Regjeringen i utdanningskrise

• Etter fire år i opposisjon, og fire år med kritikk av Kristin Clemet og hennes utdanningspolitikk, skulle de rødgrønne kameratene ta et tak for høyere utdanning og forskning.

• Halvveis inn i stortingsperioden har kjernevelgere blitt til et kritisk hylekor, og akademia krever Djupedals hode på et fat. Hva gikk galt?

Elisabeth Bakke er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitet i Oslo (UiO), og tidligere informasjonssjef i Senterpartiet (Sp). Hun er skuffet over bevilgningene til høyere utdanning og forskning.

– Jeg hadde håpet at det skulle bli ført en mer fornuftig politikk. Det nytter ikke å komme med knapper og glansbilder, sier hun.

Misnøyen deles av Sosialistisk Venstreparti (SV) -medlem og professor ved Økonomisk institutt ved UiO, Atle Seierstad.

– Jeg er overrasket over at satsingen har vært såpass moderat. Generelt kan jeg si at regjeringen hadde gitt inntrykk av en mer positiv holdning til forskning, sier han.

Frank Aarebrot, valgforsker ved Universitetet i Bergen og medlem av Arbeiderpartiet (Ap), er veldig overrasket.

– Dette er en uforståelig politikk, sier han, og uttrykker særlig misnøye med at universitetene og høgskolene fikk et kutt på én prosent av basisbevilgningen i fjor, samt at det ikke er opprettet nye stipendiatstillinger.

– Når SV fører en slik politikk er det som om Arbeiderpartiet hadde fjernet skattefradraget på fagforeningskontingenten, sier han, og påpeker at SV svikter og fremmedgjør sine egne kjernevelgere.

– SV representerer i stor grad universitetsutdannede. Det er vel og bra med barnehager, men fireåringer har ikke stemmerett. Det har derimot stipendiater, sier han.

Fokus mot finansministeren

Studentpolitikere, fagforeningsledere, tillitsvalgte i akademia og partikollega Olav Gunnar Ballo krever offentlig at Djupedal må gå av, og at flere penger kommer på bordet.

– Politikken er naturligvis hele regjeringen ansvarlig for, men det hjelper jo ikke å ha en inkompetent minister, sier Bakke.

Aarebrot vil derimot vekk fra personfokuset rundt Djupedal, og retter skytset mot finansminister Kristin Halvorsen.

– Halvorsen er finansminister og partileder. Der Djupedal har fått penger, har han fått til mye, og jeg nekter å tro at Kunnskapsdepartementet har kjempet for et kutt, sier han.

– Ikke i pose og sekk

Flere sentralt plasserte kilder i de rødgrønne partiene uttrykker frustrasjon over situasjonen, men påpeker at det har vært lite handlingsrom ettersom stortingsvedtakene om makspris for barnehager og Kunnskapsløftet i skolen skulle finansieres.

– Dersom barnehageløftet ikke hadde blitt gjennomført, måtte Kristin Halvorsen gått av. Dersom Kunnskapsløftet i skolen ikke hadde blitt gjennomført, måtte Øystein Djupedal gått av, sier en kilde på Stortinget til Universitas.

– Man kan ikke få både i pose og sekk. Det har vært viktig for regjeringen å satse på barnehager og skolen, sier Inger S. Enger, stortingsrepresentant for Sp i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF).

Komitékollega fra SV, Lena Jensen, mener forskning og høyere utdanning har vært høyt prioritert, og viser blant annet til en økning i årets forskningsbudsjett på 2,4 milliarder.

– Vi er fornøyd med å ha oppnådd en så sterk realøkning, men vi har lagt opp enda høyere ambisjoner i tiden fremover, sier hun.

Flere kilder i både SV og Ap er forundret over at de påplusninger som kom i fjorårets budsjett ikke har blitt flagget tydeligere. Økningene til studiefinansiering og forskning er blitt underkommunisert, og har druknet i fokuset på urealiserte løfter. Jensen vil likevel ikke si noe mer konkret om Soria Moria-løftene enn at de har to år igjen på å realisere dem. Enger er mer på offensiven.

– Hittil har man satset på andre punkter i Soria Moria, men forskning og høyere utdanning må nå stå for tur. Det blir veldig viktig resten av stortingsperioden, sier hun.

Veien videre

Fredagens budsjett vil gi svar på om en prioritering av høyere utdanning og forskning kommer før heller enn siden.

Bakke er ikke spesielt optimistisk

– Det er mye i Soria Moria-erklæringen som koster penger. Men det er et problem at ingen i departementet har et sterkt fokus på høyere utdanning og forskning, sier hun.

Aarebrot er dyster på vegne av SV, som han mener bærer hele ansvaret for urealiserte løfter til sektoren.

– Vi må få noen konkrete løfter for hva som skal gjennomføres, slik de har gitt til skolene og barnehagene, sier Aarebrot, som omtaler dagens politikk som en «tabbe».

– SV legger grunnlaget for et ordentlig katastrofevalg om to år.

– Felles ansvar

Finansminister Kristin Halvorsen er ikke villig til å påta seg hele ansvaret for situasjonen som har oppstått.

– Aarebrot tar feil hvis han tror at Finansdepartementet dikterer budsjettet.

– Fraskriver du deg ansvaret?

– Nei, jeg understreker at det er et felles ansvar. Jeg har selv gått runder i SV om behovet for å reise høyere utdanning. Det er Regjeringen som kollegium som må ta ansvaret for den totale profilen, og alle de tre partiene pluss partilederne står ansvarlige, sier Halvorsen, men antyder en kursendring.

– Det er en felles erkjennelse at høyere utdanning må prioriteres høyere, sier hun.

– Angrer du på prioriteringene som har blitt gjort?

– Heldigvis har vi nå mulighet til å gjøre noe annet fremover. Men budsjettet fra 2008 har vi jobbet med siden mars, påpeker Halvorsen, og heller dermed kaldt vann i blodet på de som ser frem til fredagens statsbudsjett med store forhåpninger.

Aarebrot har liten sans for Halvorsens uttalelser om at stortingsgruppen må bære deler av ansvaret.

– Det finnes to typer ministere: De som styrer sitt departement, og de som blir styrt av sitt departement, sier han.