Annonse

BARRIERER: Da Frogh hørte hun skulle tas bilde av, måtte hun oppom hotellrommet for å ta på et sjal. - Jeg er nødt til det av politiske grunner, sier hun. - Hvis ikke hadde jeg blitt gjort til en skyteskive, en utlending. Familien min synes allerede jeg bringer vanære over dem hver gang jeg opptrer i media.

– Vend hjem!

Den internasjonalt anerkjente kvinneaktivisten Wazhma Frogh studerte i England for å stå sterkere hjemme. Hun mener andre afghanske utenlandsstudenter må gjøre det samme.

DEBATTANT: Wazhma Frogh besøkte Menneskerettighetsuka 2012 på mandag, og snakket om behovet for å styrke kvinners posisjon i konfliktland.

– Krigen mot terror foregår på landsbygda. Wazhma Frogh (32), kvinneaktivist.

– Jeg tror ikke hjerneflukt er et stort problem for Afghanistan lenger. I de siste ti årene har den oppvoksende generasjonen fått veldig mange muligheter til både å utdanne seg og få jobb, sier Wazhma Frogh.

Den afghanske aktivisten og kvinneforkjemperen er i Oslo blant annet i anledning Menneskerettighetsuka på juridisk fakultet. Hun beskrives som det afghanske svaret på fjorårets fredsprisvinnere - 32 år, oppvokst i en «veldig rural» landsby og mot alle odds en sentral kvinneaktivist i dagens Afghanistan. Wazhma Frogh er kvinnen som elleve år gammel finansierte skolegangen gjennom leseopplæring da faren nektet henne en utdannelse. Da hun var 17 år begynte hun å jobbe som aktivist, for flyktninger fra Taliban-regimet. Nå er hun i ledelsen for det nasjonale kvinnenettverket Afghan Women’s Network.

Ka(bul)boom

Det Kabul Frogh beskriver virker dynamisk, moderne og preget av høy mobilitet. Hun snakker om hvordan kvinneandelen i parlamentet de siste årene har økt til 25 prosent (mer enn i USA). Det har gjort at kvinner fra landsbygda med ungdomsskole - eller videregående eksamen - plutselig kunne få et sete (og en utdannelse på si) - hinsides hva noen de kjente fra før hadde trodd var mulig.

Regjeringen har en kvinne med en Harvard-grad og en annen kvinnelig doktorand. For dagens studenter beskrives situasjonen som enda mer lovende.
– Vi har fått private universiteter som American University i Kabul – gode, internasjonalt akkrediterte universiteter som betaler sine ansatte ganske bra. Dessuten har det blitt forholdsvis enkelt å få et stipend for å dra til utlandet og studere, sier Frogh.

Hun legger til at studiene er blitt moderniserte, fra å dreie seg om retorikk og klassiske fag til engelsk og teknologi. Og det skorter visstnok ikke på jobber for de uteksaminerte.
– Tar du en grad i engelsk, får du jobb på flekken, sier Frogh.
– Betyr det at de høyutdannede i Kabul lever trygge, økonomisk sikre liv?
– Nei. De er ikke veldig sikre, særlig ikke økonomisk sett.
– Burde ikke dermed flere, logisk sett, ta med seg utdannelsen sin og dra?
– Jo, men da må man se på familiesituasjonen til de som drar. Jeg møtte en afghaner som bor i Oslo her om dagen. Han sa at familien hans i Afghanistan krevde større og større pengeoverføringer. De bare antok at han tjente masse penger siden han bodde i utlandet. Klarer du ikke å tjene de pengene, tenker du kanskje at du like gjerne kan vende hjem.
Det er bare én ting Wazhma Frogh er redd for.

– Om sikkerhetssituasjonen forverres igjen, og Taliban kommer tilbake til makten, tror jeg færre vil komme hjem.

Emigrantkvaler

– Du har møtt flere afghanske studenter i Oslo under oppholdet her. Hva snakket du med dem om?

– Mange av dem uroer seg mye for landet sitt, og har kvaler fordi de føler de lar det i stikken mens de lever i luksus her. Jeg fortalte dem at de bidrar bare ved å ta en utdannelse. Men de må komme hjem når de er ferdige. Om de så blir norske statsborgere er det ikke som om de ikke har mulighet til å komme hjem.
– Du har også en grad fra utlandet (en master i menneskerettigheter fra University of Warwick, journ.anm.). Hvorfor dro du?
– Jeg er en aktivist og det har jeg vært siden jeg var 17 år gammel. Men det kommer tider hvor man føler et behov for å gjøre noe for å styrke seg selv. Jeg tok utdannelsen for å bli en sterkere aktivist.
Wazhma Frogh er sannsynligvis den første kvinnelige afghaneren med en grad i menneskerettigheter.

Inntrykk mot medieinntrykk

Inntrykket Frogh formidler av Afghanistan er et ganske annet enn krigsrapportene vi vanligvis leser. Frogh sier vestlige medier presenterer et land hun ikke kjenner igjen. Hun mener at de sensasjonaliserer, fokuserer på det tragiske, og ikke evner å vise at livet i landet kan være ganske hverdagslig.
– Jeg vil tegne et positivt bilde for å motvirke det enfoldige mediebildet, sier hun.
– Man må se dagens situasjon i lys av hvor mye som har endret seg. Som 32-åring vokste jeg opp med at makt ble overført med våpen. Har du ikke opplevd det, er det vanskelig å forstå hvordan det føles å faktisk stemme frem en leder, hvilket vi klarte både i 2005 og 2010.
Det er på landsbygda krigen mot terror foregår, forteller Frogh.
– I byene lever vi vanlige liv.

«Et vanlig liv»

Men et vanlig liv for Wazhma Frogh, viser det seg senere, involverer å ikke kunne gå fritt på gaten. Gjennom arbeidet i kvinnenettverket har hun gjort så mange opptredener på TV og i parlamentet at hun er blitt en offentlig og omstridt person. Det gjør henne alt annet enn motløs.
– Jeg har kjempet mot så mange i livet mitt. Mot faren min, så mot landsbygda, så mot politikere, krigsherrer, alle. Det er en del rettigheter jeg som afghansk kvinne ikke kan ta for gitt – men det er rettigheter man i andre land heller ikke kunne ta for gitt en gang. Det er bare 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Når jeg nå ser kvinner i Norge gå fritt rundt på gaten, blir jeg full av håp for at vi skal få til det samme.
Et pågangsmot som Froghs er ikke alle forunt. Dermed er det kanskje ikke så uforståelig at friheten og velstanden blir vanskelig å gi slipp på for de afghanske studentene som drar ut.
– Kan ikke afghanere også bidra fra utlandet?

– Nei. De må vende hjem, er Wazhma Froghs klare svar.

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Nesten 19 000 norske studentar:

Tør ikkje seia frå

Studentar fryktar dårlege karakterar og ubehag dersom dei melder frå om kritikkverdige forhold ved studia. Det har skremt tusenar frå å varsla.

Internasjonale studenter fremst i køen

Fire av ti studentboliger i Oslo huser nå internasjonale studenter. Fremskrittspartiets ungdom mener norske studenter blir skadelidende.

Stor motstand mot UiO-sammenslåing:

Ansatte tier om misnøye

Ansatte ved Institutt for medisinske basalfag er kritiske til ny sammenslåing, men tør ikke uttale seg av frykt for konsekvensene.

Valutasmell for utenlandsstudenter

Svak norsk krone gjør at skolepengene ved utenlandske universiteter skyter til værs. – Jeg er bekymret for det kommende året, sier student Dorthe Wiig Andersen.

Rekordmange i bustadkø

15 626 norske studentar ventar på å få tildelt studentbustad. Det er fleire enn nokon gong før.

Studentledere strømmer til NHO

Næringslivets hovedorganisasjon peker seg ut som attraktivt arbeidssted for tidligere studentpolitikere.

La ut fødselsnumre på Internett:

Ny personvernbrøler på Universitetet

Universitetet i Oslo brøt loven da de publiserte fødselsnumrene til flere jusstudenter. Nå må de berørte studentene ta forholdsregler.

Hun er utenlandsstudentenes nye sjef

Den nye ANSA-lederen Madeleine Mowinckel håper å være talerør for alle utenlandsstudenter som ikke har mulighet til å marsjere foran Stortinget.

Ansatte, studenter og fagbevegelse ved UiO:

– Tilliten til Ottersen er svekket

• UiO-rektor Ole Petter Ottersens håndtering av prorektorsaken stemples som «fryktelig skuffende», «arrogant» og «uryddig».
• Ottersen nekter å svare på kritikken fra sine egne.
• – Når det foreligger flere grove saksbehandlingsfeil kan ikke rektor la være å uttale seg til pressen, sier jussprofessor Anne Robberstad ved UiO.

Kritisert høyskole bader i statstilskudd

Samisk høgskole har blitt kritisert for manglende regnskap og pengesløsing. Likevel får skolen mer penger per student enn noen annen i Norge.


Flere saker fra nyhet »

Annonse

Kirkens SOS - Trenger du noen å snakke med?

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.
 
Spørjingar: 24