Karakteromkamp hos medisinerne

Hvis motgang herder karakteren, ligger medisinstudenter i Oslo bedre an enn sine medstudenter i Bergen. Ifølge de nyeste tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), er strykprosenten for medisinstudenter i Oslo og Trondheim tre ganger så høy som bergenserne.

– Strengere krav

– Dette er en statistikk vi kjenner, men ikke er helt sikre på årsaken til. Jeg tror noe av forklaringen kan ligge i at vi bruker evalueringsformen Bestått/Ikke bestått, mens man i Bergen fortsatt gir karakterer på medisin, sier studiedekan ved Medisinsk fakultet i Oslo, Per Brodal.

Medisinsk fakultets bruk av Bestått/Ikke bestått på eksamen innebærer ifølge Brodal at kravene til å stå er strengere enn når sensorer har muligheten til å gi en dårlig ståkarakter. Han er imidlertid ikke sikker på akkurat hvor stor forklaringsverdi bruken av Bestått/Ikke bestått har.

– En slik evaluering innebærer jo en skjerping av kravene. Nå skjer det for eksempel til stadighet at kandidater stryker i klinikken. Det var man av en eller annen grunn mer forsiktig med å gjøre før, sier Brodal, som ved tidligere anledninger har gjort seg markert som en forkjemper for Bestått/Ikke bestått på medisinstudiet.

– Tallene viser at det er særlig eksamenene Fordøyelse og ernæring i fjerde semester og Mor/barn i niende semester Oslo-studentene sliter med. Er disse spesielt vanskelige?

– Niende semester undervises på engelsk, det er mulig det er noe av årsaken. Hvorfor det er så mye stryk akkurat i fjerde semester, vet vi ikke, men vi har jobbet mye med å få bukt med problemene. Det har vært mye misnøye fra studentenes side, sier Brodal.

– Umulig å sammenligne

Studiedekan ved Medisinsk fakultet i Bergen Per Omvik mener på sin side at årsaken til at vesentlig færre medisinstudenter stryker i Bergen enn ved andre norske universiteter ikke er økt slingringsmonn som følge av A-F-karakterer.

– Dette blir nesten som å sammenligne bananer og aviser. I Bergen går studentene gjennom svært mange eksamener, cirka 40. Dermed kan de konsentrere seg om mindre emner om gangen. Studenter ved andre norske medisinstudier har få, men store eksamener, hvor de må prestere ekstra mye på en gang for å komme gjennom nåløyet, sier Omvik.

Omvik understreker også at strykstatistikken for Bergen blir noe forvrengt av at emner medisinstudenter tar ved andre fakulteter føres inn i medisinstatistikken, men innrømmer at den forvrengningen er svært liten.

Vurderer karakterer

Den stadig pågående debatten om gjeninnføring av karakterer på medisinstudiet i Oslo skal opp til ny diskusjon i fakultetsstyret på Medisin i løpet av vårsemesteret. Ifølge leder for Medisinsk studentutvalg, Kari Kjeldstadli, håper de fleste medisinstudenter at Brodal og hans meningsfeller i fakultetets Bestått/Ikke bestått-leir går av med seieren.

– Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene i høst, og i den sa et stort flertall at de ønsket å opprettholde dagens opplegg med Bestått/Ikke bestått, forteller Kjeldstadli.

– Vi hadde ikke lest mye mer selv om det var karakterer, sier André Meyer.

Verken han eller hans medstudenter på tredje semester medisin May-Liss Hatleskog og Aje Paul Singh Dhillon tror innføring av bokstavkarakterer vil gjøre medisinstudiet bedre på noe som helst vis.

– Eksamenspresset hadde vært helt vanvittig. Og det ville vært poengløst med normalfordeling på medisin, hvor inntakskravene er så høye, sier Dhillon.

De tre medisinstudentene er fornøyde med karakter- og eksamenssystemet på medisin, og mener det legger til rette for et studiemiljø hvor studenter støtter opp om hverandre faglig heller enn å knive om de beste karakterene. De er heller ikke bekymret for at fakultetet skal gjeninnføre karakterer:

– Det blir ikke karakterer på medisin så lenge Brodal er studiedekan, sier Hatleskog.