Tynn språkkunnskap

Etter at kvalitetsreformen ble innført har grunnfagene i Arabisk, Hebraisk, Persisk og Tyrkisk blitt delt opp i korte moduler. Opptil 50 prosent av studentene avlegger eksamen i disse fagene som enkeltemner, uten intensjon om videre fordypning.

Førsteamanuensis i Persisk Finn Thiesen synes ikke at det er udelt positivt at man kan få godkjent 20 studiepoeng språkfag som en del av en bachelorgrad.

– Slik det er nå, utdanner vi mange studenter på lavt nivå som ikke er i stand til å bruke språkkunnskapen i det praktiske liv, sier han.

Ifølge Thiesen kommer man ikke særlig langt uten forkunnskaper med bare tjue studiepoeng i språk av den vanskelighetsgrad som tilbys ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.

– Ikke anvendbart

Førsteamanuensis i Arabisk Gunvor Mejdell er enig med Thiesen i karakteristikken av introduksjonskurset i språkfagene.

– Verdien av å ta bare 20 studiepoeng er veldig begrenset. Arabisk 1110 gir en innføring i den grunnleggende strukturen i språket. Studentene lærer alfabetet og kan danne enkle setninger, men de vil ikke oppnå ferdigheter til å lese og forstå Arabisk språklige kilder.

Tor Egil Førland, prodekan ved HF-fakultetet, understreker at studenter som velger å ta bare tjue studiepoeng språkfag kommer sist i køen i opptaket.

– Det er klart at man ikke lærer vanskelige språk ved å ta bare 20 studiepoeng. Det er likevel et stykke derfra til å forby studenter å ta tjue poengs emner hvis de ønsker det. Vi anbefaler heller studentene å ta 40- eller 80-grupper i språk. Hvis de velger noe annet, må de selv vurdere det faglige utbyttet, sier han.

Avis og ordbok

Peder Klevan (22) har påbegynt bachelor i Midtøsten- og Nord-Afrika-kunnskap og har planer om å fylle graden med 80 poeng arabisk språk.

– Mitt inntrykk er at man må ha studert i to år før man har grunnlag for å bruke språket. Etter ett år skal man visstnok være i stand til å lese aviser ved hjelp av en ordbok, sier Klevan.