Språkvansker

# Dårligere karakterer

En ny undersøkelse utført på syv ulike studieprogrammer viser klare trender: Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn gjør det dårligere og trekker seg oftere fra eksamen enn norske studenter.

Publisert Sist oppdatert

– Hovedtendensen innenfor de syv studieretningene vi har undersøkt, viser at minoritetsstudentene trekker seg oftere fra eksamen enn de norske, og at karakterene er noe lavere, forteller Sharam Alghasi, prosjektleder for Minoriteter i Fokus i Akademia (MiFA).

Det er også store skjevheter når det gjelder valg av studier. Alghasi påpeker at undersøkelsen er utført på et begrenset antall studenter, og at målgruppen har vært vanskelig å identifisere.

– Mange minoritetsungdommer føler at høyere utdannelse er uoppnåelig for dem, og velger kanskje heller å jobbe i butikken til foreldrene, forklarer Alghasi.

Prestisje

Bystyrerepresentant og tidligere leder av Norsk Studentunion Kamil Azhar (Ap) tror en av årsakene til trekkprosenten og de lavere karakterene kan forbindes med de prestisjetunge idealene.

– Det er nok mange som ønsker å begynne på for eksempel Medisin eller Jus, men mangler gode karakterer, og tar småfag for å samle poeng, uten å være motivert. Det er lett å stryke eller trekke seg hvis man ikke er motivert, mener Azhar.

Tradisjonelt velger mange minoritetsungdommer å studere yrkesrettede og prestisjetunge fag som Medisin. Usman Riaz fra Pakistansk Studentsamfunn kjenner til tendensen.

– Fagene er prestisjetunge innad i miljøet, jeg har mistanke om at mange velger studium på grunn av dette, uten at de er klar over hva de sitter igjen med resten av livet. Det er behov for en holdningsendring blant innvandrerne, og jeg tror MiFA er et steg i riktig retning, sier Riaz.

Mange faktorer

Alghasi mener mange faktorer ligger til grunn for tendensene MiFA kartlegger.

– Det er snakk om sosioøkonomiske forhold og kulturelle prioriteringer, for eksempel både språklige og økonomiske barrierer, sier han.

MiFA – Minoriteter i Fokus i Akademia

MiFA-undersøkelsen

– Jeg tror det største problemet for innvandrere er språket, sier Ode Kounkou (24).

Hun studerer kultur og kommunikasjon ved UiO, og kommer opprinnelig fra Kongo. Kounkou har bodd to år i Norge, og medgir at det kan være vanskelig å følge med på forelesninger fordi de foregår på norsk. Hun er kjent med at mange innvandrere tar konservative studievalg.

– Foreldrene vil gjerne at barna skal gjøre det bedre enn dem selv, og de tradisjonelle valgene gir sikre jobber, sier Kounkou.

Selv har hun bare fått støtte fra familien i sitt noe uvanlige studievalg.

  • Toårig prosjekt ved UiO, som fokuserer på minoritetsungdom og høyere utdanning.
  • Arbeider med rekruttering av minoritetsungdom til Universitetet i Oslo (UiO), oppfølging under studieløpet og i arbeidslivet, og utvikling av tverrkulturelle studietilbud.
  • MiFA holder kafé med debatter hver måned, neste gang på SV-kjelleren 22.april.
  • Til sammen 94 studenter med minoritetsbakgrunn er registrert på de syv studieretningene.
  • «Studenter med minoritetsbakgrunn» er definert som studenter med fremmedartede navn. (Prosjektleder Sharam Alghasi innrømmer at dette ikke er en ideell avgrensning, men ettersom det er lovstridig å spørre studenter om etnisk opprinnelse ved semesterregistrering, er det vanskelig å avgrense på annen måte.)
  • Resultatene varierer fra emne til emne – på ett sosiologiemne er strykprosenten for studentene med minoritetsbakgrunn 20 prosentpoeng høyere enn for studenter med norsk bakgrunn, mens et emne på Psykologi viser en omvendt tendens – men den generelle tendensen er at studenter med minoritetsbakgrunn oppnår dårligere resultater enn gjennomsnittet.
Powered by Labrador CMS