Norsk forskning på bunnivå

– Vi sakker akterut i forhold til de andre nordiske landene når det gjelder forskningsmidler. Det må et krafttiltak til for å snu denne trenden, sier Kirsten Wille Maus fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

En ny rapport fra NIFU viser at Norge havner stadig lenger bak de andre nordiske landene.

– Det er for ille at vi ikke finner flere midler til forskning i dette rike landet, sier rektor Kaare Norum.

Han synes det er direkte flaut å representere Norges største utdanningsinstitusjon utad på dette området.

– For eksempel burde norske forskere utveksle erfaringer på tvers av landegrensene, men de har ikke råd til å reise lengre enn til Drøbak, sier Norum.

Dårligst i klassen

Rapporten fra NIFU viser at de totale forsknings- og utdanningsutgiftene (FoU) ligger på 1,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet til OECD, som er på 2,1 prosent. Til sammenligning bruker Finland og Sverige henholdsvis 3,1 og 3,8 prosent av BNP til forskning og utdanning.

I Norge finnes det få foretak som er villige til å satse store ressurser på forskning. Finland har Nokia, som alene bruker 14-15 milliarder kroner på forskning. Til sammenligning bruker vi 20 milliarder totalt i Norge.

Næringslivet svikter

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) mener at situasjonen er svært bekymringsfull.

– Vi har desverre blitt jumbo i Norden, og det kan vi ikke endre over natten. Her må vi satse langsiktig, og vi må satse langs flere akser, sier fagsjef for kompetanse, forskning og utdanning i NHO, Tore Li.

Li skisserer noen tiltak NHO mener kan hjelpe på den uheldige situasjonen.

– Generelt er NHO skeptiske til økt forbruk fra den offentlige sektor, men vi mener absolutt at forskning og utdanning burde få økte midler, sier han.