«Studierelaterte problemer» utgjør stadig flere av henvendelsene til Samskipnadens psykologtjeneste. Diagnoser relatert til studiehverdagen øker tilsvarende.

2005-06-01 In English

Pågangen til psykologtjenesten til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har økt jevnt de siste årene, og mye av økningen skyldes forhold knyttet til studietilværelsen. Av totalt 5.126 henvendelser i 2004 skyldtes om lag 13 prosent «studierelaterte problemer», mot bare 7 prosent i 2001. I absolutte tall tilsvarer økningen mer enn en dobling.

Overlege Cecilie Daae ved Helsetjenesten vil ikke spekulere i om Kvalitetsreformen har skylden.

– Vi registrerer tendensen, men er usikre på hvordan vi skal tolke den. Vi har ingen holdepunkter for å si at det skyldes Kvalitetsreformen, og det er for tidlig å si om det er en varig tendens, sier Daae.

Ser man på hva slags diagnoser psykologtjenesten har stilt i samme periode, er tendensen den samme: «Akademiske prestasjonsproblemer» og »problemer med å klare tilværelsen» har økt betydelig. Sistnevnte kategori rommer diagnoser som «utbrenthet», «mangel på hvile og fritid» og «stressbelastning».

Heller ikke her ønsker Daae å knytte tallene direkte til Kvalitetsreformen.

– Vi vil ikke trekke raske konklusjoner. Imidlertid håper vi den pågående HELT–undersøkelsen, som skal måle Kvalitetsreformens innvirkning på studentenes helse og trivsel, kan gi noen svar. De vil ikke foreligge før til neste år, sier Daae.

Anders Mølster Galaasen • Kristian Ridder–Nielsen (foto)

2005-06-01 In English

Ann Christin Gavén og Runa Sørlie Rekstad, begge masterstudenter i psykologi, tror det økte produksjonspresset etter Kvalitetsreformen er noe av forklaringen.

– Jeg kan godt skjønne at enkelte oppfatter det nye systemet som mer stressbetont, sier Rekstad.

– Når systemet som helhet blir presset, er det ikke overraskende at flere føler det på kroppen, sier Gavén.

Selv er de midt inne i en evalueringsprosess rundt den nye mastergraden i psykologi, og forteller at det i perioder har vært stor usikkerhet blant studentene på kullet.

– Usikkerheten har vært knyttet til et konsulentvirksomhetskurs som er veldig rettet mot arbeidslivet, med stort produksjonspress og høyt tempo. Ting skal her gjøres «fort og gæli», noe som har gått på trivselen løs for enkelte, sier Rekstad.

– Jeg tror også reformen har endret studentmassen noe, i retning av høyere ambisjoner på egne vegne, noe som kan føre til at flere føler de ikke mestrer studiehverdagen, sier Gavén, som tror det kan være vel så fornuftig å opprette flere støttegruppe av typen «ta ordet» og «hvordan komme gjennom mastergraden» som å benytte tradisjonell terapi.

– Studierelaterte problemer er ofte bekymringer som deles av mange. Derfor bør det opprettes flere grupper hvor studentene kan hjelpe hverandre, sier Gavén.

Les også artikkelen «Livskvalitetsreformen» om temaet i magasinet.