Halvparten av de nye studentene forsvinner

Omlag halvparten av de ferske studentene som nå virrer rundt på Universitetsplassen forlater Universitetet innen neste høst.

Blant studentene som startet ved Universitetet i Oslo (UiO) høsten 1997 ser bevegelsene slik ut:

54 prosent fortsatte ved UiO neste høst

25,5 prosent sluttet å studere

12,6 prosent gikk over til en høgskole

7,8 prosent startet ved et annet universitet eller vitenskapelig høgskole

I 1997/1998 mistet UiO 438 førsteårsstudenter til andre universiteter og høgskoler. 152 førsteårsstudenter kom fra andre universiteter og høgskoler til UiO.

– Undervisningen var en vits.

– Blindern virket stort, uoversiktlig og byråkratisk. Undervisningen jeg fikk på forberedende var forferdelig, sier Kristin Vegerstøl (22).

Etter å ha gjennomført ex.fac. ved UiO med godt resultat i fjor høst, hoppet Vegerstøl over til sykepleieutdanning ved Menighetssøsterhjemmet etter jul. Egentlig hadde hun planlagt å studere psykologi, men hun ble fort lei av forelesninger med 500 studenter og mikrofoner som ikke virket. Nå går hun i en klasse med 40 elever som har to lærere og fem timers undervisning hver dag.

– En kamerat av meg spurte en ansatt ved SV–infosenter om hvor Kristine Bonnevies hus var. Svaret han fikk var: Har du sjekket www.uio.no? Håpløst, sier Vegerstøl.

[http://universitas.uio.no/kontakt.shtml](http://universitas.uio.no/kontakt.shtml)" target="_blank"[http://universitas.uio.no/kontakt.shtml/a](http://universitas.uio.no/kontakt.shtml/a)">Marianne Johansen

– Dette er alt for mange. Antallet som forlater Universitetet i Oslo er større enn jeg var klar over, sier rektor Arild Underdal.

46 prosent av studentene som begynte på Universitetet i Oslo (UiO) høsten 1997 forlot UiO innen et år. Det viser en ny undersøkelse utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). De fleste av studentene som hoppet av, sluttet å studere. Men omlag 20 prosent av studentene som begynte å studere ved UiO fortsatte studiene ved et annet universitet eller høgskole året etter.

– Det er grunn til å tro at situasjonen er den samme i dag, sier forskeren som har gjennomført undersøkelsen, Per O. Aamodt.

Fortsatt sparebluss

– De ferskeste studentene møter den mest anonymiserte og fremmedgjorte måten å studere på. De får et negativt førsteinntrykk av Universitetet, sier Aamodt.

Rektor Arild Underdal tror i likhet med Aamodt at mye masseundervisning første semester er en av de viktigste årsakene til at mange studenter skremmes vekk etter bare et år. Omtrent halvparten av studentene som byttet til en høgskole eller avbrøt utdanningen, hadde ikke fullført ex.phil.

Underdal håper at innføringen av utdanningsreformen neste høst vil bedre forholdene for ferske studenter, men understreker at forutsetningen for at det skal skje, er nok penger fra myndighetene.

– Jeg er absolutt ikke sikker på at vi vil få de bevilgningene vi trenger for å kunne gjennomføre reformen. Jeg tviler ikke på at politikerne var oppriktige da reformen ble vedtatt, men ingen finansminister kan finne dekning for alle planene. Resultatet kan bli en reform på sparebluss der tilbudet til studentene blir dårligere, sier han.

Dårlig informasjon

– Har informasjonen til kommende studenter vært god nok når halvparten slutter etter bare et år?

– Det kan være at de ikke har blitt opplyst godt nok om at dette er et universitet og ikke en skole, sier informasjonsdirektør ved UiO Helge Kjøllesdal.

I samarbeid med reklamebyrået Dinamo skal Universitetet nå trappe opp markedsføringen. Aamodt er ikke sikker på at markedsføring er nøkkelen til en mer stabil studentmasse.

– Det er positivt med informasjon til kommende studenter, men markedsføring blir gjerne litt overflatisk, sier han.

Alle svikter UiO

Undersøkelsen fra NIFU viser at det ikke bare er de ferske studentene som svikter UiO. I samtlige overganger mellom studiesteder etter første studieår, har UiO et negativt bytteforhold både med andre høgskoler og med andre universiteter. Både Underdal og Aamodt er overrasket over dette resultatet, og ingen av dem kan gi en forklaring på hvorfor det er slik.

– Det kan ha sammenheng med dårlige forholdstall mellom forelesere og studenter og at undervisning ikke blir prioritert like høyt av alle her ved Universitetet, sier utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet Anette Wilberg.

Powered by Labrador CMS