POSITIV: Skarstein tror den økte semesteravgiften vil gi studenthelsetjenesten et kjempeløft.

Dette betaler du 280 kroner mer i året for

Når semesteravgiften i Oslo og Akershus økes til 550 kroner i høst, må du betale den dyreste semesteravgiften i landet. BI-studentene i Velferdstinget kjempet mot.

POSITIV: Skarstein tror den økte semesteravgiften vil gi studenthelsetjenesten et kjempeløft.

Nylig la Velferdstinget, som representerer 60 000 studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), frem et forslag om hva de ekstra semesteravgiftskronene skal gå til.
– Pengene går hovedsakelig til psykisk helse, tannhelse, forebyggende helsetjenestene og informasjonsarbeid. Dette er et kjempeløft for studentene, sier leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, Birgit Skarstein.

Hun sier det er først i år at Oslo har overskredet de andre studentskipnadene i landet. – Vi har aldri vært spesielt dyre. I forhold til det tilbudet vi har i Oslo, er det billig, sier Skarstein.

Sprengt kapasitet

Hovedprioritering for studentenes penger er psykisk helse. Skarstein mener det er viktig å styrke lavterskeltilbudet til studentene som ringer inn.

– Kapasiteten på psykisk helse er sprengt, og i forrige semester fikk 33,7 prosent av de som kontaktet psykiske helsetjeneste ikke time ved første henvendelse. Dette kan i verste fall bety at disse kan slite med studiene, og muligens oppnår dårligere karakterer enn de ellers kunne gjort, eller vil måtte utsette eksamen eller avslutte studieløpet, sier hun.
Skarstein mener at hvor godt man lykkes med studiene og en persons helse henger nøye sammen.
– Mange mangler et rammeverk i studietiden, en fase med store omstillinger, mangel på struktur og periodevis høyt press, sierhun.

Tannhelse er punkt nummer to på prioriteringslisten for hva den økte studieavgiften skal gå til.
– Studentene har nå mulighet til å få en mer gjennomført subsidiering av tannhelse enn det man kan få gjennom det offentlige. Her kan staten se opp til studentene, mener Skarstein.

BI-motstand

BI-delegasjonen i Velferdstinget var imidlertid mot en økning av semesteravgiften fra første stund.
– Vi mener at SiO sine tjenester blir brukt forskjellig på de ulike institusjonene. BI-studentene er ikke flinke nok til å bruke disse tjenestene, og derfor ønsket vi ingen økning, sier Mats Kirkebirkeland, politikk- og samarbeidsansvarlig i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO).

Han mener det er feil at alle institusjonene betaler like mye, når de ikke får det samme utbyttet av semesteravgiften.
– SiO står skrevet på veggen til Blindern, og det blir en slags subsidiering fra BI-studentenes side. Vi var også mot mer penger til tannhelsen, da vi mener det er bedre at de utvider kapasiteten enn at de to prosentene som bruker tjenester får det billigere, sier Kirkebirkeland.

Det fjerde vedtaket til Velferdstinget, om å styrke informasjonen og markedsføringen av SiO, var derimot BIs forslag.
–Dette var en liten seier for oss, for da kan flere studenter på andre institusjoner også få like mye ut av tilbudene til SiO, sier han.

Studentbidrag

Studentene har også vært delaktige i å bestemme hva pengesekken skal brukes til.

– Studentene ble invitert til å komme med innspill til vedtakene, og studentrepresentantene var med å revidere og å gjøre vedtak. Det er nå studentenes representanter i SiOs hovedstyre som har siste ord i hvordan pengene skal prioriteres, sier Skarstein.

– Er studentene forberedt på økningen av semesteravgiften?

– Vi har prøvd å formidle det til studentene både før, under og etter økningen. Vi har vært tydelige på at det kan det bli en økning, og vært ute i etterkant om at det har skjedd en økning. I tillegg har vi åpnet for diskusjon. Vi har kommunisert gjennom Universitas, sosiale medier og nettsiden til Velferdstinget.

jennygu@universitas.no

Annonse

14 kommentarer

Bea

Stusser over at 550kr er dratt fram som landets høyeste semesteravgift. Har dere sjekket andre institusjoner/samskipnader? Er ganske sikker på at jeg betaler rundt 700kr i semesteret for å få gå på den skolen jeg går på.

Åsmund

550 kr? cry me a river. slipper fortsatt å betale titusenvis i skolepenger som i mange andre land.

Anne

2043 Kr i studieavgift på faglærerutdanning, der 400 kr går til Samskipnaden.

Bodil

Bea: Husk at det i tillegg til semesteravgiften gjerne kommer kopiavgifter, SAIH-tiere og diverse. Den totale avgiften på UiO vil bli 680 kroner, inkludert 30 frivillige kroner til SAIH.

Tobias V. Langhoff

Det er rart formulert, men ja, det journalisten her mener er at SiO har den høyeste semesteravgiften blant studentsamskipnadene i Norge. De enkelte institusjoners påslag (også innad i SiO) kommer i tillegg til disse 550 kronene, som Bodil påpeker.

For øvrig er dette kjempebra! Det var absolutt på tide å heve semesteravgiften.

S.L

Søk dere til Tromsø, så sparer dere 520,- i året i semesteravgift, men må betale 1368 for tur/retur med flyet...

Bodil Krogvold

Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) har semesteravgift på 400 kroner. For øvrig har Bergen (SiB) 470, Trondheim (SiT) 430 og Stavanger (SiS) 360. Den høyeste jeg kjenner til er Vestfold (SiV) som har semesteravgift på 700 kroner.

Ellers er jeg enig med Tobias, dette er kjempebra. Det var aboslutt på høy tid.

Pål Thygesen

Jeg satt i Velferdstinget da det ble vedtatt å søke om å øke avgiften. Kan ikke huske BI var mot. Debatten handlet om hva pengene skulle gå til. Det lå inne forslag om at mesteparten skulle gå til barnehagedrift. Knis.

BI-student

Noen spørsmål: Hvor mye merverdi skapes av å kreve inn penger fra tusenvis av studenter for så å dele dem ut igjen? Hele poenget med innkrevingen er vel å øke den samlede verdiskapingen for studentene?

Hvor mange studenter får tilbake goder som tilsvarer verdien på innbetalingen? Hvem er i så fall disse menneskene og hvorfor fortjener de å bli subsidiert av resten?

Hvor mye penger går til byråkrati, til subsidiering av kaffelatte og til å drifte ulønnsomme tapsprosjekter som Akademika?

Hvorfor er det rettferdig at jeg som har betalt tusenvis av kroner i inntektsskatt, så langt i år, og spart staten for hundretusenvis av kroner ved å gå på en privatskole skal betale for andre studenter? Det er statens oppgave å sørge for et sikkerhetsnett for de som virkelig er syke her i landet og kontrollere at dette ikke blir misbrukt.

UiO-student

Ingen av pengene går til byråkrati, subsidiering av kaffelatte og til å drifte Akademika. Studentkafeene og Akademika subsidieres ikke av semesteravgiften. Pengene skal derimot gå til studenthelsetjenesten og styrking av denne, mer spesifikt psykisk helse, tannhelse og forbyggende helsearbeid. I tillegg skal noen av midlene brukes på å gjøre helsetilbudet til SiO mer kjent blant studentene. Verdiskapningen for SiOs del er enormt viktig (280 kroner mer i året fra bortimot 60 000 studenter). For den enkelte student betyr det i verste fall fire pils mindre i året. Sannsynligvis vil ingen av oss merke noe særlig til det.

Samtlige studenter som velger å bruke SiOs helsetilbud vil nyte godt av disse midlene.

Hva du sparer staten for er da ikke SiOs business? At du betaler for andre studenter er i alle tilfeller ditt eget valg, du har like store muligheter for å benytte deg at tilbudene som en hvilken som helst annen student. Og at en BI-student med mange tusen kroner i skolepenger syns det er vrangt, vondt og vanskelig å betale 280 kroner mer i året har jeg problemer med å forstå.

Cryptus

Studentkafeene og Akademika subsidieres ikke av semesteravgiften.

Ikke direkte, nei. Men Akademika-imperiet eies som kjent av bl.a. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Det er mao. ikke urimelig å trekke slutningen at en krone til SiO også er en krone til Akademika. Pris- og servicenivå hos sistnevnte er ikke akkurat skreddersydd for studenter, for å si det veldig forsiktig.

BI-student

Takk for svar UIO-student. Jeg er likevel like bekymret for den tilsynelatende sløsingen med studentenes penger. Jeg synes at hver eneste krone sløset bort er, for å bruke dine ord, "vrangt, vondt og vanskelig".

Jeg ønsker å vite hvordan innkreving av titalls millioner fra studenter til å kjøpe visse varer/tjenester som så (i teorien) deles ut igjen til de samme studentene, maksimerer den samlede nytteverdien.

Rasjonelle mennesker vil normalt ha større nytte av penger som kan brukes fritt enn av forhåndsbestemte goder/tjenester med lik kostnad. For eksempel foretrekkes 550kr fremfor en matkupong eller et gavekort med begrensninger til pris 550 kr. Det eneste jeg ser som forsvarer en slik praksis er at man for 550kr kan (ved hjelp av forhandlinger/stordriftsfordeler etc.) få et gavekort med verdi >550kr. Eventuelt at det ligger fordelingshensyn bak (for utjevning av urimelige forskjeller), men det er statens oppgave.

Med kontanter kan studentene maksimerer egen nytteverdi ved å finne den kombinasjonen av varer og tjenester som gir mest verdi i forhold til kostnader. Dette er ikke mulig når en tredjepart setter klare begrensinger på hva pengene skal brukes til.

La oss i det minste håpe (høres for godt ut til å være sant) at ikke en krone går til byråkrati, til å dekke millionunderskudd i akademika og til å dekke Mimir Kristjanssons eller andre snylteres overforbruk. (universitas.no/nyhet/55983/tar-fag-for-billig-trening)

Gunnar Hansen

Fornuftig sagt av BI studenten! :D

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Studentombudet med ny rapport:

Tannlegestudenter overrepresentert

Studentombudet har mottat syv ganger så mange henvendelser fra tannlegestudenter som fra medisinstudenter.

UKAS STUDENT:

Holder tett om hemmelig prosjekt

Studentleder på BI, Espen Haugen, ønsker å gjøre BI-studentene bedre rustet til å møte studiehverdagen.

UiO avslår miljøranking

Universitetet i Oslo ønsker ikke å være med i miljørangeringen GreenMetric. – Hadde vært en unik mulighet, mener Studentparlamentet.

Forskningen får forrang:

– Rammer studentene

Mens forskning prioriteres og premieres, blir studentenes undervisning nedprioritert, viser nytt notat. – For mange er undervisning en sur plikt, sier førstelektor Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Oslo.

NOKUT kritiseres for rolleblanding:

Rektorer slakter ny strategiplan

NOKUTs nye strategi vekker reaksjoner. UiO frykter innblanding og krever en rolleavklaring.

Følte seg trakassert

Marianne Høva Rustberggard, studentombud ved Universitetet i Oslo (UiO) tror at små fagmiljøer kan hindre at studenter tør å si fra.

Vil slukke brannfaren

Tusenvis av studenter lever i potensielle brannfeller. Norsk studentorganisasjon (NSO) har fått nok.

Kunststudenter doper seg mest

Opptil 8 prosent av studentene ved kunsthøyskolene i Oslo og Bergen bruker jevnlig et annet narkotisk stoff enn cannabis.

Søndag går Sverige til urnene

I Oslo var det femti meter kø utenfor ambassaden for å forhåndsstemme.

Pasient fikk dronesjokk

En intetanende tannlegepasient skrek av redsel da en drone fra NRK Brennpunkt dukket opp foran vinduet. – Brudd på god presseskikk, mener presseekspert.


Flere saker fra nyhet »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.