To av tre dropper ut

– Det er fint å gi folk en sjanse. Men det kan være at man gjør folk en bjørnetjeneste ved å slippe dem inn på noe de ikke mestrer. Enten bør man skjerpe kravene til realkompetanse, eller gi disse studentene bedre oppfølging, sier Håvard Helland i forskningsstiftelsen NIFU Step.

Han har laget en rapport om realkompetansestudentene som fikk studieplass høsten 2001. Universitetsstudentene sliter betraktelig:

• 56 prosent er ute av høyere utdanning etter ett år, mot 21 prosent av de med generell kompetanse.
• To av tre har sluttet i løpet av to år.
• Det første året produserer de i snitt tolv studiepoeng færre enn andre studenter.

– Burde ha tatt grep

Det er særlig realkompetansestudenter ved universitetene som kommer til kort. De som studerer ved høgskolene, presterer stort sett som andre studenter.

– Universitetsstudier er teoretisk krevende, og mange har ikke det teoretiske fundamentet som trengs. Det kan hende at universitetsstudier krever noe som studiekompetanse fra videregående hjelper dem å mestre, forklarer Helland.

Han tror universitetenes studieform, med lite personlig oppfølging og store krav til selvdisiplin, kan være veldig krevende for realkompetansestudentene, som ofte ikke har vært skoleelever på flere år.

I 2004 skrev Universitas at en forskningsrapport viste at studenter med realkompetanse hadde lavere studieprogresjon enn andre studenter.

– Hvorfor har ikke UiO tatt noen grep for realkompetansestudenter siden da?

– Det er mulig vi burde ha gjort det. Vi gjorde det ikke fordi vi mente at disse burde få tilstrekkelig oppfølging gjennom kvalitetsreformen. Dette er noe vi antakelig må vurdere nærmere nå, sier studiedirektør ved UiO, Monica Bakken.

– Motivasjon viktigst

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Åge Rosnes, tror ikke det er grunn til å særbehandle studenter med realkompetanse.

– Vi regner med at universitetet ivaretar oppfølging og informasjon til denne studentgruppen, sier Rosnes.

I den rødgrønne regjeringens Soria Moria-erklæring sier regjeringen at de ønsker at generell studiekompetanse også skal omfatte elever med yrkesfaglig videregående skole.

– Er det hensiktmessig når forskning viser at så mange studenter faller fra?

– Vi tror det er veldig viktig at disse får denne anledningen til å øke sin kompetanse. Det som er viktig, er den enkeltes motivasjon, sier Rosnes.

Helland mener hans funn gir grunn til advarsel.

– Siden realkompetansestudentene sliter tyngre enn andre, tror jeg dette kan være uheldig. Det kan være at de hadde hatt nytte av å oppnå studiekompetanse først, for å stå rustet til å klare høyere utdanning, sier han.

:Etterlyser oppfølging

Realkompetansestudent Teemu Paivarinne (29), som leser idéhistorie på andre semester, fikk et tøft møte med Blindern.

– Jeg kom sent i gang og brukte mye tid på å finne en god arbeidsstruktur og riktig studieteknikk. Det gikk ikke så bra på eksamen, forteller han.

Han bestod ikke videregående, men fikk godkjent fotostudier og barnehagejobb som realkompetanse. Paivarinne savner bedre oppfølging fra universitetet.

– Jeg har ikke fått noen oppfølging. Jeg tar bare enkeltemner og har bare fått undervisning på forelesninger. Det hadde vært greit å bli kontaktet, sier han.