Klikk på grafene for å se større versjon.
Klikk på grafene for å se større versjon.
KNALLRØDT: Sigrun Feiring, Trygve Sunde og Ruth Aurora Børsheim viser hvilke partier de sympatiserer med.
KNALLRØDT: Sigrun Feiring, Trygve Sunde og Ruth Aurora Børsheim viser hvilke partier de sympatiserer med.

Studenter stemmer rødt

Norske studenter flest stemmer på venstresiden. Fremskrittspartiet er den store taperen.

Dersom norske studenter hadde fått bestemme, ville det blitt et helrødt flertall på Stortinget. Det viser en spørreundersøkelse Sentio har gjennomført for Universitas. Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt sanker totalt 51,4 prosent av studentenes stemmer.

Fornøyd statsminister

Statsminister Jens Stoltenberg er glad for Aps høye oppslutning blant landets studenter.

– Vi tror studenter er opptatt av de samme sakene som andre er opptatt av, som å sikre arbeidsplasser og å ta vare på velferdsstaten, med gratis skole og helsetjenester, sier Stoltenberg.

Selv om SV gjerne blir sett på som det typiske utdanningspartiet i regjeringen, vektlegger Stoltenberg Aps lange tradisjon som skole- og utdanningsparti for å forklare hvorfor Ap er det mest populære partiet blant studentene.

– Arbeiderpartiet har hele tiden hatt troen på å gi folk muligheter gjennom utdanning. Slik kan vi jevne ut forskjeller og skape et samfunn hvor vi både skaper og deler, forklarer statsministeren.

Sosial- og velferdspolitikk viktigst

Studentene har også besvart hvilke politiske saksfelt som er viktigst for deres stemmegivning. Sosial- og velferdspolitikk scorer høyest, med forskning- og høyere utdanning, og klima- og miljøpolitikk på de neste plassene.

Politisk kommentator i NRK Kyrre Nakkim mener studentenes prioriteringer i stor grad tangerer befolkningen ellers. Den viktigste forskjellen ligger i miljøspørsmålet, der studenter har et tydeligere engasjement.

– Miljøspørsmålet har dalt i interesse, spesielt etter finanskrisen. Det er interessant at interessen er høyere blant studenter enn resten av befolkningen, sier Nakkim.

Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion, mener det er naturlig at høyere utdannings-politikk fremstår som svært viktig for studenter.

– Vi sultefôres på et magert studielån, og det er nok den største begrensningen for studenter. Dette er politikk som berører studenters hverdag, slår Reymert fast.

Øistein Svelle, leder i Studentenes landsforbund (StL) tror at studenters vektlegging av forskning og høyere utdanning også kommer av at de ser hvor betydningsfullt området er for nasjonens beste.

– Resultatene viser at en stor velgergruppe er svært opptatt av forskning og høyere utdanning. Nå har alle utdanningspolitikerne fått et godt argument overfor partiet sitt for å løfte høyere utdanning fram i valgkampen, mener Svelle.

– Studenter går ikke i dybden

Den store taperen er Fremskrittspartiet (FrP) med bare 10,5 prosents oppslutning.

Utdanningspolitisk talsmann Anders Anundsen mener FrP strekker seg langt for å få en god utdanningspolitikk, og argumenterer for at partiet har gjort mye for studenter de siste fire årene.

– FrP har den beste studentpolitikken og er det partiet som satser hardest på basisbevilgninger og midler til forskning. Vi jobber for flere studieplasser, en bedre studiefinansiering og raskere studieprogresjon. FrP vil legge til rette for heltidsstudenter, sier Anundsen.

– Hva er grunnen til at dere ikke har større oppslutning blant studenter?

– Det finnes en rød tradisjon blant landets universiteter, høyskoler og professorer, og dette preger nok studentene. Dessuten blir FrPs utdanningspolitikk kraftig stigmatisert av de andre partiene. Kanskje fører stigmatiseringen til at folk ikke går dypere inn i politikken for å se hva vi faktisk gjør for studenter, sier han.

Ingen helrød regjering

Partiet Rødt har 4,5 prosent oppslutning, og passerer dermed Senterpartiet på målingen. Leder Torstein Dahle mener den gode oppslutningen blant studenter har en sammenheng med at partiet er opptatt av saker som er avgjørende for fremtiden.

– Rødt skiller seg ut blant de andre partiene, blant annet med en offensiv politikk for klima og miljø. Vi er eneste parti som går inn for drastiske kutt av klimagassutslipp, og vi vil la olja i Nord-Norge ligge. Rødt peker på at en annen verden er nødvendig, og unge studenter ser dette behovet i større grad enn eldre mennesker. Dette kan være grunner til at studenter velger Rødt, mener Dahle.

Videre trekker han frem utdanningspolitikken til partiet.

– Vi er opptatt av den økonomiske situasjonen til studentene. At studenter må jobbe ved siden av, ødelegger for studiene, og det er uheldig at unge mennesker må ta med seg en bagasje av gjeld videre i livet. Utdanningssystemet skal fungere sosialt riktig, og med dette som utgangspunkt ønsker vi full stipendiering til alle studenter uavhengig av studieprogresjon, sier Dahle.

En koalisjonsregjering med Ap, SV og Rødt ser han ikke som sannsynlig, men fremhever at partiet eventuelt ville støttet en rødgrønn regjering.

– Det viktigste for oss er å få en regjering som er lengst unna Siv Jensen og Erna Solberg, sier Dahle.

Tre studenter, tre partier

Trygve Sunde (29), som tar enkeltemner i statistikk, forteller at han trolig kommer til å stemme på Ap.

– Den viktigste årsaken til at jeg velger Ap er at partiet har en god økonomisk politikk. Ap har den mest fornuftige og forsvarlige fordelingen mellom offentlig og privat sektor. Jeg mener også at partiet har et godt verdigrunnlag. Ap vil tilby alle like muligheter, samtidig som de legger få begrensninger på folk.

Ruth Aurora Børsheim Aaraas (32), som er masterstudent i semittiske språk, har tidligere stemt på både Rødt og Arbeiderpartiet, men kommer mest sannsynlig til å stemme på SV ved stortingsvalget i høst.

– Jeg ser SV som en god middelvei mellom Rødt og Ap. Som helhet er SV det partiet som best representerer mitt syn, sier hun.

SV-velgeren peker på likestilling, miljø og økonomisk fordeling som saker hun er spesielt opptatt av.

Sigrun Feiring (22) er bachelorstudent i tverrfaglige kjønnsstudier og leder i Rødt studentlag. Hun ønsker en mer radikal miljøpolitikk, økt fokus på sosial rettferdighet og uttrekning av norske soldater i Afghanistan.

– Rødt er et systemkritisk parti som tør tenke annerledes, sier hun.