VIL HA BREDERE FOKUS: ANSA er altfor opptatt av enkeltsaker, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland.

– Løft blikket

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland gir ANSA kritikk for å fokusere for mye på enkeltsaker og for lite på de store perspektivene.

Publisert Sist oppdatert

Mitt inntrykk er at ANSA er altfor opptatt av enkeltsaker. Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister.

– Regjeringen og ANSA har felles interesser, men mitt inntrykk er at ANSA er altfor opptatt av enkeltsaker, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun talte på ANSAs generalforsamling sist fredag.

ANSA er interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Statsråden sa på fredag at hun ønsket at organisasjonen kunne bidra til at internasjonalisering blir mer enn ren studentutveksling.

– ANSA må løfte blikket og fokusere på de store perspektivene i internasjonaliseringen av høyere utdanning, uttalte Aasland.

President i ANSA, Anders Fjelland Bentsen, reagerer på statsrådens utspill.

– Det er total mangel på tiltak rundt enkeltsakene som gjør at det blir fokus på dem. Det virker som om enkeltsakene har blitt for plagsomme for regjeringen, sier Bentsen.

ANSA savner konkrete tiltak fra regjeringen og er spesielt skuffet over at Norge ikke gir støtte til førsteåret til fireårige bachelorgrader i USA og ikke-vestlige land.

– Vi vil ha like vilkår for alle. Regjeringen må komme med tiltak som koster. Dagens system bidrar bare til økt lånebyrde for studentene, sier Bentsen.

Tosidighet

Til Universitas utdyper Aasland kritikken av ANSA:

– Studentmobilitet er viktig, men det er ikke alt. Også forskningsmobilitet er viktig. Et av målene for regjeringen er å legge til rette for samarbeid mellom norske universiteter og høyskoler, og tilsvarende institusjoner i utlandet, sier hun.

– Hvordan skal man sikre et slikt samarbeid?

– Det er flere land det er interessant for Norge å samarbeide med, innenfor blant annet energi, miljø og helse. Vi tar opp dette på myndighetsnivå både med våre tradisjonelle samarbeidsland i Europa og USA, men også bilateralt med land som Kina, India og søramerikanske land, sier Aasland.

Aasland mener at det vært store endringer internasjonalt og i det norske utdanningssystemet de siste ti årene. I tillegg har utviklingen gått i en retning som legger større vekt på tosidigheten i internasjonal kunnskapsutveksling. Utenlandske studenter i Norge og norske studenter i utlandet er deler av samme prosess og bidrar til samme mål, mener hun.

– Jeg er ikke redd for å diskutere enkeltsaker med ANSA. Her har vi vært uenige om enkelte punkter, som for eksempel freshman-året, og det synes jeg er helt fair. Men jeg har i tillegg invitert ANSA til også å engasjere seg i de større sammenhengene, for eksempel hvordan internasjonalisering kan bli noe mer enn ren studentutveksling, sier Aasland.

Følger Bologna-avtalen

Når det gjelder «freshman»-året i USA, sier hun at hun tror norske studenter som har fullført videregående skole kan klare seg uten det.

– Vi vet lite om sammenhengen mellom det er å ha tatt første året i USA og det å komme i studier i senere tidspunkt. Sverige har valgt å gjøre unntak for sine studenter, men vi har hittil ingen dokumenterte argumenter for å endre politikk for norske studenter, sier Aasland.

Hun understreker at regjeringen følger samme linje som de øvrige europeiske landene når det gjelder å ikke gi støtte til fireårige bachelorgrader, og at Norge har valgt å følge Bologna-avtalen, en avtale som har til hensikt å gjøre høyere utdanning i Europa mer lik.

ANSA mener derimot det er en forutsetning for de fleste studenter at de har første året i USA for å klare å komme videre i USA.

– Det er også slik at halvparten av de som studerer i engelskspråklig land ville studert i USA hvis de fikk støtte første året, sier Berntsen.

– Ikke bare studenter

Regjeringen arbeider for tiden med en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning i Norge. Stortingsmeldinger skal etter planen legges frem ved utgangen av året, og på ANSAs generalforsamling var det stor spenning knyttet til om statsråden ville antyde noe om hva man kan vente seg i meldingen.

Det var imidlertid lite å få ut av Aasland.

– Vi er midt i arbeidet med å systematisere stoffet. Vi skal lytte til de gode faglige tilbakemeldingene vi har fått fra ANSA og de andre organisasjonene, sier hun til Universitas.

Powered by Labrador CMS