Universitetsansatte vil beholde makten
Med prorektor Rolv Mikkel Blakar i spissen kjemper vitenskapelige ansatte for å beholde flertallet i Kollegiet. Studentrepresentantene fortviler.
– Vi vil ha et rettferdig og dynamisk styre ved Universitetet, sier Ingvild N. Borgeraas og Morten Rand–Hendriksen fra Studentparlamentet.
Begge sitter som studentrepresentanter i Universitetets øverste organ, Kollegiet.
– Dette handler ikke om rettferdighet, men om innsikt, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar.
Bakgrunnen for konflikten er at det på fredag skal avgjøres hvorvidt Kollegiets sammensetning skal endres. Stortingsflertallet stiller seg bak forslaget i Stortingsmelding 27 om å ikke la noen av gruppene som er representert i Kollegiet få flertall. I dag har de vitenskapelig ansatte et slikt flertall.
– Det strider mot min overbevisning at en ikke skal ha vitenskapelig ansatte i flertall i ledelsen ved en akademisk institusjon. Vi bør ha et styre som kjenner til Universitetet, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar.
Arrogant
– Kollegiet, som nå skal kalles styre, skal ikke være et faglig utvalg. Dette skal være et styre som skal ta administrative overordnede hensyn, sier studentrepresentantene Borgeraas og Rand–Hendriksen.
I forslaget fra departementet heter det blant annet at en vil tilføre institusjonenene et bredere spekter av kunnskaper og erfaringer ved å hente inn eksterne representanter.
– Det er arrogant av de vitenskapelige ansatte å ikke ville gi fra seg makten i Kollegiet. Vi må uansett gjennomføre disse endringene i nær fremtid, hvorfor vente? spør Borgeraas og Rand–Hendriksen.
Ny horisont
I løpet av høsten skal Kollegiet ta stilling til en rekke av de forslagene som har blitt satt frem i stortingsmeldingen. Derfor synes studentrepresentantene det er ekstra viktig å få gjort noe med sammensetningen nå.
Det synes ikke prorektor Blakar:
– Når vi står overfor så mange viktige valg i høst er det mer viktig enn noen gang å ha vitenskapelig ansatte som kjenner til Universitets beste, sier Blakar.
Mye ekstraarbeid
– Universitetet har fullstendig frihet til å vente med å gjennomføre endringer, men siden loven kan bli vedtatt allerede til våren, og senest i 2003, skaper jo Universitetet bare mye ekstraarbeide for seg selv, sier utdanningsminister Trond Giske.
– Tror du enkelte spekulerer i et regjeringsskifte og at lovforslaget dermed skal falle?
– Mye mulig det, men selv om Høyre og FrP var imot, så er det sannsynligvis fortsatt flertall på Stortinget, sier Giske.
– Hvorfor er det så viktig for dere å få endret styreformen?
– Vi ønsker et mer helhetlig styre ved Universitetet, som kan gi studentene mer innflytelse, i tillegg til at de høyt kvalifiserte, eksterne representantene kan være med på å gi Kollegiet tyngde, sier utdanningsminister Giske.
