Seminarledere: – Studentlærere som supplement er supert, men vi bør ikke erstatte annen undervisning, mener hovedfagsstudentene Henrik Borchgrevink og Ingvild Almås.

Satser på studentlærere

Rektor Arild Underdal håper studentene selv kan sørge for en del av den økte oppfølgingen kvalitetsreformen krever.

Publisert Sist oppdatert

UTDANNINGSREFORMEN

Tettere kontakt mellom lærer og student er sentralt i kvalitetsreformen. Men til dette trengs færre studenter per lærer enn ved de klassiske auditorieforelesningene. Universitetets hodepine er at dette krever flere vitenskapelig ansatte eller færre studenter. Nå har rektor Arild Underdal kommet opp med et løsningsforslag:

– Studenter på høyere grad kan ta noe av den økte undervisningsbyrden som følger med reformen, foreslår han.

Masterlærere

Alt i dag leder hovedfagsstudenter seminarer på lavere grad. Underdal ser for seg at dette kan utvides. Han mener studentene kan lede grupper og øvelser og rette oppgaver som ikke skal telle i karakteren.

– Men har disse studentene den nødvendige pedagogiske kompetansen og det faglige grunnlaget som kan gi kvalitet?

– De fleste har ingen pedagogisk opplæring, men erfaringen er likevel at det ofte fungerer bra. Faglig må de selvfølgelig stå under veiledning av vitenskapelig ansatte, sier rektor.

Koster mindre – gir mer

– Er mer bruk av studentlærere en av tingene departementet mener skal til for få ned prislappen på reformen?

– Uansett om universitetene får hver eneste krone de ønsker seg til reformen, vil det være dumt om de ikke benytter seg av den ressursen høyeregradsstudenter er, sier statssekretær i Utdanningsdepartementet Bjørn Haugstad.

Han mener høyeregradsstudentene vil ha bedre grunnlag for å sette seg inn i problemene til laveregradsstudenter enn de vitenskapelig ansatte, og regner med at institusjonene selv sørger for kvalitetssikring av studentlærene.

Vil kurse studentene

– Jeg ser ikke på dette som en nødløsning for å gjøre en reform billig, men mer som et bidrag til bedre kvalitet på læring, både for de studentene som får undervising og de som underviser, sier Gunnar Handal.

Handal er professor i pedagogikk og lærer på kursene i pedagogikk for ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han ønsker seg imidlertid bedre kvalitetssikring av studentlærerne. Ved NTNU kan studentene velge å ta et kurs i «pedagogisk ledelse» som gir studiepoeng og kvalifiserer dem til å lede studentgrupper på lavere grad. Handal ønsker seg lignende kurs med studiepoeng ved UiO, men mener ikke dette bør være et krav for å bli seminarleder.

Vil supplere, ikke erstatte

– Studentlærere som supplement er supert, men vi bør ikke erstatte annen undervisning, mener Henrik Borchgrevink og Ingvild Almås.

De er hovedfagsstudenter og seminarledere i samfunnsøkonomi.

– Jeg tror det er en styrke ved Universitetet at de som forsker også underviser på lavere grad, sier Almås.

Dette semesteret har de tre ledet en ny type seminar med mer kollokviepreg. De opplever at studentene som deltar er mer aktive enn på tradisjonelle oppgavefokuserte seminarer, og er positive til mer slik undervisning.

– Men det er ingen kontroll på om vi gjør en pedagogisk god jobb. Bortsett fra evalueringsskjemaene fra studentene, og det er jo ikke all verden, sier Borchgrevink

Vekttall i pedagogisk veiledning, slik en har på NTNU, frister likevel ikke. De to hovedfagsstudentene ønsker seg i stedet at en av de vitenskapelig ansatte på faget hadde besøkt et seminar og gitt tilbakemelding etterpå.

Powered by Labrador CMS