Får ikke prioritere mødre

– Denne arbeidsformen passer best for en som er singel og uten barn. Det er viktig å vite at barna har det bra for å kunne konsentrere seg om jobben, sier Kjersti Narud, og tar Ingeborg (5) opp på armen.

Som klinisk stipendiat ved instituttgruppe for psykiatri ved Aker universitetssykehus har hun lange arbeidsdager. Og hun er sikker på at den ledige plassen som dukket opp i 1999 ikke ville tilfalt den da ett år gamle datteren hennes hvis ikke hun selv var kvinne.

Underordnet likestilling

Torsdag i forrige uke kom beslutningen fra Likestillingsombudet om at Universitetet i Oslo (UiO) ikke lenger får prioritere kvinnelige søkere til plasser i Universitetets barnehage, et virkemiddel som har blitt brukt siden januar 1996 for å øke kvinneandelen i toppsjiktet. Ombudet mener fortrinnet er i strid med et mer overordnet mål innen likestilling – at mødre og fedre bør være like viktige omsorgspersoner for sine barn.

– Man kan tolke Universitetet dit hen at det ikke er så farlig om de mannlige ansatte får barnehageplasser til sine barn, fordi barnas mødre må kunne stille opp og ta seg av barna, heter det i begrunnelsen undertegnet likestillingsombud Kristin Mile.

Styresak

Likestillingsrådgiver ved UiO Lise Christensen forteller at det ikke er avgjort om man bare skal ta beslutningen til følge eller om den skal påklages. Hun sier hun har forståelse for ombudets argumenter.

– På den annen side vet vi at det særlig er kvinner som blir belastet med barnepass i den perioden hvor man kvalifiserer seg til faste stillinger, sier hun.

Narud er enig.

– Fakta er at kvinner er underrepresentert i ledende stillinger. Vil man oppnå likestilling, må man legge ting til rette.