Tvinges til å motta telefonkatalog

Studentbyene i Oslo flyter over av ubrukte telefonkataloger, ifølge Arve Grimsmo, driftsleder for Studentboligene ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

– Vi vet av erfaring at 90 til 95 prosent av katalogene ikke hentes av beboerne, sier han.

I disse dager kjøres papirversjonen av Telefonkatalogen og Gule sider ut, deriblant også til studentboligene. Ifølge Grimsmo kastes det hvert år flere tusen telefonkataloger med ubrutt forsegling i studentbyene.

Eniro, selskapet som produserer og distribuerer katalogene, har likevel ingen planer om å la praksisen opphøre.

– Telefonkatalogen er en samfunnspålagt tjeneste som blir levert dersom man

ikke har reservert seg, sier Torild Lid Uribarri, informasjonsdirektør i Eniro.

Dette fordrer imidlertid at man har en adresse oppført i Folkeregisteret, hvor reservasjonen knyttes til bostedsadressen studenten står oppgitt under. I tillegg krever det et norsk personnummer.

9 600 kataloger

For internasjonale studenter, som mangler både personnummer og folkeregistrert adresse, er det dermed umulig å foreta en slik reservasjon.

I følge Tom Olstad, leder for Studentboligene ved SiO, utgjør internasjonale studenter per 7. februar i år 31 prosent av det samlede beboerantallet i SiOs studentboliger, noe som tilsvarer rundt 1800 beboere. Dette betyr at det i teorien er rundt 3600 kataloger man ikke blir kvitt, da et eksemplar av både hvite og gule sider distribueres per hybel.

Legger man i tillegg til at det fremdeles er totalt umulig, også for nordmenn, å reservere seg mot lokalvarianten av Telefonkatalogen i storbyene, «Din bydel», blir tallet nærmere 9600 kataloger man ikke kan reservere seg mot, bare i studentbyene i Oslo.

I følge Sverre Stakkestad i Naturvernforbundet fører dette til unødvendige miljøbelastninger. Han mener problemet hadde blitt løst dersom man hadde innført en «ja takk»-ordning, hvor studentene selv hadde kunnet gå inn og takke ja til å motta Telefonkatalogen.

– Slik det er i dag må man aktivt reserve seg. Det sier seg selv at man ikke kan få 6 000 studenter til å gjøre dette, sier han.

Få brukere

I en undersøkelse offentliggjort i fjor av markedsanalyseinstituttet Norsk respons, oppga kun seks prosent av de spurte under tretti år at de brukte telefonkatalogen på papir sist gang de slo opp et telefonnummer. I samme segment opplyste 64 prosent at de i stedet brukte telefonkatalogen på nett.

Farshad Tami, president for International Student’s Union (ISU) i Norge, opplyser at han personlig bruker telefonkatalogen på nett, og mener at det er viktig at internasjonale studenter skal ha samme rett til å nekte å motta papirkatalogene.

– Hvis disse telefonkatalogene likevel skal kastes i søpla, er det bortkastet papir, sier han.

Renate Morken, informasjonskonsulent i Eniro, sier at reservasjonsrett for utenlandske beboere er noe Eniro tar tak i og vil jobbe med å få på plass før neste års distribusjon.

Ingen avtale med SiO

Hun understreker at det inngås individuelle avtaler med studentbyene om hvilket antall kataloger som skal leveres. I Oslo vil man komme tilbake et par uker etter distribusjonen og ta med seg kataloger som ligger uavhentet.

Tom Olstad er på sin side ikke kjent med en slik avtale.

– Vi har ingen avtale med Eniro om dette, som jeg kjenner til. Eniro har distribusjonsansvaret, men i praksis er det dugnadskorps fra diverse idrettslag og lignende som står for leveringen. Disse har nok ingen oversikt over hvor de skal levere, men foretar en mer skjønnsmessig vurdering i forhold til hvilket antall de legger igjen, sier han.