This is not fair. Every one knows that it is extremely difficult, if not impossible, to rent a room or house in Oslo for foreigners. Norwegians don't like to rent accommodation to people with Asian and African backgrounds. Surely next year the amount of international students in Oslo will decrease significantly. It is so sad to see that European people and countries are becoming politically conservative.

It is unfortunate to see that the priority on International Students has been taken away. It does not mean that Norwegian students always should be given the last priority, but it is very difficult for international students to find accomodation on the private market because 1) they will most probably be living outside of Norway when they are applying and will therefore be in a disadvantage to students who can show up in person, 2) the current housing prices in the Oslo region makes it near impossible to live and study in Norway unless they come from a privileged background, and 3) we also have to consider the fact that the focus of many colleges/institutes this year is on Internationalization, which means that more and more International students are getting admissions, which will make the competition on the housing market even steeper.

In similar cases in other countries, Universities and Housing welfare agencies have worked on becoming the nodal agency to provide and assist housings to the students when the number of students is more than the number of rooms available. If this development continues, we can't ignore the fact that only the most privileged students will be able to come and study in Norway. Even though the education itself is free, the living costs will be so high that you would say this is a step towards elitization of the Norwegian education - it is only available if you can afford it.

Er det ikke slik at det uansett er de avtalene UiO/HiOA/BI gjør med SiO som medfører den store mengden internasjonale studenter? Og ettersom disse fortsatt er prioritert over nasjonale studenter, vil det da blir noen flere boliger til nasjonale studenter?

Hei Berit, de individuelle avtalene som utdanningsinstitusjonene har med SiO dekker kun deler av de internasjonale studentene. Noe av tanken bak dette vedtaket har også vært å legge press på utdanninsinstitusjonene til å bidra med mer til SiO gjennom avtaler.

Med Velferdstinget i Oslo og Akershus sitt tilnærmet enstemmige vedtak vil internasjonale studenter nå, som før, komme først i studentboligkøen i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Dette gjelder de internasjonale studentene som tilhører utdanningsinstitusjoner med avtale med SiO, det vil si opp mot 95 % av internasjonale studenter i Oslo.

Det nye er at internasjonale studenter som ikke er en del av en slik avtale, nå står likt med norske studenter som er folkeregistret utenfor Oslo og Akershus, likt slik det var før 2011.

Velferdstingets vedtak har som intensjon å ansvarliggjøre utdanningsinstitusjonene til å inngå og reforhandle avtaler med SiO som sikrer de internasjonale studentene, uten at det går på bekostning av andre studenter. Vi ønsker et bærekraftig system der både norske og internasjonale studenter kan få studentbolig.

Og her trodde jeg dere faktisk hadde tatt et skritt i riktig retning, men neida. Er det virkelig bare jeg som synes det er latterlig urettferdig at utenlandske studenter får komme hit og studere gratis, og få garantert bolig hos SiO, mens vi - skattebetalerne - er det liksom ikke så farlig med? Vi som betaler for dette gildet kommer sist i køen hver eneste gang, det er jo helt absurd! Dersom jeg vil studere på et godt universitet i utlandet må jeg betale hundretusenvis av kroner i skolepenger +++ av egen lomme, og jeg er hvertfall ikke garantert noen bolig! Det er bare tullprat at det er enklere for oss norske studenter å få boliger - tror dere virkelig det er mange av oss som har råd til å betale 6000 ++ kr i måneden for 8 kvm?! Jeg synes det er oppriktig trist at det står flere tusen norske studenter på venteliste til boliger her i byen hvert eneste år, mens det er en selvfølge at de utenlandske skal få..

I Trondheim er det gjort vedtak i VT om at maksimalt 30 % av studentboligene kan reserveres til utvekslingsstudentene.

Internasjonalisering er et fint mål. Men det trengs mye bedre kommunikasjon mellom UiO (som stiller for den største andelen av internasjonale studenter) og SiO. Hvis UiO tar opp internasjonale studenter nesten uten begrensning, fordi de kanskje har plass for dem på sine studier, så skaper det problemer for SiO og hele boligmarkedet. Det fins ikke bare en grense for hvor mange studenter et fag kan tåle, men også hvor mange SiO kan få plass til. Og den sistnevnte grensen er vel den mest relevante her.

Det skulle være mulig å planlegge hvor mange utenlandske studenter får plass på SiO og UiO samtidig! Det er forståelig at man har store vanskeligheter for å skaffe seg bolig utenlands fra. Likevel er man bare student, så som de norske studentene og. Derfor skulle man ikke får ubegrenset fortrinnsrett. Som andre har allerede sagt: i utlandet får man heller ikke boliggaranti, bare fordi man er internasjonal student. Jeg syns SiO har gjort en ganske god jobb med å tilby boliger til internasjonale studenter hittil - innenfor den gitte rammen. Det betyr ikke at situasjonen er bra, tvert imot.

Ordet boliggaranti i seg selv er problematisk. Det er bare å se på systemet "to-på-rommet" på Kringsjå. Jeg tror ikke at noen av de internasjonale liker dette svært godt. Det må også være mulig for internasjonale studenter å innse at alt har følger - ønskede og uønskede.

Konsekvensen kan egentlig bare være at UiO tar imot færre studenter fra utlandet på kort sikt, siden det er umulig å bygge flere studentboliger så raskt.

Hilsen en internasjonal student

Dear international students (og alle andre for øvrig)

I'm the debate editor in Universitas, and I want you to know that if you want to comment this decision by Velferdstinget, feel free to send in a letter to the editor. About 2000 characters, attach a portrait picture of yourself, and send it to t.k.borlaug at universitas.no

De av oss som ikke akkurat kan sies å applaudere dette "fremskrittet" er kanskje ikke spesielt keene på å få plastret både fullt navn og portrettbilde i avisen.. Ellers gjerne ;)

Trenger ikke du våre pass?!

At Velferdstinget debatterer internasjonale studenters fortrinnsrett ved tildeling av SiO sine studentboliger (et begrenset velferdsgode) er ikke noe nytt - se s. 37 og 38 i sakspapirene fra møte www.studentvelferd.no/dokumenter/2010/09/SakspapirerVT_1503.pdf (de to siste sidene, altså)

Det er en viktig debatt hvor prinsippielle hensyn og idealer kommer i konflikt med en pragmatisk virkelighet - og begge sider av spørsmålet influeres vel mest av politiske avgjørelser i større arenaer enn lokal studentpolitikk (eksempelvis så er det staten og Oslo kommune som legger føringene for boligbygging, derunder tekniske forskrifter og tilskuddskriterier med relevans for finansiering av studentboliger).

(til møte i VT 15. mars 2010, ikke fra - datoen og årstallet framgikk for øvrig av URL-en (selve linken) over)

(referat fra møtene skal normalt finnes her: www.studentvelferd.no/sakspapirer/ men det virker som om referatene fra dette møtet, og 3-4 andre i samme sesjon, ikke er tilgjengelige)

Selvsagt ønsker vi flere studentboliger - hvem gjør vel ikke det? Dette handler imidlertidig mer om hva man gjør med de boligene man har per i dag, enn hva man gjerne ville gjort dersom man hadde x antall boliger. Ønsketenkning hjelper ikke de mange tusen norske studentene som står i boligkø her i byen. Det gjør derimot en fullstendig fjerning av fortrinnsretten for internasjonale studenter.

En slik fjerning er veldig vanskelig å gjennomføre. Hypotetisk sett så kan nok de tre institusjonene med garantiplasser for sine internasjonale studenter - BI, HiOA og UiO - reservere boliger for sine studenter også via andre tilbydere enn SiO, men det er et sterkt samrøre mellom institusjonene og SiO. F.eks. så tilbyr utdanningsinstitusjonene gratis utleie av lokaler til SiO-enheter (som kantiner og helsestasjoner, m.m.); såkalt "fristasjon". Videre så har de tre store institusjonene hver sin representant i SiOs hovedstyre: www.sio.no/wps/portal/sio/omsio?WCM_GLOBAL_CONTEXT=/wps/wcm/connect/migration/SiO/Om+SiO/Hovedstyret

Det er svært komplisert terreng å forsøke å frigjøre SiO fra boliggarantien for disse tre store institusjonenes internasjonale studenter. Det blir langt mer nærliggende å se på andre tiltak, som f.eks. å redusere botiden. Uten at det framgår skikkelig av nyhetsartikkelen over (som vi kommenterer på nå), men forslag om å kutte i maks botid var det som ble diskutert og vektlagt desidert mest heftig under det aktuelle VT-møtet.

I praksis er det bare én ting som gjelder: Å fortsette å utøve press på myndighetene, med tanke på å få bygget flere studentboliger, hurtig, og i takt med studieveksten.

(Beklager en dårlig strukturert setning over; ble distrahert.)

Og her kan man lese til øyet blir stort og vått: www.facebook.com/VT.OsloAkershus (Og lik for all del siden - fint om studenter slik viser at vi bryr oss! Og følger med.)

Det har jeg selvsagt forståelse for, men da har man etter mitt syn faktisk et ganske stort problem på institusjonsnivå. At folk ikke får et sted å bo med mindre de er internasjonale studenter eller har A) rike foreldre, B) oppsparte midler, C) gode kontakter, eller D) en god dose flaks, fører faktisk til at enkelte må velge bort studier - er dét noe vi egentlig ønsker? Jeg har ikke råd til å betale 7000 kr i mnd for snaue 10 kvadratmeter, da kunne jeg rett og slett ikke ha studert.

Dere vet like godt som meg at det å redusere botiden bare ser bra ut på papiret. Det hjelper fint lite om internasjonale studenter får en maxgrense på f.eks. 1 år - når de flytter ut går boligen bare til nye internasjonale studenter, og problemet forblir det samme i sluttsum.

Det hjelper heller ikke stort å bygge nye boliger dersom 9 av 10 boliger går til internasjonale studenter. Dette tiltaket er kun til hjelp dersom man lager en ordning der denne "boliggarantien" ikke gjelder på de nye byggene, men det vil dere neppe gå inn for (og det er jo på sett og vis forståelig, men jeg håper allikevel du skjønner poenget). Igjen, dette ser veldig fint ut på papiret og er noe dere i ettertid kan skryte på dere å ha gjennomført, men det hjelper faktisk ikke for oss som er innbyggere i dette landet. Vi havner fortsatt bakerst i køen, samtidig som det tross alt er vi som forventes å betale for dette kalaset gjennom mange år i arbeidslivet.

VT deler hus med International Students' Union. Hvordan i all verden klarer man å kjøre gjennom en slik sak med god samvittighet uten en gang å spør hva de synes?

VT debatterte ikke å kutte i botiden bare for internasjonale studenter. Tanken på å gjøre det hadde ikke streifet meg engang, før jeg leste det her.

Det er gjerne minst ett år til neste boligpolitiske møte i SiO.

Det klart viktigste er at myndighetene innfrir og på alle måter fasiliterer økt tempo og smidighet i studentboligbyggingen (og da særlig i pressområder som Oslo, hvor dekningen er på under 20% og det er veldig mange internasjonale studenter innom for ett eller to semester, på boliggaranti). Altså at myndighetene gir oss drahjelp med internasjonaliseringen.

Dette bare som noen strøtanker i farten.

Så det er botiden for oss norske studenter som skal innskrenkes, altså? Det er for mye å be om aller nådigst å få betale overprisede summer (SiO-boligene er IKKE billige, det er bare noe folk innbiller seg!) for en bitteliten minihybel i 5 år? Skal ikke norske studenter få ta mastergrad og ha et sted å bo samtidig lenger engang - er dét den nye VT-politikken?

Ironien her blir at dersom dere setter bostedstaket ned enda mer, så fører det med seg følgende: 1) Studenter som velger feil/ombestemmer seg eller ønsker å ta et halvt år i utlandet (internship, ambassade o.l.) må belage seg på å skrive master og lete etter bolig samtidig, 2) Mange internasjonale studenter er her enten for A) et halvt år, B) en master, C) en mellomgreie (typ 2-3 år), såvidt meg bekjent er det hvertfall ikke vanlig at de blir boende i fem år. Resultatet av en innskrenkning av botiden er nok et eksempel på "idéer" som kun rammer de norske studentene på en negativ måte. Det blir vi som sitter igjen med svarteper, fordi dere i VT vil kunne skryte på dere at "flere får boliger" - javisst er det flere som boliger når flere blir kastet ut hvert år.. hallo?!

Du vrir deg også unna mitt poeng angående bygging av flere studentboliger - eller er dette noe dere i VT ikke synes er så farlig? Eller er det for politisk ukorrekt for dere? Som en ny strøtanke vil jeg foreslå boliggaranti for norske studenter som et mål dere kan begynne å jobbe mot. Et tips til et godt skritt på veien er å sette ned de latterlig høye leieprisene det opereres med på flere av SiO-boligene - boligprisene deres er faktisk også med på å tvinge studenter ut i store prosentstillinger. Dersom jeg skulle bodd på Pilestredet Studentpark hadde jeg blitt ruinert. Verken Fagerborg, Pilestredet Studenthus, Tullinløkka, Grünerløkka, eller Vestgrensa, samt enkelte av leilighetene på Sogn (som jo går for å være noe av det "billigste") er spesielt studentvennlig priset. Med et budsjett på ca 6800 kr blir det ikke akkurat mye igjen å leve for når leia og strømmen er betalt. Det er ikke noe billigere eller enklere for oss norske å skulle leve på disse summene - å si at "det er så vanskelig for de stakkars internasjonale studentene" er bare tull. Det er ingen andre land som nedprioriterer sine egne studenter på den måten dere som styrer med disse tingene gjør (være det seg VT, SiO eller andre organisasjoner/foreninger).

For øvrig kommer jo mitt poeng angående gjennomstrømningen av internasjonale studenter til uttrykk i det du sier angående boligdekningsgraden på under 20 % samt at mange er her for 1 eller 2 semestere, nettopp på boliggaranti. Dette blir IKKE bedre om dere så bygger 10 000 nye studentboliger, så lenge dere opprettholder denne boliggarantien. Ståa for mannen i gata er fortsatt den samme, for da kommer det bare enda flere internasjonale studenter (ikke at dét i seg selv er noe negativt, det er ikke dét jeg mener, bare for å ha sagt det) som igjen kommer først i boligkøen, og slik vil sirkelen fortsette.

Du har en del interessante betraktninger synes jeg, UiO-student. Jeg tenkte å svare på dem tidligere, men har vært veldig opptatt.

Først til det du skriver om at jeg vrir meg unna ditt poeng om boligbygging. Du skrev, i et tidligere innlegg:

"Det hjelper heller ikke stort å bygge nye boliger dersom 9 av 10 boliger går til internasjonale studenter. Dette tiltaket er kun til hjelp dersom man lager en ordning der denne "boliggarantien" ikke gjelder på de nye byggene, men det vil dere neppe gå inn for (og det er jo på sett og vis forståelig, men jeg håper allikevel du skjønner poenget)."

9 av 10 her er selvsagt overdrevet, men man tar poenget. Jeg tror de fleste som møter til VT etterhvert begynner å bli kjent med problemstillingen. Jeg ser helt klart problematiske aspekter ved dette selv.

Full boligdekning for studenter vil på den andre siden være umulig og neppe politisk ønskelig - mange ønsker jo å bo på annen måte enn som leietager hos SiO, f.eks. investere i egen leilighet (mindre vanlig i akkurat Oslo) eller å bo i kollektiv med venner/andre (ganske vanlig blant norske studenter i Oslo).

En boliggaranti for norske studenter vil, med henblikk på samme betraktninger, samt økonomiske og politiske betraktninger, alltid være et urealistisk mål. Jeg ville vel heller anbefalt å lansere krav om f.eks. 50% dekningsgrad innen overskuelig framtid, om jeg var aktivist på dette feltet. Det er nok også urealistisk, men da er man i forhandlingssfæren, og kan snakke.

Forslaget som lå på bordet under boligpolitisk møte i VT 2,5 uker siden, var å kutte til maks botid 3 år for samtlige beboere (+ inntil 2 år ekstra v/permisjoner pga sykdom osv). Dette var blant andre vi i Blå Liste mot i denne omgang, da vi så det som en skrinlegging av idéen om heltidsstudenten - og en resignasjon fra studentpolitikeres side hva gjelder kamp for muligheten til å være en sådan.

Hovedmothensynet var at vi ville frigjort en mengde boliger for de som står i boligkø.

Øritsland:

Forslaget som lå på bordet under boligpolitisk møte i VT 2,5 uker siden, var å kutte til maks botid 3 år for samtlige beboere (+ inntil 2 år ekstra v/permisjoner pga sykdom osv).

Ang. de 2 ekstraårene v/permisjoner pga sykdom osv: inngår funksjonshemmede studenter også i denne kategorien? Ble evt. funksjonshemning diskutert separat som et eget tema?

Til det siste: Nei, kan ikke huske at det ble det. Det er ellers SiO som behandler permisjonssøknader. Dokumentasjon må foreligge. Gjelder det sykdommer og funksjonshemninger etc, så er det legeerklæringer, først og fremst, som gjelder.

VT oppnever imidlertid de tre medlemmene til kontrollkomitéen for boligsaker. (Denne fikk muligens nytt navn "klagenemnd" under møtet, sist - vi får se når referatet foreligger.) Vedtak fra SiOs behandling av ekstra botid kan overklages til denne instansen.

Nå ble det jo til slutt slik at VT unnlot å gjøre endringer i gjeldende tildelingsreglement for studentboliger (forslaget om 3+2 år falt), og da er det fremdeles 5+2 som gjelder.

Utover dette så er jeg rimelig sikker på at om man svinger en tur innom Villa Eika, eller eventuelt slår på tråden til VT sitt arbeidsutvalg (AU), som holder til (og jobber) der, så får man råd, info og veiledning angående de problemstillingene som dette reiser - altså hva som er gjeldende praksis. Jeg skal prøve å huske å legge ut link til referatet fra forrige VT møte i kommentarfeltet/tråden her, så snart det foreligger. Mvh

Takk for svar, Øritsland. Grunnen til at jeg spurte var at jeg ikke kan finne noe på nettet fra SiO eller VT ang. funksjonshemmede studenter. Ut fra det du skriver, og det jeg har lest på SiO/VTs nettsider, tyder mye på at dere ikke skiller mellom funksjonshemmede studenter og ordinære studenter m/sykemelding osv. Fint om du kan si noe om dette.

Jeg skjønner ikke at man i det hele tatt kan finne på å foreslå å kutte i botiden slik at ingen får bo over 3 år - betyr dette at de andre listepartiene ikke ønsker at andre enn dem selv skal få muligheten til å ta bahcelor + mastergrad? (I betydningen at innen et slikt forslag blir ratifisert vil de fleste av dem være ferdig med sine studier) Det er tross alt ikke alle som har råd/mulighet til å leie privat her i byen, og således vil mulighetene for utdanning for mange nordmenn falle bort. Det er heller ikke alle som har mulighet eller råd til å pendle i timevis hver dag, og hvis de må bo hjemme og ikke har mulighet for å jobbe ved siden av studiet blir dette en meget dyr affære. Dette er bare kvalmt. Og igjen, et forslag som i praksis kun ville rammet de norske studentene. Men dette er jo sosialisme i et nøtteskall - fortsett å stå imot!

Jeg kan ikke huske at SiO gjør forskjell på sykemeldingsreglene for ordinære studenter og studenter med funksjonshemming, så her tror jeg alle stiller likt. Om man har en såpass høy grad av funksjonshemming at man trenger mer enn 7 år på å klare en grad, så faller det sikkert egne regler inn via nav og lignende, tror du ikke?

Jeg kan ikke huske at SiO gjør forskjell på sykemeldingsreglene for ordinære studenter og studenter med funksjonshemming, så her tror jeg alle stiller likt. Om man har en såpass høy grad av funksjonshemming at man trenger mer enn 7 år på å klare en grad, så faller det sikkert egne regler inn via nav og lignende, tror du ikke?

Hvis det du sier er riktig, er dette et åpenbart brudd på diskrimineringsloven. Jeg har lagt merke til at SiO+VT driver med ansvarsfraskrivelse i stor stil, både internt og i media. Før eller siden vil de imidlertid bli dømt for slike lovbrudd. For noen år siden måtte SiO også trekke et forslag om å innføre aldersgrense, da dette innebar et brudd på diskrimineringsloven.

Jaså? Så det er ikke ansett som diskriminerende at enkelte studentgrupper får egne sykemeldingsregler, mens resten ikke får disse mulighetene? Jeg kan f.eks. ikke noe for at jeg ikke er funksjonshemmet i en eller annen grad - hvorfor skal jeg da få dårligere sykemeldingsregler enn denne gruppen? Vil slike utvidede regler gjelde alle funksjonshemminger eller kun de "alvorlige gradene"? Hvordan skal man i så fall skille mellom hvilke undergrupper som "har størst behov" for disse 7 årene, eller skal man si at "alle med en hvilken som helst form for funksjonshemming får 7 år"? Blir ikke dette blodig urettferdig for noen uansett hvordan man snur på det? Jeg ville jo trodd at siden man allerede har egne boliger øremerket funksjonshemmede studenter (som er en fin ting, jeg mener ikke at dét ikke er riktig, bare for å ha det på det rene), egne statlige stønader m.m. til nevnte gruppe, så skjønner jeg ikke helt hvorfor disse skal få enda flere goder mens resten av oss risikerer maksimal botid på 3 år samt innskrenkninger på andre områder. Jeg vil faktisk driste meg til å påstå at dét er langt mer diskriminerende.

Når det kommer til ansvarsfraskrivelse fra VT+SiO må jeg bare si meg enig - etter å ha bodd i SiO-bolig siden jeg begynte med studiene har jeg sett, hørt og ikke minst opplevd mye rart, og jeg skjønner ikke hvordan SiO kan kalle det de driver med for forsvarlig drift. Her er det hestehandler, vennetjenester og gudene vet hva. Stiller du et spørsmål til SiO kan du få like mange ulike svar som det er ansatte, og det virker på meg som om ingen av dem egentlig har kontroll på noe som helst.

Dette med aldersgrensene kom vel etter at de etter en intern gjennomgang fant ut at en fyr hadde bodd 12 år på Kringsjå.. Vi andre blir jo kastet ut etter 5 år, men det gjelder tydeligvis ikke for alle. Og ja, etter sigende bor han der fortsatt..

La meg presisere at min kommentar var relatert til påviselige lovbrudd, og det er rimelig klart at SiO (og tåkefyrstene i VT) bryter diskrimineringsloven på flere punkter ved ikke å spesialbehandle funksjonshemmede. Det er forøvrig veldig få SiO-boliger som er øremerket funksjonshemmede (dvs. universelt utformet).

Når det gjelder SiO mer generelt er jeg stort sett enig i det du skriver, og forsvarer på ingen måte dagens praksis med å kaste ut "ordinære" studenter etter 5 år. Men direkte ulovlig er nok denne praksisen ikke.

Jussi skrev:

"For noen år siden måtte SiO også trekke et forslag om å innføre aldersgrense, da dette innebar et brudd på diskrimineringsloven."

• Her tror jeg det må foreligge en misforståelse. Det var under fjorårets boligpolitiske møte, avholdt i mars 2011, at et forslag om 35 års aldersgrense lå på bordet, med et subsidiært forslag om å kutte enda mer, gjerne til 30 år. Dette var et annet ekstremt forslag, ukjent ellers blant landets samskipnader, som jeg kjempet imot (den gang uten å være delegat i VT - ja, man kan fint ha innflytelse ellers, også). De som argumenterte sterkest for dette i VT, var så vidt jeg husker SosDem. Det var også SosDem som stod bak forslaget om å kutte botiden fra 5 til 3 år i SiO-boliger til forrige boligmøtet (3 uker siden). (5 av 6 i VT AU innstilte på å ikke gjøre noen endring hva gjelder maks botid, mens SosDems ene representant tok ut dissens og ville ha 3 år. Også under selve møtet argumenterte SosDem - selve delegasjonen - for dette, og SosDem-representanten i hovedstyret til SiO var også for å kutte til 3 år. Etter hva jeg erfarte var altså SosDem helt samlet for å kutte fra 5 til 3 år. Venstrealliansen (VA) var øyensynlig delt i dette spørsmålet, hvilket BI sine fire delegater også var. Axel Nerdrum fra VA gjorde en stor innsats for å beholde reglene slik som de forelå før møtet for tre uker siden - årets boligpolitiske møte.) Jeg vet ikke helt hvorfor SosDem var så sterkt samlet om å kutte fra 5 til 3 år i år, eller hvorfor de var så samlet om å kutte fra 6 til 5 år i fjor, samt dette ene som de ikke fikk gjennom i fjor: aldersgrense på 35 år. Vi vet at den rødgrønne regjeringen ikke har fått gjort nok ennå for studentene, når det gjelder å legge til rette for økt bygging av studentboliger. Vi har hatt problemer med TEK10, da særlig gjerne hva gjelder krav om universal tilrettelegging for funksjonshemmede, og vi har fortsatt problemer med kostnadstaket per enhet for at staten skal gå inn med støtte. Kostnadstaket er for lavt (700.000,- - vanskelig å få bygget utdanningsinstitusjonsnært til den prisen, særlig rundt HiOA, Blindern og andre UiO-campus) og det som regjeringen vil gå inn med, såfremt det bygges under kostnadstaket, er maks 250.000,-. Begge deler MÅ heves, og det bør skje snarest, gitt ventelistene og presset på Oslo-området. (Et tredje problem er jo at staten ikke differensierer godt nok mellom behovet i pressområder som Oslo/Akershus, kontra prosentdelen nye bygg, og studentboligdekning generelt, knyttet til høyskoler ute i distriktene - hvor presset på boligmarkedet, og om å komme for å studere i det hele tatt, stort sett er langt lavere.)

Vi har altså mer enn nok å jobbe med..

Kan ta med i samme slengen at vi som har stemmerett i VT, dvs. delegatene (gjerne oftere kalt representantene), ikke mottar et rødt øre i møtegodtgjørelse, ei heller for forberedende arbeid til møtene. Bare så det er nevnt. VT AU forbereder sakene til våre møter, og er VTs ansikt utad overfor studenter, samfunn, samskipnad osv. Disse får betalt en relativt beskjeden lønn ihht statens lønnsregulativ, og har varierende stillingsbrøker. De holder til på Villa Eika , i første etasje der. De er alltid blide og imøtekommende overfor studenter som dukker opp med en sak/bekymringsmeldinger/spørsmål, og har oftest gratis kaffe å tilby under praten.

Hva angår funksjonshemmede og spørsmålet rundt dette, så ser vi nå litt på saken - men det er bra at noen nevnte NAV i denne sammenhengen. Jeg tenkte akkurat på det samme tidligere i dag. En del funksjonshemmede vil nok kvalifisere for forskjellige støtteordninger, og tilretteleggelser ellers, derfra. Videre så skulle jeg tro at SiOs saksbehandlere er fleksible ved behandlingen av søknader om forlenget botid fra studenter med betydelig funksjonsnedsettelse. (Men et annet spørsmål blir gjerne da om ikke de som har betydelige funksjonsnedsettelser innenfor området kognisjon - f.eks. blindhet - kan få allokert egne boliger via NAV? Dette kan jeg p.t. ikke nok om, men både SiOs studentresepsjoner, samt ansatte i VT AU på Villa Eika, vil nok kunne hjelpe til med svar på dette - og begge instansene kan selvsagt også nåes på telefon og mail. Sjekk kontaktinfo/adresser på SiO.no og Studentvelferd.no ) VT utnevner ellers, som tidligere nevnt, tre representanter til en egen kontrollkomité, fra nå av kalt klagenemd, som behandler klager på avslag fra SiO om forlenget botid.

For å avslutte med hva jeg innledet med her: Spørsmålet om å innføre aldersbegrensning i SiOs studentboliger (eller diskrimering, som en del kalte og kaller det), falt på politisk grunnlag, etter en ganske heftig debatt under VT-møtet i mars i fjor. Jeg kjenner ikke til at argumentet om at innføring av en slik aldersgrense potensielt kunne være lovstridig (diskrimeringshensyn) var avgjørende. Det var i alle fall ikke slik jeg oppfattet debatten eller utfallet. Forslaget falt fordi tilstrekkelig mange VT-representanter var i mot innføringen av en slik aldersgrense uansett. (Stemmetallet var så vidt jeg husker 19-13 eller 19-14 i den saken.) Og det var ikke SiO som foreslo aldersgrense. (Dersom personer innen SiOs ledelse har foreslått noe slik tidligere enn i fjor, i interne styremøter, så er det noe annet enn hva jeg har drøftet over - jeg har kun drøftet fjorårets VTs behandling av et slikt forslag til det boligpolitiske møtet i mars i fjor, som var det forrige boligpolitiske møtet før det som VT avholdt nå for tre uker siden (altså gikk det halvannet år mellom to boligpolitiske møter i VT).)

Øvritsland anbefales å googel litt på Universitas, så vil han fort finne artikler fra 2004 som omtaler forslag om innføring av aldersgrense. Det er hevet over tvil at dette ville vært indirekte diskriminering.

(Diskrimineringshensyn/diskriminering.)

Dersom VT i fjor hadde stemt annerledes, og innført en aldersgrense, slik VT AU innstilte på til møtet i mars måned, så ville den uansett hovedsaklig ha rammet norske studenter. Internasjonale studenter med boliggaranti via institusjonen de er tilknyttet i Oslo/Akershus, ville uansett ha fått bo i studentboligene - samme hvor langt over den da eventuelt vedtatte aldersgrensen de ville ha vært.

Jeg er ikke enig i at VT er et organ bestående av "tåkefyrster", men jeg ser nok at de enkelte fraksjonene/institusjonenes formøter ikke har hensyntatt alle de mest fundamentale faktorer for hvert enkelt spørsmål vi skal ta stilling til under møtene, alltid. Dette kommer nok blant annet an på kompetansesammensetningen i de enkelte gruppene som har formøter, samt ikke minst hvilke momenter VT AU anfører pro/contra i saksframleggene til VT-møtene. Det er uansett slik at VT ikke avgjør i siste instans. VT legger fram sine vedtak, resolusjoner og utspill ellers overfor SiO, som så behandler hva VT har bestemt seg for. Behandlingen går gjerne i to instanser i SiO: både i styret for den aktuelle SiO-enheten (f.eks. Studentboligene, altså boligstyret, eller Studentkantinene, altså kaféstyret, osv osv), og til slutt til en endelig avgjørelse i Hovedstyret (SiO) - hvor flertallet av representantene er student og utpekt av VT under nominasjonsmøtet på slutten av kalenderåret. I tillegg så har hovedstyrets studentrepresentanter ansvar for hver sin SiO-enhet, og møter til styremøtene i angjeldende enhet. Utover dette så møter også VT AU til formøter med de enkelte SiO-styrene, før styremøtene går av stabelen. Det foreligger altså "checks and balances", og kvalitetssikring på kryss og tvers, for å sikre at VTs, og derved studentenes, vilje ivaretas best mulig. Sluttelig så har VT myndighet til å tilbakekalle studentrepresentanter i SiO-styrer, samt styrene av Radio Nova og Universitas etc, ved eventuell misnøye med gjennomføringsevnen (angående hva VT har bestemt, altså implementeringen av VTs vedtak og vilje) eller andre tillitsbrudd.

Dersom man er misfornøyd med hvordan dette systemet fungerer, så foreslår jeg at man, etter å ha sett litt over de aktuelle lovene* og lest seg litt opp ellers, gjerne, tar kontakt med Radio Nova, Universitas eller annen presse, for å påpeke hva man mener er gjort galt i en konkret sak - eller med systemet i sin helhet. Man kan selvsagt også - og det vil jeg oppfordre til - engasjere seg personlig i studentdemokratiet. På UiO har man et liste-/fraksjonssystem, bestående av p.t. politiske lister og fakultetslister www.studentparlamentet.uio.no/Studentorganisasjoner%20ved%20UiO/studentpolitiske-lister/ Andre lister (f.eks. tverrpolitiske og tverrfakultære) kan opprettes. Anvisning for prosedyrer finnes her: www.studentparlamentet.uio.no/dokumenter/Regelsamling/Utfyllende%20retningslinjer%20for%20valg%20til%20Studentparlamentet.pdf (se særlig § 6)

UiO er bare en av 26 utdanningsinstitusjoner som er representert i VT, og ønsker man info om hvordan å fremme seg selv til valg/kandidatur i en av de 25 andre institusjonene, så anbefaler jeg å kikke nøye på studentvelferd.no, samt henvende seg til den enkelte utdanningsinstitusjonens studentorgan (studentutvalg, AU for studentparlament, studentstyre e.l. - de har forskjellige benevnelser og systemer ved forskjellige institusjoner). www.studentparlamentet.uio.no/dokumenter/Regelsamling/Utfyllende%20retningslinjer%20for%20valg%20til%20Studentparlamentet.pdf

• Lov om universiteter og høyskoler, lov om studentsamskipnader, forskrift om studentsamskipnader www.studentvelferd.no/aktuelt/samskipnadsloven/

www.studentvelferd.no/bli-med/

Hei igjen, Jussi. Jeg ville foretrukket om du la ved lenker til de Universitas-artiklene fra 2004 osv som du sikter til. Det vil nemlig ikke tas stilling til aldersbegrensning på nytt i år. AU innstilte nå til saksmøtet i august å ikke foreslå endring på dette punktet i år, og var enstemmige om dette.

Dersom spørsmålet kommer opp på nytt, så vet vi p.t. ikke hverken hvem som vil foreslå det, eller hvem som vil sitte i VT når det i så fall behandles på nytt (du, gjerne, f.eks?). Det er altså ikke en sak jeg især trenger å se på, men derimot opplysninger som ville være interessante å spre til flest mulig engasjerte og interesserte lesere/studenter. Derfor fint om du legger ved links her..

(Jeg kjenner ellers heller ikke til at noen andre samskipnader har aldersgrense på adgang til studentboligene sine - men enkelte andre tjenester kan være knyttet mot aldersgrense. Eksempelvis så er det vel en grense på 40 år for tilgang til SiOs tannhelsetilbud. Eventuelle andre aldersgrenser innen samskipnadene kjenner jeg ikke til på stående fot. Oslo fylkeskommune har satt aldersgrense på 30 år for studentrabatt på kollektivtransport. Dette mener jeg personlig er dårlig begrunnet. Argumentet er at hvem som helst kan melde seg opp som student, for å få rabatt på kollektivreiser. Jeg anser at dette problemet nødvendigvis må være klart størst blant de som er UNDER 30 år, og at det ikke skal være fylkesstyrer som skal legge føringer på hvilken alder folk bør være ferdige med sine studier - men sånn er det nå engang, enn så lenge. Her er heller ikke Oslo eneste "synder". Andre fylkeskommuner har lignende standpunkt, og det samme har NSB og SAS. Motsatt så gir Nor-Way Bussekspress samme studentrabatt til alle som kan framvise gyldig semesterkort og studentbevis.)

Jeg vil forresten legge til nå, ettersom debatten har sporet av litt fra hva artikkelen vi kommenterer under handlet om, at framstillingen fra Universitas sin side vedrørende hva som ble behandlet og lagt mest vekt på under forrige møte, antagelig må skyldes at Universitas ikke kom til før etter pause. De gikk dermed glipp av den store debatten om maks botid - og det var den suverent heftigst debatterte og mest omstridte saken til møtet. At Universitas i stedet skriver om denne lille justeringen for en tyvendedel av utenlandsstudentene, samt om fellesvaskerier som "helvete på jord" (sitat vel også tillagt feil person i artikkelen), framstår for meg som lettere absurd :-)

Men sånn ble det nå engang. Dessverre er det ikke så lett å lese seg fram til hva som ble debattert mest, eller hvem som sa og gjorde hva, via referatet heller (noe som skyldes at det legges mest vekt på hva resultatet ble, når VT-referater skrives, og ikke på hvem som sa nøyaktig hva, eller hvem som foretok hvilke politiske manøvre under møtet - ei heller hvem som stemte på hva, eller stemmegivningstallene). Det ville derfor helt klart vært ønskelig at både Universitas og Radio Nova møtte til VT-møtene, fikk med seg hele, og fulgte godt med.. Samt rapporterte individuelt, slik at møtene kunne belyses fra minst to sider.

Men er det nok interesse fra studentmassen for å vite mer om nøyaktig hva som skjer på VT-møtene, eller er det helst bare noen få, engasjerte sjeler i kommentarfeltene her hos Universitas, som gir inntrykk av at slik interesse foreligger? Jeg vet ikke - men jeg vet at artikkelen over gir et ganske skjevt bilde av hva det boligpolitiske møtet 27. august dreide seg mest om. Beklageligvis.

Ps. Som det framgår av hva jeg skrev over, så skal det ikke kunne være noen som har bodd i studentbolig i 12 år - hverken på Kringsjå eller i noen annen SiO-studentbolig. Selv ikke internasjonale studenter med boliggaranti skal kunne få til dette. Derimot er det fullt mulig for hvem som helst å bo i SiO-bolig noen få år, flytte ut, og komme tilbake igjen flere år senere, så fremt man har botid igjen, og er student med tilstrekkelig studieprogresjon siste året til å være tildelingsberettiget. Når VT vedtar endringer i tildelingsreglementet, så som fjorårets reduksjon fra 6 til 5 års normal makstid (med inntil 2 år ekstra beholdt som buffer, for de med gyldig permisjonsgrunnlag), så vil de få effekt for samtlige beboere ved neste kontraktsfornyelse. Kontraktene fornyes årlig, og gjelder fra 1. august til 31. juli. Kontraktsfornyelse (tilbud og aksept) ordnes i april måned. 3 måneders frist for endring av vilkår, samt for å si opp avtaler gjelder, hvilket innebærer at mars måned er siste frist for et sittende VT til å implementere nye regler for kommende kontraktsår (gitt igjen at VTs vilje og vedtak må behandles i boligstyre og SiOs hovedstyre, før noe kan endelig implementeres - og gitt at melding til SiOs beboere må sendes ut via mail senest innen utgangen av april måned). Beskyttelse for de som allerede er inne i et studie- og leietagerløp hos SiO foreligger ikke med mindre VT og SiO-styrene tar det spesielt med som en klausul (at endringene for nytt kontraktsår ikke skal få anvendelse på eksisterende beboeres forventning om studieløp). Hittil har jeg ikke sett slik skjermingsklausul tatt i bruk, så i praksis så vil alle endringer VT og SiO foretar, ha effekt for alle beboere ved neste, årlige kontraktsfornyelse (igjen med visse forbehold hva gjelder internasjonale studenter med boliggaranti via institusjonene de er tilknyttet her i Oslo/Akershus). Dette er viktige presiseringer. Det er altså vesentlig at såvel studenter som studentmedier følger med på hva VT behandler på sine møter, og hva som vedtas - iverksettelse kan tre i kraft kort tid etter vedtagelse, eller, for endel typer vedtak, umiddelbart.

Jeg har for øvrig funnet fram også forskriften om studentsamskipnader www.regjeringen.no/templates/GenerellSide.aspx?id=508505&epslanguage=no samt også samme forskrift, med merknader fra departementet www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2008/Forskrift_studentsamskipnader_merknader.pdf

(Som det vil framgå av forskriften, samt merknadene, så er det, i alle fall tilsynelatende, tvilsomt om en kan gjøre unntak overfor enkelte studentgrupper, f.eks. basert på en aldersgrense/-diskriminering som man måtte finne på i et studentorgan, ja. Imidlertid må en endelig stillingtagen til juridiske skranker for slike spørsmål, bero på en mer grundig gjennomgang av samtlige forarbeider til loven og forskriften, samt eventuell rettspraksis. Jeg spurte en dyktig forretningsadvokat - med spesialkompetanse på EU/EØS-rett og forvaltningsrett - om dette i fjor, og vedkommende nevnte at eventuell argumentasjon i så måte måtte avledes av EØS-regler knyttet til arbeidslivet, og dernest med referanse til studietid som ledd i karriereløp og derved knyttet opp mot arbeidsliv. Ingen anbefalte å bruke dette som argument under den politiske behandlingen av spørsmålet, da dette rett og slett aldri har vært skikkelig avklart, juridisk sett. Samskipnader er en særnorsk ordning, og ingen samskipnader har hatt aldersgrense de siste 9-10 årene (siden gamle SiO opphevet sin forrige aldersgrense, som var satt til 34 år, i 2003, tror jeg det var - og dengang hadde man ikke engang et VT; det var studentparlamentet ved UiO som behandlet også studentvelferdssaker, SiO-spørsmål, tilskudd og utnevnelser, etc). Med andre ord så kan VT og SiO vedta begrensninger, blant annet aldersgrenser, og vedtaket, prosessen og praksisen vil være gyldig helt til en eventuell klagesak, opprettet av en eller flere private eller juridiske personer (interesseorganisasjon, kanskje) etter opptil flere år er ferdigbehandlet og rettskraftig avgjort i rettsvesenet. Sjansen for at noen fra en generelt sett så økonomisk svakere stilt gruppe som studenter er, skulle lagt ut på et slikt prosessuelt løp - med alle saksomkostninger man i så fall løper risiko for å måtte dekke av egen lomme, ved tap - er heller liten, så her er det altså fritt fram for institusjonene til å være kyniske, så vidt jeg kan se. Dessverre.)

Det er § 8 i forskriften som setter skranke for å positivt diskriminere mot visse grupper av studenter, for øvrig (og dette kommer i tillegg til EØS-regelverksreglementet over).

Spesielt interesserte bes eller lese/skumme gjennom følgende: org.ntnu.no/vt/moter_og_saker/sakspapirer/2006/2006-24c,%20Vedlegg%20-%20Rapport%20fra%20arbeidsgruppen.pdf

(regjeringens/forvaltningens arbeidsgruppe av 2005, for studentsamskipnader)

Av interesse kan også nevnes UiTø sitt høringstilsvar til arbeidsgruppens rapport - hvor blant annet studenter med funksjonsnedsetting så vidt nevnes. (Merk at de fleste studentpolitikere vil være uenige i UiTøs merknad i siste avsnitt - om sammensetningen av styrene til studentsamskpinadene.) www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/hdk/2006/0002/ddd/pdfv/278769-200600281_00052_.pdf

Det understrekes for øvrig i begge dokumenter hvordan studentsamskipnader er en særnorsk ordning.

"dette kommer i tillegg til EØS-regelverksreglementet over"

til

dette kommer i tillegg til EØS-regelverksresonnementet over

Øritsland:

En del funksjonshemmede vil nok kvalifisere for forskjellige støtteordninger, og tilretteleggelser ellers, derfra. Videre så skulle jeg tro at SiOs saksbehandlere er fleksible ved behandlingen av søknader om forlenget botid fra studenter med betydelig funksjonsnedsettelse.

Viktig å ikke glemme at dette er en heterogen gruppe. Ytterst få vil ha "klippekort" i NAV-maskinen pga. sin funksjonsnedsettelse. Studenter med støtte fra Lånekassen vil uansett falle utenfor NAV-maskinen. Når det er sagt synes jeg vel du tok problemet på kornet da du skrev:

Sjansen for at noen fra en generelt sett så økonomisk svakere stilt gruppe som studenter er, skulle lagt ut på et slikt prosessuelt løp - med alle saksomkostninger man i så fall løper risiko for å måtte dekke av egen lomme, ved tap - er heller liten, så her er det altså fritt fram for institusjonene til å være kyniske, så vidt jeg kan se.

Bedre kan det ikke sies. Men som sagt: før eller senere vil det kunne komme søksmål ut av slikt. Mye av det som skjer i SiO-systemet burde vært forbeholdt land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Jeg ville foretrukket om du la ved lenker til de Universitas-artiklene fra 2004 osv som du sikter til.

Her har du en liten smakebit:

universitas.no/nyhet/4414/vil-ha-egen-gang-for-gamlinger

Ser forøvrig at du selv nevner problematikken fra 2003-4 og 34 års aldersgrense, så da er du vel oppdatert på saken.

Legger til at det begynner å bli en god del rettspraksis på dette med diskriminering, både på nasjonalt og overnasjonalt nivå, så SiOs manøvreringsrom er minimalt her. Forskriftene du viser til er ikke verdt papiret de er skrevet på dersom de bryter basale menneskerettigheter (les superior).

Siste parentes skal være: lex superior-prinsippet.

Stemmer. Her trekker imidlertid §8 i forskriften til lov om studentsamskipnader i samme retning som EØS-regelverksresonnementet, så vidt jeg kan bedømme per i dag.

Jeg hadde aldri sett forskriften med merknader før jeg fant fram til den nå i dag, og mener at de fleste som har interesse for eller deltar aktivt i studentvelferdspolitikk - eventuelt har samfunnsinteresse generelt (og inntil 45 min ledig tid) - kan ha nytte av å lese gjennom det dokumentet (linket til over).

Her er for øvrig en samleside fra Kunnskapsdepartementet, med den nye samskipnadsloven, og grunnlagsdokumenter relatert til denne www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/otprp/2006-2007/otprp-nr-71-2006-2007-.html?id=472514 Arbeidet til arbeidsgruppen nedsatt i 2005 - hvis ferdige rapport er linket til over i tråden her (dokument via ntnu.no) - samt resultatene av høringsrunden osv, ligger til grunn for utarbeidelsen av lovforslaget (som mer eller mindre juridisk relevante forarbeider - hvilket er greit å nevne i forbifarten for de som ikke har tatt rettslære på VG, studert juss på universitetet eller ervervet innsikt i rettskildefaktorer via annet erfaringsgrunnlag).

Takker ellers for linken til artikkel fra 2004 der, Jussi. Dette som diskuteres der - egne ganger for "gamlinger" - ble vel implementert, så vidt jeg vet, men avviklet igjen innen 2008 eller 2009. Slike ganger skal ikke finnes lenger. Vedtaket om å avvikle disse gangene ble muligens fattet internt i SiO. Jeg kan ikke huske å ha sett det noe sted. Argumentet om at det var mye konflikter mellom beboere av forskjellig alder, var for øvrig ikke oppe ved behandlingen av forslag om aldersbegrensning under det boligpolitiske VT-møtet i mars i fjor (2011). Det har ikke vært nevnt som en aktuell problemstilling siden 2004, så vidt jeg vet. Hensynet under behandlingen av saken i fjor, var å frigjøre flere studenthybler ("knapphetsgodeargumentet" - som altså § 8 i forskriften til lov om studentsamskipnader virkelig ser ut til å sette skranker for, uten at det gjerne er endelig avgjort via eksempelsak for domstolene) - igjen ettersom byråkratiet er sendrektig hva gjelder å fasilitere økt og hurtigere utbygging av studentboliger i pressområdene (herunder ikke minst å heve kostnadstaket på 700.000,-, for å få statsstøtteandel, hvilket gjør det ekstra vanskelig å legge til rette for bygging av studentboliger i Oslo-gryten). "Knapphetsgode"-argumentet lå jo også til grunn for forslaget som lå på bordet under årets boligpolitiske møte i VT - for tre uker siden - men denne gang på en måte som ganske klart IKKE ville vært i konflikt med nevnte forskrift i alle fall; kutt fra 5 til 3 års maks botid. (Derimot fins det en rekke andre argumenter for å gå i mot å kutte slik, og disse ble behørig anført under møtet - i den lange, grundige og svært seriøse debatten som Universitas møtte for sent opp til å få med seg. Den mer lettsindige tonen under debatten om fellesvaskerier senere - og etter en matpause med intens videre diskusjon om møtets viktigste sak: maks botid - var vel mer for å lette på trykket, og som "comic relief" å regne, målt opp mot det som forløp seg før og under matpausen (og som ble votert over etter pause, med motsatt, endelig resultat i forhold til prøvevoteringen FØR pause).)

Hei!

Dette med aldersgrense har vært oppe flere gangere tidligere, også etter 2004. Et eksempel på dette finner dere her: universitas.no/nyhet/48510/40-aringer-isoleres

@Øritsland; Er alle i Blå liste med på argumentasjonen din om å ikke kutte i botid, samt justere alder og kutte den internasjonale boliggarantien? For jeg mener å huske at Blå Liste har vært for kortere botid, mot garanti og med på innskrenkning av alder tidligere? Jeg mener jo alle tiltakene er fornuftige, når man har et begrenset antall boliger å gå for: Jeg har tidl stemt BL, men vurderer nå å skifte ettersom jeg er veldig skuffet over BL. Virker for meg som sos.dem har blitt den eneste listen som tør å prioritere ordentlig i velferdspolitikken!

Takker for flere links! Det går fort unna i studentpolitikken i Oslo, og i alle fall de siste 8-9 årene har det vært en rivende utvikling i rammevilkår og institusjonssammensetninger (diverse sammenslåinger, omstruktureringer osv). 2004 er i denne sammenhengen en evighet siden, og det samme er nærmest 2006. Vannskillet kom først og fremst ved den nye samskipnadsloven, og forskriften til denne (2008). Som drøftet utførlig over, og linket til, så kan ikke VT eller SiO vedta endringer lenger som vil innebære at det diskrimineres mot enkeltgrupper av studenter. Det tar imidlertid tydeligvis litt tid før alle i studentpolitikken får dette med seg. I fjor var det flere enn bare SosDem som ikke visste at det som ble diskutert (aldersgrense på 30 eller 35 år) var lovstridig, så jeg ønsker ikke å henge ut dem i det hele tatt. I år var imidlertid et samlet VT AU for å la hansken fra i fjor ligge, og å ikke diskriminere hverken på alder eller noe som helst annet hva gjelder adgang til samskipnadens tilbud - akkurat slik loven foreskriver.

(Andre enn samskipnader kan forsøke seg med aldersgrenser, og såvel Anker Studentboliger (36 år ved innflytt) og BI sitt eget studenthjem (30 år) gjør dette. Forskriften til loven fra 2008 umuliggjør det for samskipnaders vedkommende. SiO og andre regionale studentsamskipnader finansieres dels statlig, og reguleres av denne loven - andre stiftelser kan være mer fristilte.)

Berit, først og fremst synes jeg det er bra at du engasjerer deg. Alt for få studenter gjør det! Valgoppslutningen gikk markant opp i år, til 18%, men det er fremdeles alt for lavt, selvsagt. Spørsmålet om å kutte i maks botid berører svært komplekst terreng, med mange argumenter pro et contra. Det er derfor for meg så godt som utenkelig at alle i Blå Liste skulle være helt enige i en slik sak. Nå kom imidlertid saken opp ganske overraskende, til studieårets første VT-møte, og et vedtak om å kutte fra 5 til 3 år nå i år, når VT senest i fjor kuttet fra 6 til 5, ville kommet som et betydelig sjokk på mange hundre eksisterende, for det meste norske beboere i studentboligene. Antagelig ville rundt ett tusen beboere blitt berørt, og måttet flytte ut, uventet og uplanlagt, innen neste sommer. Hverken Blå Liste eller studentmassen generelt var forberedt på dette innspillet. Det var da også veldig drastisk. SosDem foreslo ikke dette i fjor (men var med på å gå fra 6 til 5), så hvorfor nå i år, plutselig, og på kort varsel? Kan det hende at det har sammenheng med at deres egen, rødgrønne regjering ikke har klart å levere som forventet, angående studentboligbygging, og at det er Stortingsvalg neste år? Pynte på tallene? Riktig nok var det en betydelig venteliste til studentboliger ved semesterstart nå i høst, men den var ikke så mye større enn i fjor, at det skulle tilsi et så drastisk kutt. (Køen toppet seg på ca 3800 i fjor, og 4200 i år.) Ledende sentimenter, prinsipper og grunninnstillinger for endel personer tilknyttet Blå Liste er konservatisme, langsiktighet og det å være moderat. Å sjokke rundt tusen eksisterende beboere, samt mange som vurderer Oslo som studiested for neste år, ved å kutte maks botid i SiOs studentboliger udifferensiert til 3 år over hele linjen (uansett normert studietid for søkere), er hverken moderat eller konservativt - det er radikalt. Oversiktlig, forutberegnelig eller skånsomt er det heller ikke - de aller færreste i studentmassen eller blant framtidige søkere visste om at dette forslaget kom opp til behandling, midt i den hektiske semesterstarten. Jeg sjekket litt rundt, og selv de færreste studentpolitikere - blant de som ikke møter fast i VT - visste om at et så radikalt forslag lå på bordet(!) Man kan godt ta en grundig debatt om maks botid på ny - særlig dersom vi fortsatt får en rødgrønn regjering, og regjeringen fortsatt ikke vil komme studentene mer i møte - men den må foretas på et bredere grunnlag, informeres utad til studentmassen (slik at vi kan få innspill, og at studenter er mentalt forberedt på eventualiteten - og tillates å mobilisere), og ikke bare plutselig tres ned over rundt tusen eksisterende beboere osv, på svært kort varsel, som et meget ubehagelig sjokk ved semesterstart, og uten forvarsel.

Personlig mener jeg at VT skal stå for ansvarlighet og forutberegnelighet. En til to ukers varsel - at sakspapirer ble lagt ut, på et nettsted alt for få studenter kjenner til, eller besøker så ofte som de burde; studentvelferd.no - midt i en hektisk semesterstart, er ikke godt nok i så måte. Legg til at SiO var i ferd med å åpne rundt 200 nye studentboliger på Sogn, samt at 165 nye kommer til i Maridalsveien innen semesterstart høsten 2013 (antatt), og man står igjen med at å kaste ut rundt tusen studenter (eller flere) fra SiO-boligene innen neste sommer, slett ikke ville vært forsvarlig. Jeg tror vi ville opplevd å se tomgang i studentboligene allerede innen oktober 2013, i så fall.

Om jeg skal tillate meg å spekulere litt, så tror jeg at studentpolitikerkollegene i SosDem var frustrerte over egen regjering, etter å ha stanget hodet i veggen der over lengre tid, og ønsket å avhjelpe på dette ved å vise handlekraft. Jeg har forståelse for det. Imidlertid mente jeg at hensynet til de rundt tusen beboerne som ville blitt direkte og (mener jeg) unødvendig berørt, og som i så fall uventet måtte flytte ut mer eller mindre midt i sine studieløp, veide tyngre enn at SosDem slik skulle få viljen sin - og uten å ha forberedt studentmassen på langt nær godt nok på hva som kan komme. Også framtidige søkere ville kunne bli skremt bort fra Oslo som studiested, om de så at de ikke kunne bo i studentboliger gjennom normert studietid, og innen tre år måtte ut på et svært usikkert boligmarked - preget som det er av ukontrollert og uoversiktlig prisvekst - for å kunne fullføre sine studier. Vi to som sitter for Blå Liste i VT, ønsket å verne om heltidsstudenten, og å fortsette å legge press på regjeringen om å anstrenge seg mer for å hjelpe samskipnaden med å bygge flere boliger (inkludert å øke kostnadstaket per bolig bygget fra 700k og betydelig lenger opp, til en million eller mer - i alle fall for pressområdene Oslo og Stavanger, m.fl.). Å kutte fra 5 til 3 år ville i alle fall vært for drastisk og unyansert, og bedre løsninger kan finnes, om en først skal kutte ytterligere i botiden.

Problematikken er her så kompleks, at en god del flere momenter kunne tilføres. Når man er stilt overfor komplekse saksfelt, er det av og til fristene å innta en reduksjonistisk posisjon, hvor man forenkler ned til noe håndterbart, og nærmest tenker i svart/hvitt. En grundig og tenksom prosess, hvor det gis tid til at alle hensyn, argumenter og innspill kommer på bordet, er beste virkemiddel mot å henfalle til en slik kollektiv regresjon. Vi skal være modne, ansvarlige og informerte studentpolitikere, ikke et radikalt aktivistorgan som studentene og samskipnadsbrukerne aldri kan vite hvor de har!

La meg ellers kort legge til avslutningsvis, siden vi nå i tråden her har fått belyst og drøftet forhold og artikler så gamle og utdaterte (gitt ny lovgivning) som 2004-2006 (en "evighet" i studentpolitikken i Oslo/Akershus): Senest for 3-4 år siden var ledende studentpolitikere (som f.eks. forrige styreformann i SiO) fra SosDem for en maks botid på inntil 10 år. Videre så ble kutt lenger ned enn til 5 år ikke nevnt av noen i VT under det boligpolitiske møtet i fjor. Maks botid er imidlertid blant de virkemidler man kan se på, uten at det kommer i konflikt med lovverket, og det fortjener en grundig debatt. Derfor det lange og fyldige innlegget fra min side her. Blå Liste ønsker å fortsette å legge press på regjeringen, og ønsker også at de som har valgt å komme til Oslo, landets største studentby, skal kunne være heltidsstudenter - og i alle tilfelle at man ikke skal serveres uvarslede sjokkendringer på løpende bånd. Om man først skal drøfte endringer i maks botid, for å tilpasse seg økt pågang (som aller mest skyldes internasjonaliseringen), så er det også lov å være mer nyansert, enn å bare kutte den til et lavt antall år over hele linjen. Å kutte til 3 år i år, ville ha medført at VT gikk fra 6 til 3 år på halvannet år, og dette uten at student- og beboermassen på tilstrekkelig vis ville fått være med på å si noe om dette, via valg til studentparlament og lister, samt via studentmediene, og andre tilgjengelige kanaler. Det ville også vært ønskelig om SiO, eller andre aktører, foretok en spørreundersøkelse blant eksisterende og/eller kommende Oslo-studenter, angående hvorvidt man ønsker at når man først har fått tildelt bolig, så skal man kunne bo der gjennom hele sin normerte botid, eller om det er mer ønskelig at alle som ønsker det får et sted å bo inntil videre, fra studiestart, som så må fraflyttes midt i studieløpet (om man ønsker å ta noe mer enn bare bachelor) - og hvor man så må ut på et uoversiktlig og svært presset privatmarked, hvor prisutviklingen allerede har vist klare tegn på å ha løpt løpsk.

Det er til og med lov å tenke utenfor boksen, annerledes og nyskapende: Midlertidige studentboliger, f.eks. brakkeløsninger, for de som kun ønsker et sted å mellomlande, ved studiestart, mens de ser etter noe på det private markedet. (Ganske mange unge, norske studenter ønsker, og har mulighet til, å bo sammen i kollektivleiligheter på privatmarkedet - men så har man også et betydelig antall studenter, i forskjellige aldre og med forskjellig bakgrunn, som foretrekker å bo stabilt og forutberegnelig i studentboliger hele studietiden.) Først og fremst så bør alt dette utredes, før man griper til drastiske og radikale tiltak, slik at såvel SiO som VT framstår som stabile, ansvarlige og beregnelige aktører framover. Studentvelferd innebærer slik jeg ser det helt klart at rammene for velferden er oversiktlige og trygge - alt annet skaper usikkerhet, som igjen svekker, ikke styrker, studentvelferden. En stemme på Blå Liste skal være en stemme for kontinuitet, for muligheten til å være heltidsstudent og for trygge og kvalitetssikrede prosesser.

(Så får heller debatten om hvem, eller hvor mange, som skal kunne taes opp til høyere studier, føres i andre fora - f.eks. i studentparlamentene, i tankesmier og de mer ideologiorienterte foraene ellers. Rollen til VT - Velferdstinget i Oslo og Akershus - må være å sikre velferden, tryggheten og forutberegneligheten for de som allerede er studenter, og BL - Blå Liste, som konservativ og moderat aktør, bør være vaktbikkje overfor VT, når mer radikale krefter i sin iver og gruppetenkning en kort stund, og ganske uforutsigbart (for utenforstående) glemmer ut slike overordnede hensyn. Forskjellige typer debatter skal tas i forskjellige typer fora. VT i sin helhet bør først og fremst stå for trygge rammer og for langsiktighet, for velferd for de som allerede er studenter, samt fungere som kontrollorgan overfor SiO - om krefter innad der igjen blir overivrige og overilte, eller regelrett ønsker å gjøre det enkelt for seg selv, på bekostning av sine brukere og ikke minst eiere - studentene.)