Dårlig nytt: Nedbemanning i avisene betyr stramt arbeidsmarked for journaliststudentene Sverre Norberg-Schulz (20), Elise Gulbrandsen (20) og Marie Røssland (18).
Aviskutt gir jobbtørke
Når Schibsted kvitter seg med hundrevis av journalister, blir arbeidsmarkedet for nyutdannede journalister enda tøffere.
Advarer: Redaktør i Journalisten, Helge Øgrim, fraråder journalistutdanning. -- Hvis folk kommer til journalistyrket med for store drømmer, så forsvinner enten drømmene eller folkene, sier han.
Det er vanskelig å få seg fast jobb i dag, og det vil ikke bli lettere. Elin Floberghagen, leder av Norsk Journalistlag
Forrige uke ble det kjent at Schibsted skal kutte kostnader med flere hundre millioner kroner. Norges største mediekonsern skal nedbemanne sine aviser med mellom 200-300 årsverk. Helge Øgrim, redaktør i fagbladet Journalisten, mener nyutdannede journalister nå er i en vanskelig situasjon.
– Mange mediehus er usikre og spør seg «hva gjør vi nå?». Schibsteds nedbemanning gir en bjellesau-effekt. Avismarkedet kjølner med en gang det blir kaldt i Schibsted, sier Øgrim.
Kalddusj i fadderuka
Samtidig som Schibsteds nedbemanning preget nyhetsbildet, hadde Sverre Norberg-Schulz (20), Marie Røssland (18) og Elise Gulbrandsen (20) sin første uke som journaliststudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De dårlige nyhetene fra mediebransjen har ikke fått journaliststudentene til å angre på studievalget.
– Jeg føler avstand til det. Det er lenge til vi er ferdigutdannet, men når Schibsted nedbemanner, er det kanskje dumt for oss også, sier Røssland.
Hun er én av over 3000 studenter som denne høsten begynner på en utdannelse innen mediefag, ifølge tall fra Samordna opptak. Bransjen de utdanner seg til, tilbyr stadig færre jobber.
– Jeg har ikke fulgt med så nøye, men tenker at det er verst for de eldre journalistene som står i fare for å miste jobbene sine, sier Norberg-Schulz.
– Det blir krevende
De tre journaliststudentene er vel vitende om at nyutdannede journalister kan se langt etter en fast stilling rett etter studiene. De må i årevis belage seg på å jage etter vikariater og midlertidige ansettelser.
– Alle er vel forberedt på at vi ikke får drømmejobben med én gang. Det blir krevende, sier Gulbrandsen.
Hun har beina på jorda, men enkelte av hennes medstudenter har kanskje litt for høye forhåpninger til framtida.
– Mange journaliststudenter vil bli feature-journalist og tror de kommer seg rett inn i A-magasinet og får jobbe i Afrika rett etter utdannelsen. Men det skal sykt mye til for å få de jobbene, sier Norberg-Schulz.
Må ha talent
Leder av Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen, tror ikke nye journaliststudenter er klar over hva slags arbeidsmarked de utdanner seg til.
– Det er vanskelig å få seg fast jobb i dag, og det vil ikke bli lettere. Når en så stor aktør som Schibsted varsler en slik nedbemanning, vil det bli mange journalister om beinet, sier hun.
Floberghagen vil likevel ikke fraråde unge å bli journalist. Hun øyner håp for de unge journaliststudentene.
– De må ville det mye, og de må ha talent. Men det er fortsatt rom for dyktige journalister.
Fraråder journalistutdanning
Journalisten-redaktør Øgrim forteller at han i mørke øyeblikk forbanner den dagen han ble journalist.
– Jeg har nok litt bondeanger. Mange av oss som har erfaring som all-round-journalister, savner fordypning. Journalister kan jo ofte ganske lite om det vi dekker. Nå utfordres vi av kunnskapsrike stemmer i nye kanaler. Da tror jeg mediene vil etterspørre medarbeidere som kan mer enn journalistikk og gjerne har en annen utdannelse.
– Vil du anbefale å ta journalistutdanning?
– Nei. Journalistutdanningen er et blandingsstudie, men spisskompetanse er viktigere, svarer Øgrim.
Tre år holder ikke
Leder for Institutt for journalistikk og mediefag på HiOA, Anne Fogt, advarer mot å tro at HiOAs treårig journalistikkutdanning alene gjør susen.
– Tre år hos oss holder ikke for et helt yrkesliv som journalist, du må fylle på med andre ting, slår hun fast.
– Får studentene deres jobb?
– På sommerfesten i juni møtte jeg ingen avgangsstudenter som hadde fått fast stilling, men mange skulle jobbe som vikarer i sommer.
– Utdannes det for mange journalister?
– Jeg er ikke umiddelbart enig i det. Så lenge vi ikke har klare tall rundt dette, er det vanskelig å si noe om det.
– Bør ikke du vite om det utdannes for mange journalister?
– Jo, jeg har veldig lyst til at vi skal få en slik undersøkelse om dette, svarer Fogt.
Fem minutter etter intervjuet ringer Fogt opp igjen og forteller om en undersøkelse fra 2004. Den viste at 75 prosent av journaliststudentene fikk seg jobb etter studiene, mens 17 prosent tok annen utdanning.
– Vi vil gjerne ha en ny undersøkelse når vi nå er inne i en ny periode med omstillinger, sier instituttlederen.
Er det egentlig noen som i dag kan forvente å få en fast jobb etter endte studier? Eller i det hele tatt noen gang før de er minst 35 år?
Fast jobb, eie egen bolig hvor senga, kjøkkenet og stua er i et og samme rommet er noe de som kom før vår generasjon kunne unne seg. De som ikke trakk opp stigen.
Dagens ungdom lever i et land som flommer over av penger og på ramme alvor snakker om å la de unge bo i containere fordi enhver boligbygging vil senke boligprisene og rikdommen til de eldste.
MSc Tech
Som svar på spørsmålet over:
JA, det er ikke noe problem å få fast jobb i Norge. Alle jeg kjenner har fast jobb, og de fleste har kjøpt seg bolig(noen av de single leier ennå, mens de leter etter bolig som oppfyller kravene deres).
At mange studerer fag som det ikke er et marked for, bør være den som studerer sitt problem. De fleste bør forstå at det ikke er bruk for alle som tar statvitenskapsutdannelse ol. i Norge. Det samme kan sies om journalister.
Sverre N-S
Som svar til Mr. Hobson: Ja, mange kan forvente seg å få fast jobb etter endte studier - eksempelvis førskolelærere.
Jeg er sitert i denne saken, men journalisten virker ikke å ha fått med seg det jeg anså som det viktigste å ta med seg. Dersom man som ung mediespire klarer å vende blikket bort fra de tradisjonelle formene for avis, og tenker i retning det flermediale markedet er jobbmulighetene store. Flere og flere satser på nettbrett, smarttelefoner, nett-TV osv. VG's studiosendinger på nett-TV er etter mitt syn noe av det mest spennende som foregår i medieverden per dags dato.
Man må slå fra seg tanken om tradisjonell avis trykket svart på hvitt. Det er nettet som er framtiden.
Lei av trekke-opp-stigen-generasjonen
Noe må gjøres med den kvalme trekke opp-stigen-etter-seg-generasjonen født på 40- og 50-tallet. De som har fått alt på et sølvfat i gave av sine egne foreldre og staten, og som nå nekter å oppfylle generasjonskontrakten. Du vet, de som selv fikk studere så lenge de ville med verdens mest rause ordninger på alle kanter, men som senest i år truet med å kaste ut alle studenter ved UiO som var syke, som jobbet frivillig eller som ikke klarte å avlegge 60 studiepoeng i året.
Ikke tale om at jeg vil betale for pensjonene deres. Ta fra dem pensjonene! Innfør skyhøy boligskatt for alle født i 1965 eller tidligere.
De siste elleve årene har 222 studentboliger blitt bygget årlig i Oslo. Det er så få at det har hatt forsvinnende liten effekt på leieprisene, mener forskere.
Tredjeårsstudentene ved Politihøgskolen er lei av å ikke bli hørt av ledelsen. – Vi ser behovet for tydeligere og tettere kontakt med studentene, sier rektor Håkon Skulstad.
OPP Finans Forbrukslån
OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr