Krever mer studentmakt for pengene

Hvert år legger Oslo studentene igjen rundt 6,7 milliarder kroner i Oslo kommune. Likevel blir få av studentenes politiske ønsker tatt hensyn til.

Publisert

Hver åttende innbygger i Oslo er student, og til sammen bruker disse 6,7 milliarder kroner hvert år.

– Disse pengene kommer kommunen til gode. Studenter bruker jo masse penger på kultur- og uteliv. Likevel har ikke kommunen noen skikkelig studentpolitikk. De har barnepolitikk og eldrepolitikk, men studentene har verken politiske rettigheter eller politikere som utelukkende konsentrerer seg om deres sak, sier leder av Studentparlamentet Jon Evang.

Studentene har krevd:

Valgfri bostedsregistrering

Kollektivrabatt

Boliger til alle studenter

En god samarbeidsavtale med Oslo kommune

– Det vi i realiteten får er en vag samarbeidsavtale. Alle politikerne er enige om en bedre boligplan, men givergleden er sprikende. Kollektivrabatt kan vi bare glemme, sier Evang.

Uenige om verdien

– Finnes det også tall på hvor mye studentene koster for kommunen da? undrer høyreordfører i Oslo Per Ditlev-Simonsen.

Som leder for vertskommunen ligger det endelige ansvaret for studentenes velvære hos ham.

– Vi har jo tatt boligproblemene på alvor og investerer nå i mange nye studentboliger. Verre er det med kollektivrabatten. Både kommunen og Sporveien har økonomiske problemer for tiden, så det er nok utenfor vår kontroll, sier Ditlev-Simonsen.

Professor i samfunnsøkonomi Vidar Christiansen mener det er vanskelig å si om pengesummen i seg selv kommer den øvrige befolkningen til gode.

– Men hvis studenter er en gruppe som aktivt bruker kulturtilbud, kollektiv transport og andre offentlige tilbud, vil det nok falle en del tilbake til kommunen, sier Christiansen.

Bostedsregistrering = økonomisk tap

Ordfører Ditlev-Simonsen ønsker likevel at studenter skal få lov til å bostedsregistrere seg og stemme i Oslo, selv om kommunen vil tape penger hvis så skjer.

Norske kommuner får mer penger i overføringer fra staten for eldre innbyggere enn yngre. Dersom 55 000 studentene bostedsregistrerte seg, ville det trekke gjennomsnittsalderen betraktelig ned.

– Men påvirkningsevnen til studentene ville nok bli bedret. Og det å få stemme i den kommunen du bor har med demokratisk rett å gjøre, sier ordføreren.

Stortinget har nok engang utsatt avgjørelsen om å la studentene selv velge hvilke kommune de vil stemme til. De fleste partiene er enige om å gå inn for saken, men vil først vite hvilke konsekvenser skatteomleggingen vil få for kommunene.

Erna Solberg fra Høyre la frem forslaget for Stortinget i forrige uke.

– Dette blir bakvendt. De økonomiske konsekvensene ikke skal stå i veien for økning av studentenes politiske rettigheter, sier Solberg.

Den gjennomsnittlige storbystudent bruker 123 000 kroner hvert år. I Oslo er det til sammen 55 000 studenter, som legger igjen 6,765 milliarder hvert år i kommunen. Alene ligger Universitetets 33 000 studenter igjen 4,059 milliarder kroner i Oslo.

Til sammenligning hadde Universitetet 2 826 milliarder kroner i regnskapsførte utgifter i 1999. Kulturdepartementets budsjettforslag for 2001 er på totalt 3 697 milliarder kroner. Utdanningsdepartementet sitt budsjettforslag for 2001 er på totalt 43,3 milliarder kroner.

I Oslo kommunes budsjettforslag skal over 30 milliarder kroner fordeles til kommunens ulike etater og bedrifter.

Powered by Labrador CMS