BETALER SKOLEPENGER: Førsteårsstudentene Amanda Tomren (t.h) og Caroline Torgalsbøen mener at utdanning på BI er dyrt, men verdt det.
Håver inn på privat utdanning
Privat utdanning i Norge blir stadig bedre butikk. Samtidig må studentene også punge ut mer i skolepenger.
Overskuddet burde heller komme studentene til gode gjennom lavere studieavgifter. Kim Kantardjiev, leder i NSO
– Jeg synes vi betaler mye. Det er veldig dyrt å gå her. Men jeg føler også at jeg får mye igjen. Foreleserne er flinke, og vi får veldig god kontakt med næringslivet gjennom studiene, sier Amanda Tomren, som tar bachelor i økonomi og administrasjon på BI.
Hun betaler i dag rundt 57 000 kroner i året for å studere ved handelshøyskolen, noe som er ca. 30 prosent mer enn det kostet i 2005.
En gjennomgang Universitas har gjort av flere sentrale studier ved de største private høyskolene i Oslo viser nemlig at det jevnt over er blitt langt dyrere å ta privat utdanning de siste syv årene.
Westerdals er blant høyskolene med høyest vekst. Akkurat som olje blir også kreativitet stadig dyrere. I 2005 kostet en bachelor i Art Direction 48 500 kroner. Samme studie koster i dag 64 000 kroner, noe som er ca. 8500 kroner mer enn hva det ville kostet om prisene hadde fulgt konsumprisindeksen.
Store overskudd
Samtidig som skolepengene har økt, er privat utdanning også blitt betraktelig mer lønnsomt i samme periode. En titt i regnskapene til tre av de største aktørene - Handelshøyskolen BI, Anthon B. Nilsen Utdanning og Campus Kristiania - viser en kraftig vekst i både omsetning og resultat siden 2005.
Giganten BI har økt sin totale omsetning fra 900 millioner kroner til 1,3 milliarder kroner. Campus Kristiania har på sin side gått fra røde tall til solide millionoverskudd fra 2005 til i dag.
Anthon B. Nilsen Utdanning hadde et knallår i fjor. Med 651 millioner kroner i omsetning tjente de ti prosent mer enn året før.
Både Campus Kristiania og Handelshøyskolen BI er organisert som stiftelser, noe som betyr at de ikke har lov til å gjøre profitt på utdanningen. Anthon B. Nilsen er et aksjeselskap, men har ikke lov til å ta utbytte av skolene som får statsstøtte. Alt overskudd skal gå til videre drift av skolene.
Burde kutte skolepenger
Men sett i lys av de økte skoleavgiftene, er de store overskuddene likevel problematiske, ifølge Kim Kantardjiev, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO).
– Overskuddet burde heller komme studentene til gode gjennom lavere studieavgifter. Studieavgiften ikke er der for å skape overskudd. Jeg ser ingen grunn til at det ikke burde reflekteres i lavere studieavgifter når man får stadig større overskudd, sier Kantardjiev.
Får mer studielån
Økte studieavgifter betyr også mer studielån for studentene.
I skoleåret 2011/2012 tok studentene ved private høyskoler i snitt opp 113 000 kroner i studielån - drøye 30 000 kroner mer enn studentene ved offentlige skoler, ifølge tall fra Lånekassen.
BI-studenten Amanda låner selv penger for dekke studieavgiftene. Hun synes lånet er høyt.
– Men jeg håper og tror det blir verdt det når jeg ferdig med utdanningen. Jeg hadde ikke gått her hvis jeg ikke hadde trodd det, sier hun.
Amanda får støtte av studentleder Kantardjiev i at lånebyrden er for stor for «private» studenter.
– Jeg mener at dette er et ansvar som institusjonene bør være seg bevisst. Studentene betaler allerede mye, sier han.
– Det er også verdt å merke seg at det er stor forskjell på de private skolene. BI og Campus Kristiania tar for eksempel mye mer i studieavgift enn Menighetsfakultetet, legger han til.
Viser til lønnsvekst
Økonomidirektør ved BI, Marius Eriksen, avviser at det er de økte studieavgiftene som er årsaken til skolens store overskudd. Han mener heller det er på grunn av stigningen i antall studenter.
– I kombinasjon med en meget god kostnadskontroll forklarer dette resultatutviklingen, skriver han i e-post til Universitas.
Han skriver også at det er økte kostnader, og da særlig lønnskostnader, som er grunnen til at de har fått høyere studieavgifter. I tillegg fremhever han at de ikke bare må ta høyde for konsumprisindeksen, men også lønnsveksten i samfunnet, som ifølge Eriksen var 28 prosent fra 2006 til 2011.
Også økonomidirektør i Campus Kristiania, Pål Nakken, mener at det er lønnsveksten som har skylden for de økte avgiftene.
– I og med at lønnsoppgjøret i samfunnet for øvrig er høyere enn konsumprisindeksen, vil studieavgiften også ha en høyere vekst, sier Nakken.
Westerdal-rektor Tom Kvisle sier på sin side at det er de nye høyskolekravene som skolen må forholde seg til, som er årsaken.
– Det har betydd at studiekvaliteten er blitt betydelig bedre, og det gjelder ikke bare på lærersiden, men også når det kommer til utstyr og drift, sier Kvisle.
– Overskuddet burde heller komme studentene til gode gjennom lavere studieavgifter. Studieavgiften ikke er der for å skape overskudd. Jeg ser ingen grunn til at det ikke burde reflekteres i lavere studieavgifter når man får stadig større overskudd, sier Kantardjiev.
For høy studieavgift og store overskudd? Ringer det noen bjeller, Kim? En reduksjon av NSO-avgiften på tre kroner, samtidig som man prøver skjule millionoverskuddet ved å overføre midler til såkalte "fond" (les: sparekontoer), er ikke nok. NSO bruker enorme pengesummer på kurs og seminarer som ikke handler om noe annet enn NSO. Når skal NSO-pampene innse at NSO ikke har noen egenverdi?
Kim Kantardjiev
Hei "Pjolter",
fint å se stort engasjement. Noen opplysninger:
Forskjellen på å få 8500 kroner mer utgifter enn konumprisindeks (KPI) og å få opp/ned utgiftene med ca 2 kroner etter KPI (eller som det ser ut som om du ønsker ca. 55 kroner mindre utgifter etter KPI) er ganske stor. At du tilsynelatende mener at det er det samme (eventuelt viktigere) at man i to år har gått med overskudd i NSO som at skolepenger øker med flere tusen kroner vitner om at prioriteringene dine kanskje ikke ligger så nære studentene som du liker å tro. Så la oss være ærlig med en gang: din kommentar har ingenting med saken å gjøre.
Et lite apropos: Du skriver
Når skal NSO-pampene innse at NSO ikke har noen egenverdi?
"NSO-pampene" (jeg regner med at du sikter til meg og andre som har/har hatt verv i NSO) er fullt klar over at NSO ikke har egenverdi. Ingen har noengang påstått at NSO har egenverdi. Men i din begrepsforvirring så har du ikke klart å skille mellom "egenverdi" og "verdi". NSO har ikke "egenverdi". Den har verdi. Og verdien ligger i arbeidet vi gjør for studenter.
Forøvrig oppfordrer jeg (som vanlig) å bruke navn når man skriver, også i nettdebatter. Pleier å begrense usaklighetene når man må stå for det man sier med fullt navn.
Victoria
Venninnen min som går eksponeringsdesign på Westerdals betaler over 50000 i året. Når skolen flyttet fra sine gamle lokaler inn til det nye bygget, så kastet de eller gav bort mye av materialene som møbler og slike ting under påskudd at de skulle kjøpe inn helt nytt til det nye bygget. Nå må elevene ta med ting og møbler hjemmeifra fordi det er ikke råd i budsjettet. Men it all makes sense, der er profitten. Det skulle ikke vært lov å tjene penger på utdanning!
Peder Weidemann Egseth
Kim, la det vært sagt at statstilskuddet som menighetsfakultetet mottar er mye høyere enn det offentlige tilskuddet BI mottar. Utover det så synes jeg det er viktig at man opererer med % når man diskuterer spørsmål som vekst og økning i tall som inkluderer millioner. Såvidt meg bekjent så sikter BI mot et 10% overskudd som avsettes til buffer mot trangere tider eller til investeringer- investeringer som kommer hele samfunnet til gode.
Utover dette så ønsker jeg å påpeke at denne journalisten er den eneste journalisten som får frem studentenes poeng og det poeng at BI og andre stiftelser ikke kan ta utbytte eller fungere som
En cash-cow for ev. Eiere. Det er veldig bra journalistikk.
Når det er sagt så ønsker jeg også å trekke frem at BI vurderer medlemskap i NSO så det er flott å se en NSO leder som angriper problemet på en pragmatisk måte og på studentene sitt lag. Takk for det.
Mats Kirkebirkeland
Jeg slenger meg på Peder for å skryte av journalsiten som viser god objektivitet ved å nevne at BI er en stiftlese som ikke har noen eiere som tar ut utbytte. (selv om kanskje overskriften på artikkelen indikerer noen annet).
Det er korrekt at Studentforeningen på BI i Oslo (SBIO) vurderer å søke medlemskap i NSO. NSO har meg beskjent en politikk som er imot skolepenger av prinsipp. Spørsmålet SBIO har til Kim og NSO er om de kan vurdere andre løsninger for å gjøre det billigere for studenter som betaler skolepenger på en privat høyskole?
For eksempel ved å la deler av skolepengene bli omgjort til stipend gjennom Lånekassen ved full studieprogresjon? Slik som studenter som betaler skolepenger i utlandet. Nærmere forklaring i lenken under
Uheldig å blande oveskudd med omsetning. Og det er jo ingen grunn til at man bør sammenligne med konsumprisindeksen, man bør jo se på kostnadene til skolene og der er vel lønn og eventuelt husleie det viktigste?
Og alle bør jo ha et buffer så sikkert lurt å prøve på overskudd.
Espen Skarsbø Olsen
Mats Kirkebirkelandskrev:
NSO har meg beskjent en politikk som er imot skolepenger av prinsipp.
Ja, men prinsippprogrammet skal opp allerede på neste Landsmøte. Om dere ønsker å gjøre prinsippene mer åpne for SBIO, så er det bare å kaste seg med så raskt som mulig, da neste politiske behandling av prinsippene er i 2016.
Zztudent
Ingen har noengang påstått at NSO har egenverdi. Men i din begrepsforvirring så har du ikke klart å skille mellom "egenverdi" og "verdi". NSO har ikke "egenverdi". Den har verdi. Og verdien ligger i arbeidet vi gjør for studenter.
Hva er det dere egentlig gjør for studenter? Er ikke studenter en del av samfunnet forøvrig? Virker som at dere kun er opptatt av å gjøre det mest mulig bedagelig å være student. Kun rettigheter ingen plikter. Det er ikke i studentenes langsiktige interesser at samfunnets penger sløses bort. Noen av forslagene deres fører til suboptimalisering. For eksempel viser forskning at arbeid (innenfor rimelighetens grenser)ved siden av studiene i liten grad går utover karakterer. Det fører derimot til verdiskapning og arbeidserfaring.
Studenter skal også (forhåpentligvis) betale skatter en dag.
Skaperen
BI er en drittskole. De tilbyr ikke et eneste studie som tar sikte på å skape reelle verdier. Alle studieprogrammene er parasitterende, dvs. verden hadde vært en bedre sted uten BI-studentene.
Mange psykopater vil antageligvis synes BI er midt i blinken.
De siste elleve årene har 222 studentboliger blitt bygget årlig i Oslo. Det er så få at det har hatt forsvinnende liten effekt på leieprisene, mener forskere.
Tredjeårsstudentene ved Politihøgskolen er lei av å ikke bli hørt av ledelsen. – Vi ser behovet for tydeligere og tettere kontakt med studentene, sier rektor Håkon Skulstad.
OPP Finans Forbrukslån
OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr