Likestilling

– Dette bekrefter at norsk toppforskningen fremdeles er en mannsbastion, sier Magnus Worren, leder for Studentparlamentets utdannings og forskningsgruppe.

De 13 lederne for den nasjonale storsatsningen Sentre for fremragende forskning (SFF) er alle menn. Sentrene ble utpekt av Norges forskningsråd i juni, med tittelen følger både penger og prestisje Blant de 40 forskningsmiljøene i finalerunden var det bare ett med kvinnelig leder.

Urettferdige fagfolk

– Erfaringen med SFF viser at radikal kjønnskvotering trengs, og at Universitetet må opprette flere øremerkede professorater for kvinner enn de har i dag, sier Magnus Worren. Han har ledet arbeidet med Studentparlamentets likestilingspolitiske plattform. Plattformen ble vedtatt i forrige uke, og der inngår både radikal kjønnskvotering og øremerkede stillinger.

– Universitetet ser ikke at den faglige vurderingen kan være urettferdig siden kriteriene er blitt til i et mannsdominert miljø, sier Worren.

Han viser til en undersøkelse i Sverige som viser at kvinner må publisere 2,5 ganger så mye som menn for å vurderes som like gode.

Rektor ser problemet

Også rektor Arild Underdal mener mannsdominansen blant lederne og søkerne for SFF er påfallende skjev. Han tror ikke at det kan forklares bare med manglende vilje hos kvinner til å satse på forskning.

– Mange kvinner jobber veldig hardt. Og de kvinnene som er aktuelle som ledere for slike forskergrupper er i en livsfase der det burde være mulig, en er ferdig med småbarnsfasen, sier Underdal.

Universitetsledelsen blandet seg ikke inn i kjønnsfordelingen i forskergruppene som søkte om å bli SFF. Det vil Underdal heller ikke gjøre neste gang en får sjansen til å søke om SFF.

– Vi vil ikke gripe inn når fagmiljøene har bestemt seg for en leder. Men i prosessen som leder frem vil vi jo prøve å legge litt ekstra arbeid i trekke frem kvinner.

Kvinneandelen blant norske professorer er på 13 prosent, ved UiO er den på 18 prosent

En ny rapport fra Norges forskningsråd slår fast at det er krefter innen akademia selv som fører til at kvinner ikke når frem

Færre kvinnelige enn mannlige studenter opplever at veilederen deres introduserer dem til vitenskapelige miljøer (Rogg 1999)

Kvinner må publisere 2,5 ganger så mye som menn for å bli vurdert som like gode av det Medisinske forskningsrådet i Sverige (Wennerås og Wold 1996)