Universitetet får større frihet
Universitetene får større frihet, dersom Kristin Clemet får det som hun vil. Rektor Arild Underdal er kritisk, og frykter at utdanningsministeren fraskriver seg ansvar.
I løpet av sommeren kommer Utdanningsminister Kristin Clemet til å sende ut et forslag om at universiteter og høgskoler skal kunne omgjøres til særlovsselskaper.
I kvalitetsreformen kan universitetene selv legge ned og opprette fag, planlegge økonomien langsiktig, og bestemme egen organisering. Likevel er de fortsatt en del av staten og politisk styrt. Som særlovsselskaper får institusjonene større frihet og blir selvstendige juridiske enheter.
– Jeg tror ikke all skaperevne ligger i departementet. Det oppstår for mange systemfeil ved detaljert politisk styring, sier utdanningsminister Kristin Clemet.
Frykter ansvarsfraskrivelse
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og flere høgskoler har ytret ønske om å bli særlovsselskaper, ifølge Clemet. Rektor ved Universitetet i Oslo Arild Underdal forteller imidlertid at Universitetet i Oslo tidligere har gått imot denne løsningen.
– Hva er det man frykter?
– Blant annet at myndighetene skal fraskrive seg ansvaret for institusjonene, og at det skal føre til økt kommersialisering, sier Underdal.
Leder i Studentparlamentet Torstein Lindstad er enig.
– Staten har ansvar for høyere utdanning, og må ta dette ansvaret også gjennom styring. De eksemplene man har på særlovsselskaper, som NSB og posten, fungerer ikke veldig bra, sier han.
Avviser kritikken
Utdanningsminister Clemet avviser imidlertid disse innvendingene.
– Departementet vil fortsatt kunne styre som eier, finansieringsinstitusjon og lovgiver. Dette gir muligheter nok til å videreføre styringen, sier hun.
– Men ansvaret blir utydelig?
– Nei. Ansvarsfordelingen bli tydeligere fordi de politiske og de utøvende rollene blir skilt fra hverandre. Dette gir mulighet til bedre politisk styring, med mer fokus på sentrale politiske utfordringer og mindre fokus på driftsmessige spørsmål, sier Clemet.
