FIKK SPARKEN: Professor Arnved Nedkvitne fikk i går sparken fra sin stilling ved Universitetet i Oslo.
FIKK SPARKEN: Professor Arnved Nedkvitne fikk i går sparken fra sin stilling ved Universitetet i Oslo.
LUKKET PRESENTASJON: Tirsdag presenterte universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe avskjedssaken for Universitetsstyret, i styrerommet i Administrasjonsbygningen på Blindern.
LUKKET PRESENTASJON: Tirsdag presenterte universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe avskjedssaken for Universitetsstyret, i styrerommet i Administrasjonsbygningen på Blindern.

Sparket professor

I går fikk professor Arnved Nedkvitne sparken fra UiO. Flere personer som har vært involvert i saken opplever sine uttalelser vridd og fortiet av institutt- og universitetsledelsen.

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte tirsdag at professor Arnved Nedkvitne skal fjernes fra sin stilling, etter at han har kommet med skriftlig kritikk mot kolleger og ledere, via e-post og innlegg i media. Beslutningen var i tråd med universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboes innstilling, som var lik Det humanistiske fakultets (HF) vedtak fra i fjor.

Flere kilder i oppsigelsessaken har imidlertid opplevd at uttalelser de har kommet med, er utelatt eller framstilt galt.

– Jeg har opplevd at mine utsagn, da jeg satt som student i instituttstyret, senere har blitt vridd av instituttledelsen, til ulempe for Nedkvitne, sier historiestudent Bent Christian Bowitz, som har Nedkvitne som veileder. Han avviser at Nedkvitne har bedt studentene engasjere seg.

9. januar 2009 ble Claus Krag, en ledende middelalderforsker i Norge, kontaktet av UiO-ledelsens jurist. Krag figurerte på en liste over «folk eksternt som hadde erfaringer med Nedkvitne», slik Krag selv beskriver det i en skriftlig varsling til Forskerforbundet, som stiller med advokatbistand for Nedkvitne. Han har opplevd det samme som Bowitz. I 1995 forlot Krag UiO. Foranledningen for varslingsbrevet er «at jeg skulle ha sagt opp stillingen som professor II ved Historisk institutt, UiO, fordi det angivelig var umulig for meg å samarbeide med Arnved Nedkvitne», skriver Krag.

Institutt med miljøproblem

Krag reagerer på universitetets framstilling. Det er nemlig den daværende instituttledelsen, heller enn Nedkvitne, som var hans problem: «[Som] den vedlagte dokumentasjonen viser, må Nedkvitnes ansvar under alle omstendigheter karakteriseres som bagatellmessig sammenlignet med det ansvaret som faller på instituttledelsen.» Krag peker på Historisk institutt som et problembarn. «Jeg skal ikke si noe bestemt om i hvilken grad Nedkvitne er blitt et offer for den samme særegne administrasjonskulturen. Men man bør i det minste reise spørsmålet, blant annet fordi Nedkvitne-saken begynner i denne perioden og miljøet ved instituttet nok ikke har forandret seg vesentlig siden. […] At hans eventuelle hang til kverulantisme skulle ha slike dimensjoner at han må gjøres til et «tohundreårstilfelle» er langt fra innlysende». «[Sier] det ikke noe om dette instituttet at oppsigelsen i ettertider gått inn i dets kollektive hukommelse […] som en protest fra min side mot Nedkvitne?» lurer Krag, i sitt brev til UiO-ledelsen. Det ble utelatt fra UiO-administrasjonens saksframlegg, og Nedkvitnes advokat skriver at «tilbakeholdelsen av brevet vitner om universitetsdirektørens manglende objektivitet i sakens anledning. […]Videre må en stille seg spørsmålet om universitetsdirektøren har kontaktet personer med tilsvarende oppfatninger som Claus Krag om instituttledelsen ved IAKH, eventuelt personer som ville uttrykt seg til fordel for Nedkvitne.»

På mandag var studenter i fagutvalget på historie på formøtet til Studentparlamentets universitetsstyrerepresentanter. De er misfornøyd med prosessen. Et brev adressert til universitetsstyret fant ikke veien inn i framlegget til universitetsdirektøren. Brevet beskriver en Nedkvitne som en fagmann med engasjement for sitt fagfelt og sine studenter, og fagutvalget kritiserer at brev blir holdt borte fra styret.

– Vi tar ikke stilling til om han skal sparkes, men prosedyren er kritikkverdig, sier Henrik Melgaard Christensen, leder i fagutvalget.

Universitetsstyret fornøyd

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe henviser til rektor når det gjelder alle spørsmål tilknyttet Nedkvitne-saken. Hun lager saksframlegg, men vil ikke si mer. Universitas intervjuet rektor Geir Ellingsrud, som er styreleder i Universitetsstyret, på tirsdag kveld, etter at resultatet ble klart.

– Skal universitetsdirektørens framlegg belyse saken slik at Universitetsstyret kan fatte beslutning på best mulig opplyst grunnlag?

– Ja. Selvsagt.

– Er det lojalt overfor Universitetsstyret å fjerne et uavhengig vitnesbyrd som belyser en side av saken, dersom vitnesbyrdet strider mot universitetsdirektørens innstilling?

– Vi hadde en runde i dag, om saksbehandlingen. Det var ingen

innsigelser. Universitetsstyret syntes at den var helt som den skulle være, sier Ellingsrud.

– Brevet fra Krag var ikke relevant?

– Universitetsstyret fant at behandlingen var helt i orden.

FÅR KRITIKK: Gunn-Elin Aa. Bjørneboes framlegg av saken overfor universitetsstyret er ikke objektiv, mener Nedkvitnes advokat (bakerst i bildet). Nedkvitne til høyre.
FÅR KRITIKK: Gunn-Elin Aa. Bjørneboes framlegg av saken overfor universitetsstyret er ikke objektiv, mener Nedkvitnes advokat (bakerst i bildet). Nedkvitne til høyre.

– Har aldri angret

Nedkvitne mener kritikken han har ytret, har gått på saklige forhold, men han har innrømmet at formen har vært noe sterk enkelte ganger. I sitt saksframlegg, som ble levert UiO i fjor høst, gir Nedkvitne uttrykk for at samarbeidsklimaet ser bedre ut: «Nedkvitne stiller seg positiv til å samarbeide med en ny ledelse ved instituttet, og har tro på en ny giv for arbeidsmiljøet ved instituttet». Samtidig har det blitt innført lærermøter, med mulighet for dialog om ressursprioriteringer, noe Nedkvitne mener at gjør de de kritiske e-postene hans overflødige.

«Nedkvitne har siden april 2008 ikke utøvd noen atferd som instituttet eller fakultetet har reagert negativt på. Dette viser at det absolutt er grunnlag for at situasjonen rundt Nedkvitnes arbeidsforhold kan endres og at han kan fortsette å utføre sitt arbeid på en hensiktsmessig måte til det beste for forskningen og undervisningen ved universitetet», står det i saksfremlegget. 11. desember uttalte Nedkvitne til UiOs ansattavis Uniforum: «Jeg kan […] ha brukt enkelte adjektiv og superlativ i e-poster og andre innlegg, som jeg i ettertid kan se har vært vel sterke.»

På tross av dette skriver universitetsdirektøren at: «det [er]måten Arnved Nedkvitne opptrer på overfor kollegaer, og hans tilsynelatende manglende evne til å endre væremåte, som er det sentrale. […] Arnved Nedkvitne har ikke på noe tidspunkt i saken overfor UiO som arbeidsgiver vist anger eller forståelse for at hans opptreden er langt utenfor det akseptable.»

Klart flertall

To av styrerepresentantene, én ansattrepresentant og Forskerforbundets Kristian Mollestad, mente at «Arnved Nedkvitne grovt har krenket sine tjenesteplikter, men synes at avskjed er en for streng reaksjon og ønsket i stedet at han ble ilagt ordensstraff», ifølge den foreløpige protokollen fra møtet. De ni resterende medlemmene av styret stemte for avskjedigelse.

Universitetsstyrerepresentant fra studentene, Jomar Talsnes Heggdal, mener det er vanskelig å skulle ta stilling til om dokumenter mangler.

– Jeg føler at vi har fått dokumentene vi trenger, sier Heggdal, som sier han har mottatt en ringperm på mange hundre sider.

Nedkvitne selv er skuffet over avgjørelsen.

– Hva tenker du om systemet?

– Jeg tenker at personalsaker må behandles på en mer profesjonell måte og at man i større grad må få inn eksterne instanser, som trekker ledelsen inn i saken. Rutinene bør gjennomarbeides.

– Angrer du på at du ikke førtidspensjonerte deg?

– Jeg har vært på universitetet siden jeg begynte å studere i 1966, i hele mitt liv. Det synes jeg er en uverdig måte å gå, å gå av etter press. Det å bli betalt ut.

– Hva skal skje videre?

- Jeg har spurt Forskerforbundet om støtte til å gå til retten med saken. Arnved Nedkvitne.

– Jeg har spurt Forskerforbundet om støtte til å gå til retten med saken. Jeg regner med at hvis de ser en prinsipiell side i saken, jeg håper de gjør det, så vil de det. Men det må de avgjøre selv.