2011 ble nok et rekordår for doktorgrader i Norge, og det er utlendingene som øker mest. Men hva skjer hvis de reiser hjem?

I fjor ble rundt 60 prosent av doktoravhandlingene i teknologifag skrevet av utenlandske statsborgere som muligens reiser ut av Norge etter avlagt grad. Det kom frem da Kunnskapsdepartementet (KD) tirsdag presenterte Forskningsbarometeret for 2012.

Interessen for realfag er laber blant de norske studentene, som avla langt færre doktoravhandlinger innen teknologifag i 2011 enn ti år tidligere. En firedobling av doktoravhandlinger avlagt av utenlandske statsborgere sørget likevel for at antallet avlagte grader økte også innenfor teknologifag.

Frykter doktorflukt

Det høye antallet utlendinger kan bli et problem for fremtidens forskning og innovasjon i Norge.
– Om de har tenkt til å bli her, er det selvsagt bare fint. Jeg frykter imidlertid at de fleste uteksaminerte doktorstudentene reiser ut igjen etter endt utdanning, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Hun mener derfor at man må gjøre det attraktivt å slå seg ned i Norge, slik at vi kan få brukt kompetansen disse studentene innehar.

Ikke norske søkere

På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) ansettes ofte utenlandske doktorstipendiater i stillinger som det ikke finnes norske søkere til, forteller Knut Fægri, dekan ved fakultetet.
– Det rekrutteres selvsagt uansett på kvalitet, men ofte er det ingen norske søkere, sier han.
Fægri ser ingen problemer med å ansette utenlandske statsborgere.
– For UiO er ikke dette noe problem. For den norske stat kan det muligens være det, dersom de investerer i kompetanse som senere ikke blir utnyttet i landet.
Dekanen sier at de ikke har noen spesielle tiltak for å få studentene til å bli også etter avlagt doktorgrad.

Ansvaret hviler på institusjonene

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas, mener at institusjonene må ta et ansvar for å få studentene til å bli.
– Det er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon å integrere studentene. Å lære dem norsk, og å få dem til å trives, er svært viktig for å få dem til å bli. Samtidig importerer vi jo også mange doktorander med utdannelse fra utlandet, så dette går begge veier, sier hun.
– Hvorfor tror du så mange utenlandske studenter velger å ta doktorgrad i Norge?
– Vi har svært gode ordninger her. Sett i et internasjonalt perspektiv blir studentene lønnet godt, og har gode arbeidsvilkår, sier Setsaas.
Undersøkelser KD har gjort viser at flere enn man trodde slår seg ned i Norge etter uteksamineringen. Likevel er det fremdeles en vei å gå.

Også positive sider

Setsaas mener også at det er viktige positive sider ved et internasjonalt forskningsmiljø og at internasjonal kontakt slik blir mer tilgjengelig.
– Men er det slik at de utenlandske studentene utkonkurrerer studenter her hjemme?
– Ja, det er klart at i noen tilfeller så vil det være slik. Det er åpen konkurranse, og alle konkurrerer på likt grunnlag, sier Setaas.
Totalt ble 1329 doktoravhandlinger avlagt i 2011, en dobling siden 2001.

a.a.naper@universitas.no