kostnadene per stipendiatstilling ligger på rundt 1,2 millioner kroner for realfag og helsefag, og cirka 950 000 per stilling for humaniora og samfunnsfag. I siste statsbudsjett økte regjeringen satsen fra 669 000 per stipendiatstilling til drøyt 800 000, men det er fremdeles langt fram før stillingene er fullfinansierte. Det var kun 2009-bevilgede stipendiatstillinger som fikk økte satser.

– Vi er glade for at det blir stadig flere rekrutteringsstillinger, men økningen spiser nå en så stor del av budsjettene våre at vi må vurdere å takke nei. Vi er helt klare på at vi heller ønsker færre stipendiater med bedre finansiering enn et økt antall stillinger, sier økonomidirektør Marianne Mancini.

Forskerforbundet har forståelse for UiOs syn.

– Det er svært kortsiktig politikk fra Regjeringens side å ikke fullfinansiere stipendiatstillingene, når UiO i tillegg har dårlige grunnbevilgninger. Det kan paradoksalt nok føre til en nedbygging av fagmiljøene, ettersom institusjonene for eksempel lar være å tilsette i faste stillinger fordi man har egenandeler på stipendiatstillinger, sier generalsekretær Sigrid Lem.

Totalt tappet manglende fullfinansiering av stipendiat- og post.doc.-stillinger rundt 280 millioner kroner fra UiOs regnskap i 2008.

Eksternt finansiert forskning

En økende deltagelse i eksternt finansierte forskningsprosjekter gjennom EU og Norges forskningsråd (NFR) har bidratt til å legge et ekstra press på budsjettrammene ved Universitetet i Oslo (UiO). Alle prosjektene forutsetter nemlig en egenandel, som må tas fra grunnbevilgningene.

UiO anslår at omtrent en fjerdedel av samlet forskningstid anvendes på eksternt finansierte prosjekter. Beregninger UiO har foretatt viser at UiO bruker rundt 350 millioner kroner på egenandeler for de eksternt finansierte prosjektene, der brorparten er finansiert av NFR. Tilsvarende tall i 1986 var rundt 25 millioner kroner.

– Det er store egenandeler knyttet til alle forskningsprosjekt man deltar på, som spiser stadig mer av kaka. Enhetene bør være kritiske til de prosjektene man deltar i, og heller søke seg til færre prosjekter, sier Marianne Mancini, økonomidirektør ved UiO.

Det er heller ikke slik at alle forskningsprosjekter man får ekstern finansiering for ville bli gjennomført uansett. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MatNat) deltar på omtrent 700 eksternt finansierte prosjekter, det høyeste antallet blant fakultetene. Så langt i år har de eksterne midlene utgjort 44 prosent av inntektene ved fakultetet, en økning fra 36 prosent i 2004.

– Det er klart vi kan delta på færre prosjekt. Men uten de eksterne midlene ville man hatt omtrent null aktivitet, og det er Norge neppe tjent med, sier dekan ved MatNat, Knut Fægri.

Inntektene fra eksternt finansiert forskning var i 2008 på 20 prosent av UiOs budsjett, mens utgiftene til knyttet til dette lå på 35 prosent.

Totalt brukte UiO rundt 350 millioner kroner på egenandeler i eksternt finansierte forskningsprosjekter i 2008.

Administrasjon

UiO har hatt den kraftigste veksten i administrativt ansatte av alle norske universiteter de siste ti årene, samtidig som antallet fast vitenskapelig ansatte har stått stille. Mye av veksten skyldes pålegg og rapporteringskrav fra eksternt hold, som for eksempel Fornyings- og administrasjonsdepartementets krav om et kvalitetssikret bestillings- og innkjøpssystem, lovverk om offentlige anskaffelser, kvalitetssikringskrav fra NOKUT og Riksrevisjonens krav til lønnssystem og økonomistyring.

– Krav til kvalitetssikring digitalisering av administrative oppgaver er økt vesentlig, uten at vi får midler som er spesielt tilrettelagt for det. Men jeg er overbevist om at dette vil gi effektiviseringsgevinster på lang sikt, sier økonomidirektør Marianne Mancini.

Trygve Wyller, dekan ved Det teologiske fakultet, tok tidligere i år til orde for en omfordeling med sikte på økte midler til fakulteter og mindre til sentraladministrasjon.

– Man må se på om det egentlig er nødvendig med et dobbelt sett administrasjon – både sentralt, og på hvert enkelt fakultet for studier og forskningen, sier Wyller. Han mener at økningen i administrasjon fører til uheldig gnisning mellom administrativt og vitenskapelig ansatte.

– Ut fra de gjeldende regler og den byråkratiske forvaltningslogikken som UiO er underlagt, er nok økt administrasjon nødvendig. Men det nå påbegynte arbeidet med «Strategisk plan 2010-2020» bør ta for seg dette helt grunnleggende spørsmålet, med sikte på å omfordele ressursene slik at fakultetene får mer. For det er der fattigdommen merkes.

Kostnadene til UiOs økte administrasjon er vanskelig å beregne, men med et gjennomsnittlig lønnsnivå på 300 000 per stilling, beløper dette seg til en utgift på rundt 47 millioner for de nyansatte i perioden 2003-2007.

Vedlikehold

UiO sliter med et enormt vedlikeholdsetterslep på sine bygninger, og har avsatt 95 millioner til vedlikehold i 2009. Per i dag er behovet for oppussing og vedlikehold på rundt fem milliarder kroner, noe som er rundt én milliard mer enn i april 2008. Prisstigning i markedet og økt kunnskap om egen bygningsmasse er årsaker til at tallet stiger så fort, men også at infrastrukturen blir i dårligere stand.

– 20-30 år gammelt teknisk utstyr må skiftes ut, og siden bygningsmassen er fra omtrent samme tid, er det veldig mye av dette som påløper nå, sier Helga Sagsveen, fungerende teknisk direktør.

UiO har siden 2006 valgt å gjøre en ekstra satsning på vedlikehold, noe økonomidirektør Mancini mener er helt nødvendig.

– Enkelte steder står ting så dårlig til at vi står i fare for å måtte stenge bygg etter pålegg fra Arbeidstilsynet, sier økonomidirektør Marianne Mancini.

– Det paradoksale er at det er ingen som kan si noe om hvor mye det koster «å pusse opp» fag. Igjen ser vi at det som er lett å beregne vinner terreng, mens vanskelig målbare ting, som undervisningskvalitet, taper. Jeg tror «oppussingsbehovet» egentlig er vel så stort når det kommer til hovedoppgavene forskning og undervisning, sier Wyller.

Av større vedlikeholdsprosjekter er oppussing av preklinisk odontologi-bygget øverst ved biologibygningen, Domus Medica og fasadene på HF- og SV-byggene. Noe av finansieringen av dette kommer fra Regjeringens «krisepakke», der UiO fikk 50 millioner kroner øremerket til bygningsvedlikehold.

Totalt vedlikeholdsetterslep er på rundt fem milliarder, og siden 2004 har samlet vedlikeholdsbudsjett økt fra 32 millioner til 95 millioner.

For mange studenter

Kunnskapsdepartementet tildeler penger per studieplass, i tillegg til avlagte studiepoeng ved institusjonene. Mens Kunnskapsdepartementet opererer med et rammetall på 14 500 heltidsstudenter ved UiO, ligger det reelle tallet på 16 600 heltidsstudenter. Tallene er regnet etter hvor mange 60-studiepoengsenheter UiO-studenter avlegger. UiO har kuttet i studieopptaket for å forsøke å nærme seg tallene fra KD, men per i dag har man over 2000 studenter man ikke får finansiert fra KD.

Dilemmaet er at å redusere antall studieplasser også vil innebære lavere inntekter, ettersom UiO også får penger per avlagte studiepoeng.

– Fordi man får en nedgang i studenter vil man også få en samlet nedgang på resultatmidler, sier økonomidirektør Mancini.

Dekan ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV), Knut Heidar, anslår at «egenandelen» ved UiO totalt kommer på minst 87 millioner totalt, dersom man regner ut fra den laveste av satsene fra KD. Ved SV-fakultetet utgjør dette en sum på hele 13 millioner kroner som de ikke får finansiert fra KD. SV er det fakultetet som har det største avviket fra antallet studieplasser som blir bevilget fra KD, og økonomiske vansker ved fakultetet gjorde at seminarundervisningen på innføringsemnene ved Institutt for statsvitenskap ble avviklet i fjor.

– Man må gjøre slik som ved JUS og redusere tallet på studenter dersom man ikke får betalt for flere studieplasser fra sentralt hold. Vi er opptatt av kvaliteten i utdanningene, og dersom man ved UiO får en utvikling slik som ved statsvitenskap er det veldig urovekkende, sier Mari Helén Varøy, leder i Studentparlamentet.

Det sier også dekan Knut Heidar seg enig i.

Totalt kommer denne manglende uttellingen på minst 87 millioner kroner for UiO.