Refser reformen

Første rapport fra forskergruppen som er satt til å evaluere kvalitetsreformen er nå på plass. Foreløpig er bare vurderingene til de fagansatte – forskere og forelesere – kartlagt, i det som er et stort samarbeidsprosjekt mellom NIFU STEP og Rokkansenteret i Bergen. Prosjektleder Svein Michelsen ved Rokkansenteret forteller at det også er gjennomført en større studentsurvey, i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Analysene fra denne offentliggjøres til sommeren.

Nivåsenking

Kvalitetsreformen anses primært som en effektiviserings- og styringsreform, som i følge rapporten har bidratt til å senke nivået på norsk høyere utdanning. Rapporten viser blant annet at:

• Et klart flertall mener både bachelor- og mastergradene har medført en nivåsenking i forhold til cand.mag og hovedfag.

• Under en tredjedel anser reformen som pedagogisk motivert.

• 93 prosent av de universitetsansatte mener reformen har ført til mindre tid til forskning.

Et annet interessant funn er at de fagansatte har en lunken holdning til studentutveksling. I kapittelet om internasjonalisering slås det fast at verken førsteamanuenser, professorer eller høgskolelektorer tror studentutveksling har noen relevans for kvaliteten på eget fagområde. Forskerutveksling er de derimot positive til.

– Dette er ganske oppsiktsvekkende, tatt i betraktning den store vekt som er blitt tillagt studentutveksling og internasjonalisering som kvalitetsstrategier per se, mener Michelsen.

Ubegrunnet frykt

De fagansatte frykter dessuten en tendens til nedgang i strykprosent som følge av at universiteter og høgskoler bare får midler dersom studentene ikke stryker. Dette er en frykt som ifølge rapporten ikke har rot i virkeligheten. Det er nemlig ikke mulig å finne noen signifikant nedgang i strykprosenten som følge av reformen, viser tall fra Database for høyere utdanning (DBH).

Imidlertid kan det være verdt å notere at de fleste frykter det vil bli en lavere terskel for bestått i andre fagmiljøer, men i mindre grad i eget, og enda færre tror de selv vil la de nye incentivene påvirke sin egen sensurpraksis.