Menn får flest toppkarakterer

Tallene viser at dobbelt så mange mannlige som kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo fikk en karakter mellom 1 og 1,5. En del av forklaringen er at det har vært enklere å få toppkarakter ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) enn ved for eksempel Historisk filosofisk fakultet (HF). Ved Mat.nat er det over en halv gang flere kvinner enn menn, noe som har vært med å trekke opp andelen menn med toppkarakter på Universitetet.

Forskjeller innad på fakultetene

Men også innad på fakultetene har menn fått flere toppkarakterer enn kvinner, også når tallene er justert i forhold til andel menn. Det gjelder både ved Juridisk fakultet, HF, Mat.nat. og det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). For eksempel fikk 213 menn på HF 1,7 eller bedre, mot bare 138 kvinner i perioden det er snakk om. Dette til tross for at det studerer betraktelig flere kvinner enn menn ved fakultetet. Tallene viser også at menn skiller seg ut ved å få flere av de aller dårligste karakterene enn kvinnene.

Ved SV kan forskjellen skyldes at det på Samfunnsøkonomi, som inneholder kurs i matte og statistikk, i større grad enn for eksempel sosialantropologi gis svar som er riktige og gale. Blant annet derfor har dette faget hatt større spredning av gode og dårlige karakterer enn «mykere» fag.

– I Samfunnsøkonomi var guttene i klart overtall, cirka 60/40, noe som er en viktig grunn til at flere menn enn kvinner fikk de aller beste karakterene på SV, sier dekan ved SV, Asbjørn Rødseth.

Han mener forskjellene mellom fagene i bruken av karakterskalaen har vært uheldig, men at bruken av bokstavkarakterene fra nå av fører til at forskjellene blir borte.

Prodekan ved HF ser ingen lignende forklaring for karakterforskjellene ved HF.

Kvinner konkurrerer ikke

– Menn har en tendens til å plassere seg på topp og på bunn i prestasjonshierarkier, sier professor Hanne Haavind ved Psykologisk institutt.

– Kvinner fokuserer mer på fellesskap og på å støtte hverandre, mens menn føler det mer naturlig å konkurrere. Kvinner føler seg mer utsatt når de fremhever seg selv på bekostning av andre.

Haavind påpeker videre at karaktersetting ikke er noen vitenskapelig metode for å bedømme individer.

– I de tilfellene hvor kjønnet til kandidaten synes eller skinner gjennom kan det slå negativt ut for kvinner, sier Haavind.

Ifølge Haavind tviler på at biologiske forskjeller ligger til grunn for karakterforskjellene.

Kåre Olav Stensløkken, stipendiat ved Institutt for molekylær biovitenskap, avsluttet hovedfag i Biologi i 2000 med karakteren 1,1. Han tror ikke menn er smartere enn kvinner og at det er grunnen til karakterforskjellene.

– Jeg kjenner i hvert fall ikke til noen slik biologisk forskjell, sier han.

Stensløkken tror han gjorde det bra fordi han hadde en god veileder, og sier det kunne være interessant å se på om veileders kjønn har påvirkning på karakterene til studentene.