Krever milliarder til genforskning

– Vi trenger minst 300 millioner kroner hvert år i fem til ti år, sier Norum.

På tirsdag møtte han Jens Stoltenberg for å presentere en nasjonal plan for funksjonell genomforskning (FUGE). Planen innebærer en norsk satsning på gen- og bioteknologi.

Småpenger

FUGE-prosjektet startet med forskere ved Universitetet i Oslo, men ble etter hvert en regional satsning på rektor Norums initiativ. Til slutt ble planen landsomfattende og inkluderer nå alle landets universiteter og høgskoler.

– Det ville være uklokt av regjeringen å ikke gå inn for dette når hele forsknings-Norge står samlet, sier Norum.

– Dette er et internasjonalt felt det satses milliarder på. Sverige tilfører 1.2 milliarder kroner ekstra de neste fem årene, mens Irland bruker fem milliarder kroner på funksjonell genomforskning, sier Tore Ellingsen, rådgiver i seksjon for forskningsadministrasjon.

Han påpeker at dette er et minimum for å henge med i internasjonal forskningssammenheng og at det uansett er småpenger i forhold til summer på mange ti-talls milliarder kroner som USA og Japan investerer.

Friske midler

Norum forventer ikke noe umiddelbart resultat etter møtet med Stoltenberg.

– Vi ville med vilje legge frem forslaget slik at Jens kan ha det med seg på sin første budsjettkonferanse, sier Norum.

Han håper at FUGE-planen kommer inn i budsjettforhandlingene slik at det vil foreligge penger i 2002-budsjettet. Det var ikke aktuelt å finansiere planen med penger fra Norges forskningsråd.

– Det ville vært umulig å innpasse dette i våre ordinære budsjetter, sier Christian Hambro, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Hambro presiserer at det heller ikke er meningen at pengene skal hentes fra avkastningen til forskningsfondene, men at de skal komme som friske midler fra regjeringen.

– Regjeringen har gått inn for å trappe opp norsk forskning til et OECD-nivå. Da vil FUGE være en nødvendig og prioritert del av en slik opptrapping, sier Hambro.