Forslag til lavere studielånsrente nedstemt

– Alle er opptatt av at studentene skal få rimeligere lån, men flertallet vil ikke fatte det nødvendige vedtaket. Jeg er rett og slett sint, sier Ursula Evje (Frp) i Stortingets utdanningskomité.

Lånekassens rente har vært markedsstyrt siden 1998. På toppen av markedsrenten kommer et tillegg på ett prosentpoeng som skal dekke Lånekassens tap som følge av at de gir lån uten sikkerhet. Inntektene fra dette gebyret er imidlertid ikke øremerket tapskostnader, men inngår i et generelt administrasjonsgebyr.

Valgfri gjeldsforsikring

Frp sitt forslag er å gjøre om administrasjonsgebyret til et fast, lavere kronebeløp, der kostnadene til gjeldsforsikring spesifiseres. Slik mener Evje at studentene skal kunne velge om de vil kjøpe sin gjeldsforsikring gjennom Lånekassen eller en privat bank.

– Det er ikke riktig at gode betalere skal dekke inn tapet for dem som prioriterer dårlig. Lånekassen må kunne sidestilles med ordinær utlånsvirksomhet, mener Evje.

Problematisk markedsrente

Både Lånekassens eget styre og flere partier på Stortinget har flere ganger ytret ønske om å fjerne administrasjonsgebyret, men forslaget fra Evje får ikke flertall i Stortinget. Leder i utdanningskomiteen Rolf Reikvam fra Sosialistisk Venstreparti (SV) karakteriserer forslaget som et forsøk på å ødelegge Lånekassen innenfra.

– Hvorfor vil ikke SV stemme for et forslag som kan redusere renteutgiftene for betalerne?

– Hovedproblemet er at Frp ønsker en markedsstyrt studielånsrente. Vi ønsker en mye lavere, politisk styrt rente, men det stemmer Frp alltid imot. Deres agenda er uklar.

– Er det prinsipprytteri som får dere til å stemme mot hverandres forslag til reduksjon av studielånsutgiftene?

– Nei, Lånekassen skal være en statlig virksomhet som kan gi finansieringsordninger til de som er ubemidlede, derfor krever de ikke sikkerhet for lån. Så lenge studielånet følger markedsrenten, kreves det likevel en form for sikkerhet. Det er her selve problemet ligger, sier Reikvam.