Språkfagene sliter

– Folk tror engelsk holder, sier Tor Erik Groeng, seniorrådgiver i Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) avdeling for arbeidsliv.

Han forteller om et stort behov for fremmedspråkkompetanse, og understreker at det er et spesielt stort behov for tysk i et stort tyskspråklig marked. I tillegg er det et klart dokumentert behov for fransk og spansk, og andre fremmedspråk, som for eksempel kinesisk.

Ifølge en undersøkelse Fremmedspråksenteret har gjennomført med over tusen ledere i næringslivet, har manglende kunnskaper i andre fremmedspråk enn engelsk ført til store problemer i næringslivet. Førti prosent oppgir at de har opplevd tap av forhandlinger eller kontrakter som en konsekvens av manglende språkkompetanse.

Tall fra Samordna opptak viser en nedgang på 7,3 prosent i søkning til alle språkfag i 2007. Tysk opplevde den største nedgangen, med en reduksjon på 29 prosent, tett fulgt av fransk og engelsk, med henholdsvis 22 og 14 prosent. Bare spanskfaget opplevde en oppgang i antall søkere, dog på knappe to prosent.

Sliter økonomisk

Språkfagene trues ikke bare av manglende tilsøking. Flere av de mindre språkmiljøene merker også at det kniper økonomisk. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde ved inngangen av fjoråret et underskudd på nærmere syv millioner kroner. Instituttet tilbyr undervisning i samtlige av de største europeiske språkene, i tillegg til å være eneste tilbyder av en rekke slaviske språk, som polsk og tsjekkisk, samt en rekke andre sentrale språk, som bulgarsk, nederlandsk og portugisisk.

De baltiske språkene latvisk og litauisk, finsk, nygresk og koreansk har allerede blitt kuttet vekk fra studietilbudet ved UiO. Italiensk har lenge vært nedleggingstruet, men er foreløpig berget. Portugisisk står nå i faresonen.

Vurderer å slutte

– Studentene sliter under et smalt fagtilbud, og undervisningen er skåret ned til et minimum, sier Mari-Anna Johansen, som studerer tysk ved UiO.

I en internevaluering ved Det humanistiske fakultet (HF) viser det seg at undervisningskvaliteten er dårligst i språkfagene, sammenlignet med de andre fagtilbudene ved fakultetet. Blant de studentene som begynner på språkprogrammene, er det ved UiO kun 53 prosent som fullfører, mens resten faller fra.

Johansen har bestemt seg for å studere økonomi og ledelse et år, og vet ikke om hun kommer tilbake til universitetet. Hun får medhold av Hanne Marit Grønning, som studerer tysk kultur, og har tatt flere emner i tysk. Grønning forteller at hun flere ganger har vurdert om hun skal gidde å studere videre.

– Når tilbudet blir mer og mer innskrenket, tenker jeg at jeg heller kunne jobbet eller studert i Tyskland, sier hun.

Instituttet selv forklarer det store frafallet blant annet med at språk er ettertraktet, og at mange av de som faller fra går til jobb.

Dette kjenner ikke tyskstudentene seg igjen i. Johansen sier at det er nødvendig med master i tysk for å bli god nok i tysk. Hun vet ikke om noen som har fått relevant jobb med bare en bachelor.

Per Winther, instituttleder ved ILOS, er bekymret over nedgangen av tyskstudenter, og innrømmer at underskuddet har lagt presset på utdanningsressursene ved instituttet.

Kan forsvinne

Hele 83,5 prosent av ILOS’ samlede budsjett gikk med til å betale lønn i 2007. Dette skaper et begrenset handlingsrom for instituttet, og i et internt notat datert 30. januar i år står det at instituttet er tvunget til å redusere lønnsutgiftene, «noe som i første omgang må skje ved at flere slutter enn det man tilsetter.»

For å dekke det økonomiske underskuddet ved instituttet, vil det ifølge instituttet være nødvendig å kutte åtte årsverk. Fram til 2010 vil ILOS trolig miste nærmere tolv årsverk, grunnet til dels varslede avganger, samt en gjennomsnittlig avgang ved fylte 68,5 år. Det vil ikke være aktuelt å erstatte alle disse, men for å dekke det mest prekære behovet, åpnes det for å gjøre fem nytilsettinger. De fire første stillingene er allerede fordelt, mens det i den femte ennå er uklart hvilket fagområde som får stillingen. Ansettelsen vil uansett tidligst komme i 2010.

Kåre Nilsson er førsteamanuensis i portugisisk ved UiO, og går av med pensjon i august. Dermed står faget inntil videre uten en underviser. I februar i år fikk fagmiljøet vite at stillingen er skjøvet langt ned på prioriteringslisten, til en delt femteplass – noe som har vakt sterke reaksjoner i fagmiljøet.

– Å droppe stillingen vil bety dødsstøtet for portugisisk. Den andre stillingen i portugisisk ved instituttet er på 70 prosent, og er 50 prosent eksternt finansiert fra Instituto camões i Portugal, sier Nilsson.

Han frykter at denne eksternfinansieringen vil være truet hvis stillingen forsvinner med ham.

– Det eksterne instituttet vil ikke støtte en avdeling som bygger ned faget, sier han.

Tar sats

Nilsson mener stykkprisfinansieringen må ta mye av skylden. Et kurs lønner seg bare hvis det har fulle klasser.

– At finansiering avgjøres av avlagte studiepoeng, rammer mange språkfag, og spesielt på masternivå, sier han.

I HFs faglige prioriteringer for 2008 står det at fakultetets utdanningstilbud må bli bedre til å betjene skolen, offentlig administrasjon og forvaltning, og det private næringslivet. For å få til dette skriver fakultetet at de ønsker å prioritere språk- og kommunikasjonsferdigheter som et av sine fire viktigste satsningsområder.

Nå har HF nedsatt en arbeidsgruppe for å sikre kvalitet og kontinuitet i fremtiden for de mindre språkfagene med lite ressurser.