TAUS: Forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, vil ikke kommentere Stjernø-rapporten mens høringsrunden pågår.

Vil undervise for 100 millioner

Steinar Stjernø vil bruke 100 millioner kroner på Sentre for fremragende undervisning, til tross for usikkerhet om effekten slike sentre vil ha.

Publisert Sist oppdatert
HODEBRY: Responsen på utvalgets rapport har voldt professor Steinar Stjernø mye hodebry. Opprettelsen av Sentrene for fremragende undervisning gir han likevel ikke opp.

Vi har lite annet å tape enn penger. - Steinar Stjernø

Stjernø-rapporten

  • Professor Steinar Stjernø og 11 andre utvalgsmedlemmer kom 22. januar med en rapport med visjon og mål for norsk høyere utdanning.
  • Utvalget fremla flere kontroversielle forslag, blant annet at alle norske universiteter og høyskoler skulle fusjoneres og/eller legges ned for å ende opp med 8 - 10 studiesteder.
  • Rapporten er ute på høring frem til 1. mai, hvorpå rapporten og høringsuttalelsene vil danne grunnlaget for en stortingsmelding. Denne blir så videre behandlet i Stortinget.

Høringsfristen for Stjernø-utvalget går ut 1. mai. Utvalgets leder, Steinar Stjernø, har langt på vei felt dødsdom over hovedtrekkene i sin egen rapport, på bakgrunn av motstanden den har møtt. Et av forslagene som imidlertid kan bli en realitet er opprettelsen av 10-20 Sentre for fremragende undervisning (SFU), som en premiering til fagmiljøer som satser på innovasjon i undervisningen.

– Det er et paradoks at en så sentral del av virksomheten hittil har fått så lite oppmerksomhet fra universitets- og høyskolesektoren. Forslaget om å opprette Sentre for fremragende undervisning er et forsøk på å få mer fokus på utvikling og innovasjon i læringsmåter, sier Steinar Stjernø.

Mandag deltok han på en konferanse i regi av Kunnskapsdepartementet (KD), hvor Stjernø-rapportens fremtid ble diskutert.

Lignende erfaringer

Steinar Stjernø mener det er verdt å gi forslaget om Sentre for fremragende undervisning en sjanse.

– Dette har fungert andre steder, og vi har lite å tape annet enn penger. Evalueringer vil i sin tur vise om det har noe for seg, mener Stjernø.

I Stjernø-rapporten trekkes særlig Finland og England frem som gode eksempler på hvor slike sentre er blitt etablert.

Forsker Helka Kekäläinen, som har evaluert et tilsvarende prosjekt i Finland, kan fortelle om positive erfaringer.

– Pengene og prestisjen en slik status gir, fungerer som en gulrot. Når fagmiljøene søker for å oppnå status som «Centre of Excellence», motiverer det institusjonene til å gjennomgå og forbedre sine undervisningsmetoder, sier hun.

Problemet i Finland, ifølge Kekäläinen, har vært at det gjerne er de samme lærestedene som søker og vinner frem hver gang, noe som har ført til at man ikke kan få senterstatus tre år på rad.

Alan Palmer, som jobber for Higher Education Funding Council for England, trekker fram innovasjon i undervisningen som det fremste godet med ordningen. Likevel er han ikke udelt positiv.

– Sentrene har fått stor autonomi, noe fagmiljøene har verdsatt. Men liten grad av sentral styring har også gått på bekostning av mulighetene for å trekke ut en koordinert lærdom om hva som gir suksess i undervisning, sier han.

Kritisk

Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, er skeptisk til forslaget med Sentre for fremragende undervisning.

– Jeg synes det virker å være et umodent og et litt utydelig konsept, sier han.

I høringsuttalelsen fra Stjernø-utvalget går det frem at forslaget er inspirert av de positive erfaringene fra Sentrene for fremragende forskning (SFF), en ordning som har pågått siden 2003, hvor særlige sterke fagmiljøer har fått ekstra tilskudd for å spisse innsatsen innen forskning.

Digernes mener man ikke uten videre kan sammenlikne forskning med undervisning.

– I forskning kan det være veldig god grunn til å konsentrere fagmiljøene, slik som med SFF, men jeg synes ikke det har mening å plukke ut noen få faggrupper og gi dem veldig mye penger for at de skal være særlig gode på undervisning. Hva vil et senter for fremragende undervisning levere? spør Digernes.

– Å heve kvaliteten på undervisning i større bredde er ønskelig og bør være mulig, påpeker rektoren.

Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion, er derimot mer positiv til forslaget fra Stjernø-utvalget.

– Dette setter fokus på læringsutbyttet til studentene, og det er etterlengtet. Forslaget er fortsatt litt diffust, så jeg er spent på hvilken utforming KD vil gi det, sier han.

Taust departement

Langerøds bønn til KD er at det vektlegges å utvikle og dele de beste erfaringene fra de utvalgte sentrene med andre, slik at senter-status ikke bare blir noe elitemiljøer vil nyte godt av.

Ekspedisjonssjef Toril Johansson i KD vil imidlertid ikke røpe noe på det nåværende tidspunkt.

– Vi er i den heldige situasjonen at vi enda ikke mener noen ting i denne saken, sier hun.

– Nå må høringsrunden få gå sin gang og alle berørte parter få sagt sitt, og så skal vi etter hvert ta stilling til den eventuelle opprettelsen av disse sentrene når høringsrunden er ferdig i begynnelsen av mai, sier hun.

Statsråd Tora Aasland ønsket ikke å kommentere saken mens høringsrunden fortsatt pågår.

Powered by Labrador CMS