Innvandrerungdom faller av
Bare halvparten av ungdommer med ikke–vestlig bakgrunn fullfører videregående skole. Manglende studiekompetanse gjør at innvandrerungdommer er underrepresenterte ved Universitetet.
– For meg har det aldri vært et alternativ å ikke ta høyere utdanning, sier Peymann Yousefi (20). Han startet i fjor på odontologi ved Universitetet i Oslo og er i den sammenheng i mindretall blant ungdom med ikke–vestlig bakgrunn.
Bekymret Giske
Bare 67,5 prosent av minoritetsungdom begynte i 1997 i videregående utdanning – mot 95,5 prosent av dem med majoritetsbakgrunn.
Minoritetsungdommene har dessuten større sannsynlighet for å avbryte løpet underveis, viser en fersk rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).
Utdanningsminister Trond Giske er bekymret for tallene.
– Det er svært alvorlig at vi har denne typen klare skiller basert på etniske skiller, sier han.
Mangler norsk eksamen
Mens hele 70 prosent av 21–åringer med norsk bakgrunn har eksamen fra norsk videregående skole, gjelder det kun én av to annengenerasjons innvandrere i samme alder. For førstegenerasjon innvandrere er tallene enda lavere – bare 25,8 prosent av disse har fullført videregående.
– Vi må nok innse at tallene representerer et reellt problem, sier Vibeke Opheim, som sammen med Liv Anne Støren er ansvarlig for NIFU–rapporten.
Hun poengterer likevel at en del innvandrerungdommer kan ha tatt videregående skole i utlandet, uten at dette er registrert i Norge. I tillegg er det en del førstegenerasjons innvandrere som kan ha blitt forsinket i utdanningen på grunn av flyttingen til Norge og dermed ikke har kommet med blant 21–åringene.
Tidlig krøkes
Når minoritetsungdommene først har gjennomført videregående, tar de i like stor grad som andre høyere utdanning.
Opheim poengterer at rapporten først og fremst kartlegger forskjellene mellom minoritets– og majoritetsungdom og ikke er ment å forklare årsakene til problemet.
– Det er vel likevel naturlig å tenke på språkproblemer som en del av årsaken, mener Opheim.
Hun får støtte fra Giske, som konkluderer med et av de viktigste tiltakene er å satse på full barnehagedekning og på å forbedre norskopplæringen i grunnskolen, slik at manglende norskkunnskaper ikke skal hindre elevene i å få fullt utbytte av undervisningen.
Studerer videre
Selv har odontologistudent Peymann Yousefi aldri hatt problemer med skolegangen. Foreldrene har begge høyere utdanning, og Yousefi har aldri vært i tvil om at han ønsket å studere videre. Gjennom å arbeide jevnt på Oslo Katedralskole kom han inn på det han ville.
– I min omgangskrets tror jeg det flere såkalte majoritetsungdommer enn ungdom med minoritetsbakgrunn som ikke fullfører videregående, sier odontologistudenten.
Han mener også å ha lagt merke til at flere av storesøsknene til venner med ikke–vestlig bakgrunn har vendt tilbake til skolebenken og høyere utdanning etter noen års opphold.
