– Dreper miljøet
Studenter og stipendiater kastes ut i trengselen når Humanistisk fakultet skal samlokaliseres.
Klokken halv to tirsdag, fikk stipendiatene på Institutt for filosofi, idé– og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) en e–post med beskjed om at de må flytte ut av eget kontor innen 17. juni. Deres nye arbeidslokale blir kontorlandskap som skal deles mellom 8 til 12 andre stipendiater.
– Hva betyr dette for dere stipendiater?
– Det betyr at Universitet i Oslo (UiO) ikke lenger er et sted man kan være. Det er blitt lovet satsing på post.doc.–stillinger, men dette gjør jo at folk stikker til utlandet eller blir sittende hjemme å arbeide, sier post.doc.–stipendiat Dag Øistein Endsjø.
Bakgrunnen for flyttingen er samlokaliseringen av Humanistisk Fakultet (HF), hvor de ulike fagene på samme institutt skal samles «under ett tak». Vibeke Roggen, også hun post.doc–stipendiat, er kritisk.
– Vi kan ikke samlokaliseres for enhver pris. Vi skal nå drive med forskning på en lesesal hvor alle skal bruke telefon pluss PC – noe som vil lage masse lyd. Så dette er et resultat av en forhastet omorganisering av HF, sier hun.
Ensjø er enig og mener at UiO ødelegger miljøet ved instituttet.
– I praksis betyr dette at man dreper miljøet ved instituttet, siden ingen vil gidde å være der etter flyttingen, sier han.
Instituttleder ved IFIKK, Bjørn Ramberg, håper at miljøet ikke vil ta skade av flyttingen, men forstår at det blir en hard overgang for stipendiatene som er vant til eget kontor.
– Vi skulle gjerne gitt dem det de ønsker seg, men vi har rett og slett ikke mer plass. HF har hatt ett plassproblem lenge, beklager han. Ramberg selv delte kontor med tre andre da han skrev sin doktorgrad.
– Er ulempene større enn fordelene med denne
samlokaliseringen?
– Nei, jeg tror fordelene ved samlokaliseringen overgår ulempene. Det er viktig å skape en tilhørighet på tvers av fagmiljøene, noe som best lar seg gjøre når vi deler lokaler, sier han.
Ansvarlig for romfordelingen på IFIKK, Per Strømholm, opplyser at institutter ønsker å beholde egne kontorer for post doc–stipendiatene, og mener at flyttingen vil gå verst ut over masterstudentene.
– I dag har vi ikke plass til masterstudentene. Vi har én lesesal med 50 plasser til cirka 250 masterstudenter, sier han.
Gammel bygningsmasse er, ifølge Strømholm, noe av årsaken til problemene. Veggene kan nemlig ikke flyttes, noe som tvinger fram løsningen med kontorlandskap for stipendiatene.
