Frykter overvåking

Direktør Nils Butenschøn ved Institutt for menneskerettigheter frykter at overvåking av politisk engasjerte studenter kan bli resultatet av ny lov mot terrorisme.

Publisert Sist oppdatert

– Det kan komme regjeringer som vil bruke lovgivningen for hva den er verdt, og jeg frykter at dette kan gi grunnlaget for et nytt overvåkingsregime lik det vi hadde under den kalde krigen, sier direktør ved Institutt for menneskerettigheter (IMR) Nils Butenschøn.

I en høringsuttalelse til Justisdepartementets forslag til lovtiltak mot terrorisme, kommer IMR med kritikk av en rekke punkter. Butenschøn er skeptisk til en generell lovgivning mot terrorhandlinger, og er dessuten bekymret for at denne lovgivningen vil kunne favne for vidt.

Skaper problemer

– En ny lov vil kunne skape problemer for oss, men kanskje først og fremst for mindre organisasjoner som har klarere politiske mål, sier Signe Aanby, leder for Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

SAIH, som delvis er finansiert av studenter, støttet ANCs kamp mot apartheid lenge før norske myndigheter bidro, og har også gitt støtte til palestinske organisasjoner tidligere.

– En slik type støtte ville være vanskelig å gi nå, sier Aanby.

I dag samarbeider SAIH blant annet med studentbevegelsen Zinasu i Zimbabwe, en bevegelse som er stemplet som terrorister av president Robert Mugabe.

– Det er betenkelig at det plutselig skal være opp til den enkelte makthaver å definere hva som er terrorisme, også i Norge, mener Aanby.

Studenter bekymret

Students for a free Tibet – UiO (SfT) jobber for tibetansk selvstyre. Nestleder Jørgen Berg Pedersen er kritisk til lovforslaget.

– Vi er bekymret for hva dette kan bety for inngrep mot individuell frihet i Norge, og for signalene dette sender til for eksempel kinesiske myndigheter, sier han.

SfT, som har cirka 150 medlemmer ved Universitetet, har merket et omslag etter 11. september. Kinesiske myndigheter bruker nå terroristbegrepet om tibetanere, Falun Gong-tilhengere og andre opposisjonelle.

– Norge er en demokratisk rettsstat som må gå foran som et godt eksempel internasjonalt. Det er viktig for oss at for eksempel sivil ulydighet ikke faller inn under en eventuell lov mot terrorisme, sier Pedersen.

Etterlyser debatt

– Det er vanskelig å trekke klare skiller mellom hva som er humanitære, politiske eller militante organisasjoner, og dette kan få konsekvenser for norske organisasjoner som støtter grupper i utlandet, sier Butenschøn.

Han etterlyser et skille mellom internasjonale terrorhandlinger og politisk eller ideologisk motiverte handlinger mot regimer i eget land. Butenschøn mener akademikere har et ansvar for å skape debatt rundt slike lovforslag.

– Når en står overfor trusler mot rettssikkerheten, bør universitetssamfunnet reagere for å forsvare verdier som fri forskning og formidling, sier han.

Justisminister Odd Einar Dørum ville ikke gi noen kommentar verken til høringsuttalelsen eller konsekvensene av lovforslaget.

Powered by Labrador CMS