Sammenlignet med andre land har Norge mange godt voksne studenter. Hver tredje student er over 30 år, viser ferske tall.

KUNNSKAPSJAG: Britt Skoglund i rosa, Ann Elise Wang–Hansen i rødt og Liv Øien i grått, studerer alle spesialpedagogikk ved Utdanningsvitenskapelig fakultet og studerer for å bygge ut kunnskapen slik at de kan bli klokere og bedre i sine respektive yrker, samt å opparbeide seg formell kompetanse. De muntre kvinnene omtaler sin alder som så vidt over 30.
FOTO: Åshild Bekke Eidem

Ifølge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) var 33 prosent av studentene 30 år eller eldre i 2004. Tall fra Samordna Opptak (SO) viser at de fleste av årets søkere var mellom 19 og 21 år gamle. 17 prosent av årets søkere er over 30, hvorav 801 av de 96.093 søkerne i SO er 50 år eller eldre. Tall fra andre Bologna–lan viser at studentene i Norge relativt sett er eldre.

– Går nok ned

– Med Kvalitetsreformen vil nok tallet gå ned, sier statssekretær i Utdanningsdepartementet, Bjørn Haugstad (H).

Han forklarer fenomenet med to årsaker, det ene at vi venter lenger før vi begynner å studere, noe man i følge Haugstad ikke kan gjøre så mye med. Hvorfor vi venter lenger, vet han ikke, men tror den norske studenten internasjonalt sett er gammel. Den andre årsaken er at studentene ikke kommer seg gjennom studiene, noe han mener Kvalitetsreformen vil gjøre noe med.

– Samtidig ønsker vi å legge til rette for livslang læring og mer etter– og –videreutdanningstilbud (EVU), og dersom studentene vender tilbake og aldersstatistikken dermed går opp, er dette en ønsket utvikling, sier han.

Gamle velkomne

– Universitetet tar gjerne i mot studenter som ønsker å videreutdanne seg i voksen alder, og slike har vi en del av, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, som tror aldersfordelingen fører til økt mangfold.

– En viktig premiss bak Kvalitetsreformen har vært at kortere grunnutdanning skal kompenseres for blant annet gjennom et bredere og bedre tilpasset EVU–tilbud. Her er vi ikke kommet langt, men jeg vil tro at vi i løpet av de neste fem årene vil se en videre utvikling i den retning, sier Underdal, som påpeker at dette i så fall vil føre flere «godt voksne» studenter til universitetet.

Flest ved høgskolene

Det er de statlige og private høgskolene som trekker opp statistikken med sine 39 prosent over 30 år, hvor det på universiteter og vitenskapelige høgskoler er 23 prosent over 30.

– Det vi vet, er at realkompetansesøkere søker seg mest til høgskolene, sier Liv Anne Støren ved Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU–STEP).

Statistikk Universitas publiserte fra daværende NIFU, våren 2004, viser at 10 prosent av søkere med realfagkompetanse søkte seg mot universitetsstudier, mens 83 prosent søkte seg mot høgskoler.

Teori

NIFU–STEP–kollega, Per Olaf Aamodt, mener deltidsstudenter og studenter som tar enkeltfag ved siden av fag de har fra før, kan bidra til den høye alderen, og forklarer også at de fleste av studentene over 30 år som søker høgskoler, er kvinner. Blant realkompetansestudenter er det også flest kvinner. I tillegg har mange av studentene over 30 studert tidligere.

– Det er et bredt årsaksmønster, men for eksempel kan livsfasekollisjonen mellom det å ta utdanning og det å stifte familie med barn henge sammen med den høye kvinneandelen, sier Aamodt.