– UiO skremmer bort forskere

Tegnspråkforsker Sonja Erlenkamp fikk før jul tildelt individuelle midler fra Norges forskningsråd til et forskningsprosjekt innen tegnspråk, og har nå tilbud om å gjennomføre prosjektet ved Universitetet i Oslo (UiO). Problemet er at UiO tar inn de individuelle midlene og refordeler dem blant stipendiatene. Som en følge av refordelingen mister Erlenkamp rundt 60 000 kroner av midlene postdoktorprosjektet hennes opprinnelig ble tildelt.

Vurderer Trondheim

Erlenkamp har forsøkt å få svar på hva denne nedgangen skyldes, men hun føler at det har vært umulig å få en fornuftig dialog med administrasjon ved Historisk-filosofisk fakultet (HF). Hun vil gjerne forske ved Universitetet i Oslo, men vurderer nå å ta med seg prosjektet sitt til Trondheim i stedet.

– Jeg tror at flere vil ta med seg sine eksterne midler og forske andre steder hvis de møter slik motbør fra UiO, og jeg vet at mitt eksempel ikke er enestående. Hvis jeg reiser til Trondheim, vil UiO miste to forskere, siden samboeren min blir med meg, sier hun.

Arrogant opptreden

Erlenkamp er den eneste lingvisten i Norge som har doktorgrad i tegnspråk, og mange fagmiljøer ønsker å knytte henne til seg. Hun har fått signaler om at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er interessert i kompetansen hennes. Der vil hun selv få benytte prosjektmidlene hun ble tildelt fra Forskningsrådet.

Erlenkamp er imidlertid ikke først og fremst opptatt av lønnstrinnene. Hun reagerer mest på den arrogante måten HF har behandlet henne på.

– Universitetet i Oslo er overhodet ikke tjent med en slik oppførsel dersom de vil rekruttere unge forskere. Omkvedet når jeg har tatt kontakt med dem er hele tiden at «sånn er det bare», sier hun.

Rektor Arild Underdal sier at alle som har spørsmål eller klager til Universitetet skal få svar på en skikkelig måte.

– Dersom hun ikke har fått klare svar, er dette utilsiktet, sier han.

Vinner på fagmiljø

– Er UiO redd for at de beste forskerene skal forsvinne til andre Universiteter som tilbyr bedre lønn?

– Av og til mister vi nok noen av slike årsaker. Vi innser at vi ikke alltid er konkurransedyktige på lønn, vårt største fortrinn er at vi har gode, attraktive fagmiljøer, sier rektor Underdal.

Fra NTNU opplyses det at det er vanlig praksis at eksterne stipendiatmidler følger stipendiaten. Der vil de ikke ta lønnstrinn fra Erlenkamp og fordele dem på andre ansatte.

Det har ikke vært mulig å få kontakt med dekan Hovdhaugen eller fakultetsdirektør Moen, ettersom de begge er i Roma for tiden.

Ulike beregninger

Forskningsrådet legger til grunn lønnstrinn 53 (352 000 kroner i året) for postdoktorer, mens HF etter refordelingen tilbyr Erlenkamp lønnstrinn 47 (316 000 kroner i året). Dette på tross av at Kollegiet, Universitetets høyeste organ, anbefaler lønnstrinn 51 (339 000 kroner i året) for postdoktorer.