Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

Studentene ved Norges Musikkhøgskole (NMH), Barrat Due Musikkinstitutt og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo hevder seg i toppen over studiestedene med flest A-er og B-er, kommer det fram i den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning.

– Gjenspeiler studentene

Ved NMH ble 57,8 prosent av de beståtte eksamenene vurdert til A eller B.
– Jeg er egentlig ikke så veldig overrasket, sier Knut Olav Sandvik. Han og Anders Hefre går andre året musikkpedagogikk med jazz på Musikkhøgskolen.
– Vi har mye spilleeksamener, og de får man ofte veldig bra karakterer på, sier Sandvik.
Hefre tror de høye karakterene gjenspeiler arbeidet studentene gjør.
– Folk er veldig ivrige. Alle er her fordi det er lidenskapen, og noen bruker så mye tid som mulig her, sier Hefre.
– Alle som går her er flinke, og alle har vært gjennom opptaksprøver. Det kan jo være en veldig opplagt grunn til at det er gitt bra karakterer, tror Sandvik.

Ønsker jevn vurdering

Sandvik er i utgangspunktet skeptisk til å sette karakterer på musikkfremføringer og kunstverk. Likevel tror han utvalget av sensor kan ha noe å si for eksamenskarakterene.
– Når det er eksterne sensorer, tror jeg det ofte blir dårligere karakterer enn når vi vurderes av interne. De interne sensorene kjenner til folka som går her, vet hva de kan, og blir litt påvirka av det. Og det synes jeg er bra, egentlig.
– Kan det være problematisk å ha intern sensur og leve i en boble på Musikkhøgskolen, for så å bli overraska på eksamen med ekstern sensor?
– Jeg synes ikke det. Hvis man skal vurdere det som blir gjort her, så er det mest riktig å gjøre det jevnlig. Det går ikke an å ta en stikkprøve og si «du fikk det til». Dette er ikke sport, det handler ikke om hvem som løper fortest, sier Sandvik.

Nærhet til sensor

Hefre mener sensor har mye å si i en eksamenssituasjon ved Musikkhøgskolen.
– Det kan slå begge veier. Sensor skal være objektiv, men det blir vanskelig når det er et kunstverk som bedømmes. Vi har eksempler her på at sensor har en annen smak enn det du spiller, og gir dårlig karakter.
Både Hefre og Sandvik har flere eksamener igjen, hvor den siste er i hovedinstrument. Som eksamen spiller de dermed en konsert for blant annet en intern sensor.
– Jeg prøver ikke å bry meg så mye om eksamen, for når du er ferdig her, så har ikke karakterene noe å si. Det går mer på erfaring, sier Knut Olav Sandvik.
– Skolen her og musikklivet ellers bygger veldig på det sosiale aspektet, i motsetning til på universitetet. Her har vi en lærer gjennom et helt år, og blir på en måte «venn» med læreren. Vi får jo veldig direkte kontakt, og avstanden mellom sensor og elev blir litt borte, sier Anders Hefre.

Ulik sensurordning

Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen ligger på bunn av lista. Her ble syv prosent av eksamenene vurdert til A, og en fjerdedel til B.
– Det er vanskelig å sammenligne direkte med andre høyskoler, for det kan være mye som spiller inn, sier Ingrid Torsteinson, fungerende rektor ved Haraldsplass.
Hun peker på karakterveiledning og sensurordning som faktorer.
– Vi har alltid hatt eksterne sensorer på alle eksamener. En ekstern sensur skal jo være en forhåpentligvis objektiv dom, sier hun.
– En A kan variere veldig ut ifra hva man legger til grunn for karakteren. Kanskje er noen strengere enn andre. En A er en karakter som henger veldig høyt, og da skal det være en besvarelse som virkelig utmerker seg, sier Ingrid Torsteinson.

thorbjkr@universitas.no