TROR JOBBEN ØDELEGGER: Heine Skipenes tror mange studenter må jobbe for mye ved siden av studiene.

– Jobben ødelegger for studiene

I underkant av 40 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo klarer å henge med på et fulltidsstudium.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er jo vanvittig få, sier leder i Studentparlamentet, Heine Skipenes.

Av programstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) var det i 2006 28,7 prosent som tok et fullt studieår, tilsvarende 60 studiepoeng, mens 10,8 prosent tok mer. Blant enkeltemnestudentene var det kun 12 prosent som tok 60 studiepoeng eller mer. Tallene gjelder for studenter som var oppmeldt til eksamener ved UiO i hele 2006, både vår- og høstsemesteret. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser også at det på landsbasis kun var 62,9 prosent som fullførte bachelorgraden sin på normert tid i 2006. For masterstudenter var tallet 45,1 prosent.

Skipenes synes de lave tallene er merkelige.

– Det kan se ut som det ikke legges godt nok til rette for heltidsstudenten, sier han.

Trenger bakgrunnsinformasjon

Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, mener det kan være ulike grunner til at så mange studenter tar færre poeng enn normert.

– Det kan for eksempel være studenter som begynner på et program, men kun ønsker å ta noen av emnene. Det kan også være studenter som jobber ved siden av, eller som i utgangspunktet har ambisjoner om å ta et fullt studium, men ombestemmer seg underveis, sier hun.

Bakken forteller at UiO jobber for å få flere studenter til å fullføre på normert tid.

– Vi forsøker å gi studentene nok informasjon før de begynner, så de velger rett studium. Mange finner ut at de vil bytte underveis, noe som er kostnadskrevende for både studenten og universitetet. Etter kvalitetsreformen har vi også bedre oppfølging av enkeltstudenten, men spørsmålet er om dette er bra nok, sier hun.

Ifølge Bakken skal UiO foreta en analyse i 2008, som skal hjelpe å forklare grunnen til at så mange studenter sliter med å følge den normerte studieprogresjonen.

– Vi skal gjennomføre en studieløpsanalyse på individnivå, som vil vise hvorfor folk fullfører graden, blir forsinket eller faller fra. Dette vil gjøre det lettere å se hvor vi bør sette inn tiltak. For å kunne spisse tiltakene må vi ha mer bakgrunnsinformasjon, sier Bakken.

Jobben ødelegger

MOT STRØMMEN: Siri Haugen tar 50 studiepoeng på ett semester.

Siri Haugen går tredjeåret på kultur- og idéstudier. Hun tar 50 studiepoeng denne høsten, og er en av de 10,8 prosentene på programstudier som tar mer enn 60 studiepoeng i året.

– Jeg tar ekstrafagene mest for gøy, forteller hun.

Haugen tror grunnen til at så mange studenter tar færre poeng enn normert er at de prioriterer jobb.

– Mange har arbeidsgivere som får dem til å jobbe mer enn de kanskje har tid til, sier hun.

Også Skipenes tror deltidsarbeid kan ødelegge for mange studenter.

– Jeg har selv måttet jobbe masse ved siden av studiene, og jeg tror det er svært mange som har det sånn. Det kan fort gå både helger og ettermiddager, sier han.

DROPPET UT: Hedda Fossum Moen fikk ikke tid til å ta 30 studiepoeng i høst.

Dette har Hedda Fossum Moen merket. Hun går på bachelor i spansk, og tar 20 studiepoeng denne høsten.

– Jeg var egentlig oppmeldt til 30, men det ene faget ble for vanskelig. Jeg kunne nok klart faget hvis jeg hadde brukt mer tid på det, men det gikk ikke når jeg jobber så mye, sier hun.

Må ha bedre veiledning

– Gjennomsnittlig tas det flere studiepoeng i året enn før. Samtidig er det mer arbeid med studiene enn tidligere, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Langerød.

Han mener UiO kan bli bedre på veiledning.

– Med bedre studie- og karriereveiledning og flere oppfølgingstiltak kan man øke antallet heltidsstudenter, sier han.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Jens Revold, mener tallene vitner om at det må bli satt av mer ressurser til høyere utdanning.

– Dette er ikke godt nok, sier han, men understreker samtidig at studieprogresjonen er bedre i dag enn før kvalitetsreformen, selv om den ikke har økt like mye som ønsket.

– Men det vil ikke i 2008-budsjettet bli noen økning i studiestøtten, utover prisvekstreguleringen, slik det ser ut nå, sier Revold.

  • Tallene kommer fra UiO, og er tatt fra et representativt utvalg av 20 948 studenter, hvorav 1862 er enkeltemnestudenter, og 19 087 er studenter på bachelor- eller masterprogram.
  • Tallene gjelder kun for studenter som var oppmelt til eksamen både vår- og høstsemesteret 2006.
  • Kun reell studieprogresjon er innbefattet i tallene, altså er stryk og manglende oppmøte på eksamen ikke tatt med.
  • Til sammen tok 37 prosent av UiOs studenter 60 studiepoeng eller mer i 2006.
Powered by Labrador CMS