GIR SEG IKKE:Rektor Kari Toverud Jensen står fast ved at HiOA skal bli et universitet, men hun er ikke sikker på at det blir i 2014.

Kritisk for universitetsplanene

I en intern risikovurdering slår HiOA fast at Høgskolen sannsynligvis ikke innfrir myndighetenes universitetskrav innen 2014. Nå kan planene bli utsatt.

Finansieringen vil alltid være en utfordring. Det er en reell bekymring. Men det er en bekymring uavhengig av om man er høyskole eller universitet. Kari Toverud Jensen, rektor ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ligger dårlig an på to av tre viktige kriterier som må oppfylles for å nå målet om universitetsstatus innen 2014. HiOA regner sannsynligheten som høy for at de ikke skal klare å publisere nok forskning eller utdanne mange nok doktorgradsstipendiater. Det fremgår av en risikorapport som Høgskolen selv har skrevet.

Høgskolen skriver at dette kan få alvorlige konsekvenser for målsetningen om å bli universitet. Både når det gjelder forskningspublisering og utdanningen av doktorer har HiOA en lavere aktivitet enn gjennomsnittet for høyskolesektoren. Og de ligger langt bak de nyetablerte universitetene i Agder, Nordland og Stavanger.

Utelukker ikke utsettelse

Rektor ved HiOA, Kari Toverud Jensen, hevder hun ikke er så opptatt av når Høgskolen blir universitet, så lenge den blir det.

– Om vi blir universitet innen 2014, 2015 eller 2016 er ikke så viktig. Men universitetsstrategien er uendret og den holder vi oss til, sier Toverud Jensen.

– Høgskolen har skrevet ned tre viktige mål som må oppnås for at dere skal kunne bli et universitet i 2014. Vil dere klare å oppnå disse målene?

– Vi er nå i en kartleggingsfase, for å avklare hva som gjenstår for å oppfylle kriteriene.

– Dere skriver i en risikovurdering at det er stor sannsynlighet for at dere ikke skal klare målsettingen om å uteksaminere 15-20 doktorgradsstipendiater hvert år?

– Det er en utfordring. Det som er risikovurderingen er at hvis ikke denne målsettingen oppfylles så kan det være kritisk når det gjelder søketidspunktet.

Usikkerhet om mål

– I deres egen rapport står det at det er stor sannsynlighet for at dere ikke skal klare to av tre viktige mål for å kunne bli universitet innen 2014?

– Vi skal oppfylle disse målene, spørsmålet dreier seg om når vi oppfyller dem. Vi skal ikke løpe 800 meter, vi skal løpe maraton, og dette er et skritt på veien. Vi vet at det tar tid å utdanne doktorer. Men vi jobber mot å oppnå disse målene.

– Det ser dårlig ut for universitetsplanene til Oslofjordalliansen og Innlandsuniversitetet, går det samme veien med HiOAs universitetsplaner?

– Nå er vi én institusjon.

Ja?

– Ja. Det går ikke samme vei med våre planer. Planene er godt forankret i de to tidligere institusjonene og i styret. I de to tilfellene du nevner er det tre forskjellige institusjoner som vurderte om de skulle samles. Det byr på helt andre utfordringer enn for oss som er én institusjon.

Finansieringstrøbbel

– Høyskolene i Stavanger, Bodø og Agder har blitt universiteter. Nå klager de på for dårlig finansiering. Vil ikke dette også kunne skje med dere?

– Finansieringen vil alltid være en utfordring. Det er en reell bekymring. Men det er en bekymring uavhengig av om man er høyskole eller universitet.

– Lederen av Stortingets Kirke, utdannings og forskningskomité, Marianne Aasen (AP), har tidligere sagt til Universitas at dere ikke nødvendigvis vil få mer midler selv om dere blir universitet. Så når dere planlegger å bruke mer av deres eksisterende midler på forskning, må vel det gå utover andre deler av høyskolen?

– HiOA har et mål om å bli bedre på det vi er gode på nå, og det er bachelorutdanningene. Men vi mener at ved å styrke det sammenhengende utdanningsløpet gjennom master og phd så vil vi også styrke bachelorutdanningene. Det å bli universitet er bare et middel i målet om å bli bedre på det vi allerede er gode på i dag.

– Men hvordan vil dere bli bedre på disse tingene ved å bli universitet?

– Det å bli universitet er en døråpner internasjonalt. Det vil også gjøre oss bedre på å imøtekomme samfunnets behov. Som universitet står du mye friere til å kunne opprette nye studier, og det er viktig for å imøtekomme samfunnets behov for nye typer kunnskap.

Svekket bachelorutdanning

Henning Warloe fra Høyre sier at bachelorutdanningen i Stavanger ble svekket da de ble universitet, vil ikke dette også kunne skje med HiOA?

– Jeg kjenner ikke til situasjonen i Stavanger, men det kan godt være at det stemmer. Jeg mener imidlertid at vår universitetsdannelse ikke vil svekke bachelorutdanningene. Tvert i mot tror jeg utdanningene vil bli styrket gjennom å bli mer forskningsbaserte.

– Bente Thorsen (FRP, KUF) sier på sin sida at vi har mange nok universiteter i Norge?

– Jeg er uenig med henne i det. Vi er landets tredje største institusjon innenfor høyere utdanning målt i antall studenter. Derfor mener jeg at vi har et godt grunnlag for å kunne bli et universitet.

– Hvor stor sannsynlighet er det for at dere må utsette universitetsplanene til etter 2014?

– Min mening er at universitetsstatusplanene er realistiske. Tidspunktet er ikke så viktig. Det viktigste for oss er å bli en enda bedre høyskole på veien mot å bli et universitet. Vi er ikke så opptatt av det 2014-målet nå.

– Dette var et klart mål før, er det ikke det lenger?

– Målet om å bli universitet i 2014 ble satt før endringene av tilsynsforskriften til NOKUT. Kravene er blitt strengere nå, og det endret noe av premissene. Det viktigste for oss er at vi oppfyller kravene, ikke når vi gjør det.

– Studentene ved HiOA er kritiske til universitetsplanene?

– Jeg vil si at studentene utviser sunn skepsis. Ledelsen og studentene har samme mål, men vi er litt uenige om hvordan disse målene skal oppnås. Studentene er bekymret for bachelorutdanningene, men jeg opplever at vi har en god dialog med studentene.

geirmoln@universitas.no

Annonse

3 kommentarer

Helge Høivik

Diskusjonen om universitetsstatus ved Høgskolen i Oslo (og Akershus) har bølget i 7 år nå - minst. Nå og da topper den seg med friske vinder i kastene. Kanskje har vi kommet over i smulere farvann?

Jeg støtter at Høgskolen i Oslo og Akershus skal bli et universitet, men av ny type. Da er det synd at argumentasjonen blir for svak. Studentene og andre viktige partnere i det politiske og økonomiske liv og innad i institusjonen tror ikke på den.

Tett på praksis

Universitets- og høgskolerådet har nylig vurdert de to karriereveiene i høyere utdanning. Se Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse PDF. En vil i praksis fjerne 1.lektor/dosentstigen og utvide grunnlaget for Ph.D.-en. Den enkelte institusjon bør her - om den ønsker det - utvikle egne ordninger for sine doktorgrader der en eksempelvis lar tyngdepunktet ligge i det teoretiske fundamentet eller de kan fremheve en mer praksisnær innretning. De skal kunne åpne for at forskningsarbeidet i større grad inkluderer innovasjon, utviklingsarbeid og nye publiserings- og formidlingsformer mer

Bedre praksis

Helt korrekt har studentparlamentene ved høgskolene i Oslo/Akershus, Sør-Trøndelag og Bergen startet en kampanje for å styrke praksisordningene:

- Vi kan ikke kan lese oss til å vise omsorg, eller til å kommunisere med mennesker ref

De skriver videre

- Ved enkelte høyskoleutdanninger utgjør praksisstudier hele 50 % av studieløpet. Praksis skal gi studentene praktisk erfaring med faget og gjøre dem godt forberedt på fremtidig arbeidsliv... Dessverre er det slik at ved høyskoler over hele landet opplever studenter mangelfull og kritikkverdig praksis. Praksis der man blir satt til å utføre arbeidsoppgaver som man aldri har lært om på skolen, praksisveiledere som verken har tid eller lyst til å ta i mot studentene eller arbeidsplasser som tar imot dobbelt så mange studenter som de egentlig har kapasitet til.

Det handler om interessekamp og ideologisk strid mellom praksisnær utdanning og akademisk drift. Det siste hviler i den selvforståelse og praksis at studentene skal lese seg til det. Det betyr jo at da kan det foreleses som før.

Handlingsprogram

For at universitetsprosjektet ikke skal havarere tror jeg at Høgskolen i Oslo og Akershus må bli tydeligere og langt mer konkrete på hvordan universitetsstatus vil styrke bachelorutdanningene. Argument, analyse - og nå i økende grad de konkrete planene - må stå til troendes.

En kan f.eks.

  • Styre eksisterende og nye Ph.D.-løp mot innovasjons- og utviklingsarbeid. Kunnskapsteori og vitenskapsteori er OK, men løser ikke problemet.
  • Definere et markert større antall 1.stillinger og toppstillinger i tråd med føringene fra 1.lektor- og dosentordningene
  • Lage institusjonelle stunts for poenggivende publisering med utviklings- og innovasjonsarbeid som empirisk grunnlag
  • Stort engasjement i å forbedre praksisordninger (og ta gjerne med internasjonal mobilitet på utpust) med bruk av det beste vi har av informasjonsteknologi. Gi studentparlamentet et praktisk svar.
  • FLIP THE CLASSROOM som betyr færre, bedre og mer teknologistøttede forelesninger. Bruke mer av tida til gruppeveiledning og personlig ledet samarbeid
Erik Grønvold

Det er lurt å trene krabbing før man reiser seg for å gå

Når fakulteter, ansatte og studenter melder i fra om at et fusjoneringsprosjekt med AFI og NOVA ikke vil tjene høgskolen de nærmeste årene, velger rektor å forlate den nære virkelighet og begynner å snakke om tida etter 2020. Her støtter hun seg til metaforen om høgskolens utvikling som et langløp – et maratonløp. Det hun da overser, er at målgang i et maraton forutsetter at man er i stand til å løpe hele tida – i riktig retning. Det nytter ikke å lure seg innpå banen 200 meter før mål!

Lei av HiO. HiO gjør meg kvalm.

Nå må regjeringen ta grep. Det kan ikke være sånn at enhver høyskole selv skal bestemme om de skal bli "universitet". Norge trenger ikke 30-40-50 "universiteter", det er direkte latterlig. Norge har nå mer enn nok universiteter. Det er regjeringen som tildeler universitetsstatus, og det kan de gjøre på fritt grunnlag. I Sverige har regjeringen bestemt at Sverige nå har nok universiteter og at ingen flere høyskoler får universitetsstatus. Det må regjeringen gjøre i Norge også. Det man evt. kan gjøre i stedet er å gi høyskoler utvidede fullmakter i forhold til hva slags grader de får tildele, slik noen svenske høyskoler har fått.

Hvis Norge gir universitetsstatus til dusinvis med faglig svake høyskoler vil det norske universitetsbegrepet utvannes, med den konsekvens at de ekte universitetene i Norge mister anseelse internasjonalt. Da vil det være sånn at det man kaller "universitet" i Norge ikke kan måle seg med det man kaller "universitet" i f.eks. Sverige og Storbritannia. Det vil gå ut over ryktet til alle norske universiteter om man senker nivået så mye og lar det gå slik latterlig inflasjon i begrepet. Norge vil bli det landet i verden mest liksom-"universiteter" i forhold til folketallet.

HiO er en av de akademisk aller svakeste høyskolene i Norge og ligger milevis unna det man må forvente av et "universitet" (altså en forsknings- og utdannelsesinstitusjon som holder toppnivå på forskning innen alle fag, fra tysk og gammelgresk til fysikk). Høyskolen har også en totalt manglende akademisk kultur, der kjente professorer trues med oppsigelse av kontorsjefer hvis de skriver kronikk om universitetspolitikk i Aftenposten. Rektoren har alvorlige anklager om plagiat mot seg, som hun prøver å feie under teppet. At hun ikke har gått av for lengst er skandaløst og undergraver tilliten til hele institusjonen hennes.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Ukas student:

Etterlyser åpenhet rundt musikeres psykiske helse

Studentleder Guro Saastad ved Barratt Due musikkinstitutt ønsker åpenhet om psykisk helse blant musikkstudentene.

Studentparlamentet ved HiOA:

Én av tre møter ikke opp

Studentpolitikerne ved HiOA sliter med oppmøtet. – Det er blitt mye for mange av delegatene, sier leder Tord Øverland.

Internasjonale studenter får ikke kontakt

Opptil 30 prosent av utenlandske studenter har sjelden eller aldri kontakt med sine norske medstudenter.

Fadderuka:

Én av tre føler drikkepress

Ny undersøkelse viser at én av tre studenter opplever press knyttet til alkohol i fadderuka.

Nytt politihøgskole-bygg fortsatt på vent:

Vil heller fengsle flere

Politistudentene fortviler over plassmangel og vil ha ny politihøgskole. – Vi prioriterer å bygge fengsler, sier Frps Ulf Leirstein.

Ukas student:

Frykter ikke flytting

Studentrådsleder ved Veterinærhøgskolen Nina Askim Vatne er opptatt av samfunnet, tverrfaglighet og dyr, selvfølgelig.

Studentene strømmer til De Grønne

Miljøpartiet De Grønne seiler opp som det nest største partiet blant studentene. Det er oppsiktsvekkende og uforståelig, mener regjeringspartiene.

Vil tidstyvene til livs

UiO opplever økende antall klager etter anskaffelsesprosesser og er lei «ekstrem regelfokusering». Nå ber de regjeringen om hjelp.

Fire på plassen

1. Synes du det er for trangt på Politihøgskolen? 2. Hva synes du om at det ikke har kommet på plass et nytt bygg?


Flere saker fra nyhet »

Annonse

Velg Canada

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.