Studiedekaner uenige i sin tolkning
Fortsatt Gauss-forvirring
Normalfordeling skal komme av seg selv, sier Utdanningsdepartementet.
Utdanningsdepartementet (UFD) har talt: Hele skalaen skal brukes, også på masternivå, C skal være karakteren for en «jevnt god» prestasjon, og studentene skal vurderes opp mot «fagspesifikke kriterier». Kull skal ikke normalfordeles, men UFD forventer at fordelingen over tid skal passe inn i ECTS-kurven: ti prosent topp- og bunnkarakterer, hovedvekt på midten.
Krever klare tall
Førsteamanuensis i Fysikk Arnt Inge Vistnes skal snart gå løs på semesterets sensorarbeid, og synes utspillet fra UFD tåkelegger mer enn det klargjør.
– Det snakkes med to tunger. På den ene side sies det at enkeltprestasjoner skal være utgangspunktet for vurderingen, helt uavhengig. På den andre at studentene skal rangeres innbyrdes. Jeg får ikke tingene til å gå i hop, sier Vistnes.
Han utfordrer departementet til å stadfeste ECTS-systemets prosentfordeling av karakterene som retningslinjer for nasjonal karaktersetting.
– Det blir for naivt å tro at man oppnår en ensartet karaktersetting uten å gi litt tettere føringer, sier Vistnes.
Naturlig fordeling
UFD vil ikke ta til orde for knallhard prosentfordeling av karakterer. De regner med at en klar etablering av C som snittkarakter og bruk av hele karakterskalaen, også på mastergrad, vil føre til at karakterene naturlig fordeler seg selv.
– Men det er en forventning til hva som skal skje, ikke et krav til vurdering på den enkelte eksamen, sier ekspedisjonssjef i UFDs universitets- og høgskoleavdeling Torill Johansson.
– Men når departementet «forventer» noe, vil ikke det være en selvoppfyllende profeti?
– Jeg tror det vil skje naturlig. Ser man på gamle karakterstatistikker ved for eksempel Universitetet i Oslo, ser man at alle nivåer fordeler seg over en forholdsvis jevn kurve. Før flyttet eksempelvis snittkarakteren på HF eller SV fra omtrent 2,5 på lavere grad til 2,3 på hovedfag. Nå regner vi med at snittet vil ligge på C, uavhengig av grad.
Johansson understreker at UFD, til tross for formaninger om å unngå karakterinflasjon og å bruke hele skalaen, mener studenter først og fremst skal vurderes ut fra sine individuelle prestasjoner.
Strammer inn normalfordeling
Studiedekan ved Historisk-filosofisk fakultet Tor Egil Førland tror de nye retningslinjene vil bidra til å få sensorer over fra å tenke i gamle baner til å gå helhjertet inn i det nye karaktersystemet.
– Hvis den måten sensorene tolker karakterkriteriene på, gir utslag som på lang sikt ikke passer med ECTS-fordelingen, betyr dette at enten sensorenes tolkning eller karakterkriteriene selv må revideres.
Fremmer karakterinflasjon
Studiedekan ved det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet Nils Christophersen tror ikke retningslinjene fra UFD er klare nok til å forhindre karakterinflasjon.
– Ånden fra det som kom fra departementet, vil ikke hindre inflasjon. At vi skal nærme oss en normalfordeling uten at det stilles et konkret krav om det, tviler jeg på, sier Christophersen.
Han mener manglende strenghet i utdeling av toppkarakterer er en urettferdig behandling av de beste studentene.
Ingenting nytt
– Jeg ser ikke at det er noe nytt i brevet fra departementet, sier dekan ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet Asbjørn Rødseth.
– Hele karakterskalaen skal brukes, og vi skal unngå inflasjon. Det er vel og bra, men siden karaktersystemet er nytt, må vi etablere utgangspunktet skikkelig først, sier Rødseth.
