UiO's regnskapsføring: Ikke bestått

Riksrevisjonen har avdekket grov feildokumentasjon ved en rekke av Universitetets enheter. I det avsluttende revisjonsbrevet, som var Universitetet i hende 25. august 2003, påpeker Riksrevisjonen flere forhold som har bidratt til at regnskapet ikke ble godkjent.

– Feilaktig samlet underskudd på 94 millioner i en balansepost fra perioden før 1. januar 2001.

– Overvurdering av de to balansepostene «Prosjektfordringer» og «Prosjektgjeld» på 209 millioner.

– Manglende dokumentasjon i lønns- og innkjøpsområder.

I april i år skrev Universitas at Riksrevisjonen hadde avdekket en rekke feil og mangler i Universitetets lønnssystem. Riksrevisjonen og UiO har hatt løpende kontakt gjennom året.

Ifølge ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Jens Gunvaldsen står Universitetet i Oslo (UiO) overfor en del utfordringer.

– Det er viktig at UiO kan presentere et regnskap som er korrekt og pålitelig, sier han.

Universitetsledelsen avdramatiserer det hele.

Slurv

– Dette er ikke en morsom situasjon for oss, men vi dramatiserer ikke innad. Ingen penger er forsvunnet, det dreier seg om lesbarhet og forståelse utenfra, forklarer konstituerende universitetsdirektør Inger Stray Lien.

Universitetet i Oslo (UiO) oppgraderte det økonomiske systemet våren 2002 i samarbeid med landets øvrige universiteter. Det innebar blant annet større frihet i forhold til departementet. Problemene oppsto i forbindelse med systemendringen, ifølge ledelsen.

– Noen miljøer har vært veldig flinke. Andre ødelegger for resten ved å slurve med dokumentasjonen, sier Stray Lien, som ikke vil avsløre hvor synderne befinner seg.

– Hvorfor fikk ikke de ansatte opplæring før det nye systemet ble tatt i bruk?

– Dette er en kontinuerlig prosess, og vi kommer til å måtte bruke tid på opplæring. Det er veldig vanskelig, og jeg tror ikke det vil gå på skinner senere heller, sier Stray Lien.

UiO var det eneste av landets universiteter som ikke fikk godkjent regnskapet. Ledelsen tror det har med størrelsen og kompleksiteten å gjøre.

– Det er ikke fullt så vanskelig for de andre universitetene. Men det er jo litt flaut, innrømmer Stray Lien.

– Press på den enkelte

Ifølge seksjonssjef Hans Mossin skal UiO jobbe mer med informasjon, tilrettelegging, opplæring og rutiner. Likevel vil ikke Universitetet bruke flere ressurser totalt sett.

– Vi kommer derfor til å bruke færre ressurser på andre ting, og fokusere på regnskapet, sier Mossin.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO Live R. Skrindo er kritisk til at de ansatte må bruke enda mer av sin tid til administrasjon.

– Systemet er blitt så komplisert at UiO må drive rovdrift på sine ansatte. Vitenskapelig ansatte og Universitetet som en enhet gjøres stadig til gjenstand for høyere krav om dokumentasjon av alle aktiviteter. Dette gir mindre tid til Universitetets kjerneaktiviteter og legger ofte utilbørlig press på den enkelte, sier Skrindo.

Universitetsledelsen har forståelse for Forskerforbundets bekymring.

– Det er likevel ikke aktuelt å sentralisere regnskapet, for vi trenger lokalkunnskapen til enhetene. Men vi vurderer om vi skal ha mer sentral kontroll, sier Inger Stray Lien.

Den manglende godkjenningen av regnskapet vil bli fulgt opp av departementet og Riksrevisjonen.

– Den store eksamenen blir regnskapet for 2003, sier Stray Lien.