Fornøyde NIH-studenter

En fersk undersøkelse av læringsmiljøet ved Norges idrettshøgskole (NIH) viser at studentene stort sett er fornøyde med skolen. Undersøkelsen viser at 95 prosent ville valgt å gå på NIH på nytt.

– Ut fra undersøkelsen leser jeg at studentene er godt fornøyde med å studere på NIH. Den viser at det er kort vei mellom studenter og ansatte, sier rektor Sigmund Loland, som også roser studentene.

Mangelfull kommunikasjon

Men studentene er likevel ikke fornøyd med alt. 74 prosent gir karakter C og lavere på studieavdelingen, og det er åpningstiden som gjør flest studenter misfornøyd.

– Det meste går på tilgjengelighet og mangelfull kommunikasjon. Hva mange av studentene ikke vet, er at de har mulighet til å gjøre avtaler om veiledning via e-post, sier Øystein Bråthen, leder i studentstyret på NIH.

Han sier studentstyret nå har tatt initiativ for å forhandle med ledelsen om studieavdelingens rolle og den tjenesten de tilbyr, deriblant åpningstidene.

– Med denne undersøkelsen har vi litt mer å slå i bordet med i forhold til ledelsen. Samtidig vil jeg jo rose ledelsen for å ha kommet oss i møte i kjølvannet av undersøkelsen.

Forstår elevene

Studiesjef ved NIH, Hanne Krogh, skjønner at studentene synes dagens ekspedisjonstid på to timer om dagen, mellom kl.12 og 14, er for lite.

– Det er slett ikke første gang studentene bemerker dette. Våre studenter har mye undervisning, og kun en halv time lunsjpause. At de ikke ønsker å bruke hele denne på å stå i kø, har jeg veldig stor forståelse for.

Loland forteller at ledelsen er klar over at mange studenter ønsker en mer tilgjengelig studieavdeling. Han ønsker at studentene og ledelsen nå kan jobbe fram en tilfredsstillende løsning i fellesskap.

– Problemene med studieavdelingens lave grad av tilgjengelighet er delvis et

ressursproblem, delvis et problem som henger sammen med kvalitetsreformen og den økende pågangen som kom i kjølvannet av den. Én mulig løsning kan være å utvide åpningstiden, eller legge den til andre tidspunkter på dagen.

– Tas på alvor

I undersøkelsen kommer det også fram at 27 prosent mener at studier på NIH kan utløse misnøye med egen kropp. Åtte prosent svarer at de har eller har hatt spiseforstyrrelser.

– Vi velger å tolke det som et uttrykk for det som står i formuleringen, nemlig at det kan utløse misnøye med egen kropp. Vi er en skole med mye unge mennesker, som fokuserer mye på ernæring og trening, og føler ikke at dette tallet er unaturlig høyt, sier Aasen Øderud.

Heller ikke Loland er bekymret, men sier tallene må følges nøye.

– Det er et tall man skal ta på alvor, og det gjør vi også. Blant annet har vi

fagekspertise når det gjelder forstyrret kroppsbilde, sier Loland.

Kloakkstank

Bare 24 prosent har gitt luftkvaliteten karakter A eller B. Svært mange har kommentert kloakklukt som siver inn i UF-bygget.

– Det er et i grunnen ganske latterlig problem, sier Tore Aasen Øderud, studentstyrerepresentant og også leder i Læringsmiljøutvalget (LMU) på NIH.

Han forklarer at ryktene sier at bygningen ble oppført med kloakkrenseanlegget for nært luftinntaket.

– Det kan være ganske ubehagelig når man kommer inn om morgenen, trøtt og uopplagt, og så stinker det i hele rommet.

Loland blir lettere beskjemmet når han blir minnet på det til stadighet tilbakevendende problemet.

– Uff, ja. Vi har hatt folk til å prøve å utbedre det, men de har ikke lyktes, og vi har derfor fortsatt problemer med at det av og til siver inn vond lukt i UF-bygget. Vi er nødt til å få gjort noe, selv om det ikke er noe kjempeproblem, sier han.