Valg uten velgere
Fra 16. til 20. oktober er det valg til studentorganene ved Universitetet. Lav oppslutning om valgene truer studentdemokratiet, mener valgforsker Frank Aarebrot.
– Studenter skjønner nok ikke hvor mye Studentparlamentet kan påvirke og endre studieforholdene, sier Stig Jørund Arnesen, representant for Sosialdemokratene.
– Når valgdeltakelsen er så lav som 12–13 prosent er det grunnlag for å gjennomtenke hele systemet, sier Frank Aarebrot, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Han mener den lave deltakelsen ved valg til studentenes organer er problematisk, men ikke uventet.
– Når oppslutningen er under 50 prosent er det vanlig å stille spørsmålstegn ved legitimiteten de valgte får, sier Aarebrot.
Mikke Mus–demokrati
– Rollen som student er mindre omfattende enn rollen som samfunnsborger. Det nytter ikke med et Mikke Mus–demokrati, vi kan ikke leke stortingsvalg når forutsetningene er helt forskjellige, mener Aarebrot.
Valgforskeren trekker fram gruppen av hjemmesittere som et annet viktig skille mellom valg til Stortinget og Studentparlamentet. Mens det ved stortingsvalget i grove trekk er de ressurssvake som ikke bruker stemmeretten, er det slik at de som bruker mye tid på å studere prioriterer fag fremfor studentpolitikk.
Ingen mirakelkur
– Valg til studentorganer likner mer på valg av menighetsråd, der også svært få av de stemmeberettigede benytter seg av stemmeretten. Det fører til at de som deltar får uforholdsmessig stor innflytelse, påpeker Aarebrot, og legger til at resultatet kan bli et gap mellom de valgte representantene og gruppen de er ment å representere.
Aarebrot har ingen mirakelkur, men foreslår en løsning med direkte valg på fag– og instituttnivå og mer indirekte representasjon oppover i systemet.
– Det er alltid en risiko for tendenser til pampevelde og demokratisk underskudd ved et slikt system, men representantene vil ligne mer på gruppene de er satt til å representere, sier Frank Aarebrot.
– Ikke et stort problem
Selv om studentpolitikerne representerer svært få studenter, synes de ikke at det hindrer dem i å gjøre jobben sin.
– Jeg føler ikke at legitimiteten er noe stort problem så lenge ingen uttrykker mistillit med det vi gjør, sier Marianne Dahl fra HF–listen.
– Lav valgdeltakelse er noe en sliter med i alle valg, stortings– og kommunevalg inkludert. Når man først er valgt til Parlamentet, er man mer opptatt av mandatet sitt enn av akkurat hvor mange som valgte en, påpeker Tor Berhard Slaathaug fra De moderate.
Av de rundt 30 000 studentene på Blindern går mange glipp av valget til Studentparlamentet fordi de rett og slett ikke er til stede i valgperioden. Dahl tror dessuten at for dårlig markedsføring i forkant av valget er en årsak til den lave deltakelsen.
– Kanskje er det slik at studentene jevnt over har det så bra at de ikke er motiverte for å engasjere seg i studentpolitikk. Når den viktigste saken blir vassen pasta på Frederikke, kan jeg godt forstå dem, sier Slaathaug.
Stig Jørund Arnesen, nestleder i Parlamentet og representant for Sosialdemokratene, mener mange studenter viser mangel på engasjement.
– De skjønner nok ikke hvor mye Studentparlamentet kan påvirke og endre forhold for studentene, sier han.
Kollegierepresentant og medlem av De radikale, Trond Yngve Larsen, tror at studentene føler at valget ikke har noe med egen studiehverdag å gjøre, og at de ikke kan identifisere seg med det studentpolitikerne driver med.
Det er ikke bare for studentpolitikerne å endre urnevalgsystemet, som er fastlagt i universitetsloven. Politikerne har forslag til alternative valgformer som kunne høynet deltakelsen, men disse kan ikke settes ut i livet uten en lovendring.
– Jeg synes det ville vært en god idé med elektronisk stemmegivning, sier Larsen.
Andre forslag inkluderer stemmegivning ved semesterregistrering eller gjennom posten, slik at ikke studentene er avhengige av å være fysisk til stede.
