– Fagbrev holder ikke

Ola og Kari Nordmann mener Ola Student trenger generell studiekompetanse hvis han skal studere.

Publisert Sist oppdatert

Studentundersøkelsen:

    Spørsmålet som ble stilt: Hvilken kompetanse bør de som blir tatt opp til høyere utdanning ha?

  • Det holder å ha fullført videregående – 26,4 prosent.
  • Det trenges generell studiekompetanse – 61,2 prosent.
  • Vet ikke – 12,4 prosent.
  • Undersøkelsen ble utført av Sentio på oppdrag av Universitas og Norsk Studentunion.
  • 1000 respondenter deltok i undersøkelsen.

61,2 prosent av befolkningen mener generell studiekompetanse må stilles som kriterium, for å få innpass på landets høyskoler og universiteter, ifølge en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU). Generell studiekompetanse oppnås av de fleste ved å fullføre allmennfaglig videregående skole, eller yrkesfaglig linje med et år allmennfaglig påbygning, noe som gir elevene en mer teoretisk bakgrunn enn kun yrkesfaglig opplæring.

I strid med råd fra utvalg

Flertallets mening er i strid med Karlsen-utvalgets innstilling, som mener det holder med yrkesutdanning hvis du vil studere. Utvalget utarbeidet, på vegne av Kunnskapsdepartementet (KD), et forslag for å forbedre yrkesutdanningen i Norge. Forslagene er nå ute på høring.

– Slik spørsmålet er stilt, er jeg ikke overrasket. Dette skal være et tilbud til de med yrkesutdanning fra videregående, som er ekstra motiverte. Det er vel ingen som mener at alle som fullfører videregående utdanning bør ta høyere utdanning, sier studentrepresentant i Karlsen-utvalget for fag- og yrkesopplæring, Jan Christian Vestre.

– Gledelig

I oktober foreslo utvalget i sin utredning til KD at det ekstra året med studiespesialisering (påbygningsåret) ikke lenger skal være nødvendig når yrkeselever søker høyere utdanning. Norsk Studentunion kritiserte forslaget.

– Det er gledelig å se at befolkningen er enig med oss her, og det burde Karlsen-utvalget ta til etterretning, sier leder i NSU, Ingvild Reymert.

– Jeg er redd for hvilke konsekvenser dette kan få. Hvem vil ta studiespesialisering når man ikke lenger får noen fordeler av det? spør Reymert.

Vestre mener det er dårlig kompetansepolitikk å sette et så skarpt skille i den videregående utdanningen.

– Samtlige bransjeorganisasjoner sier de i framtiden vil trenge folk som har både fagutdanning fra videregående og høyere utdanning. Istedenfor å drive et korstog mot de med faglig rettet utdanning, som er spesielt motivert for å ta en høyere grad, burde de som har vært skeptiske til utvalgets konklusjon bruke mer tid på å sikre kvaliteten på generell studiekompetanse, sier Vestre.

– Akkurat som man må ha en viss kunnskap for å jobbe som snekker, må man også ha de rette forkunnskapene for å ta høyere utdanning. Den teoretiske kompetanse man opparbeider seg ved å ta studiespesialisering må anerkjennes. Det er ikke slik at dette er medfødt kunnskap, men noe som må læres, sier Reymert.

Powered by Labrador CMS