Det er viktig å presisere at vi ikke ønsker å forskjellsbehandle noe utover overgangsordningen. Dette handler om at vi vil ha rett til å fullføre utdanningen vår, vi som ikke har mulighet til å gjøre det andre steder.

Det ideelle hadde vært hvis overgangsordningen kunne ivaretatt utenlandsstudentene i tillegg, jeg mener personlig at "språk-siling" ikke er godt nok utnyttet. Bestått skriftlig norsktest først (inkludert norske fagutrykk/medisinsk norsk), kombinert med en skikkelig muntlig test etterpå (intervju eller tilsvarende). Det er vel en viss grad av språktesting allerede, men meg bekjent er det kun skriftlig, og nesten kun grammatikk.

Hvis man i tillegg innfører at turnuslegevikariat over en viss lengde blir tellende, tror og håper jeg at vi er godt på vei i overgangsfasen.

Før eller siden må vi ut på det samme arbeidsmarkedet, og da stiller vi på lik linje, innland som utland. Det er det ingen som har noe imot :)

www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Commonwealth+Fund-unders%C3%B8kelsen+i+2011+blant+utvalgte+pasientgrupper%3A+Resultater+fra+en+komparativ+unders%C3%B8kelse+i+11+land*.13747.cms

Commonwealth undersøkelsen for 2011 viser at sammenlignet med 11 andre land i Europa og USA så imponerer ikke Norge så mye som man gjerne skulle ha likt. Sitat: "Norge skårer dårlig på disse områdene sammenlignet med andre land/landgrupper: ... kommunikasjon mellom pasient og primærlege/spesialist/ helsepersonell". At norsk kommunikasjonslære skal være så usedvanlig særegent i utgangspunktet syns jeg er fascinerende, men det viser seg altså at den ikke helt tjener opp til sin hensikt.

17 EU/EØS land tilbyr en medisinsk utdannelse med såpass mye praksis at man får full autoriasjon etter man er ferdig, så den teoretiske tilnærmingen Fillip har fått for seg er nok ikke helt representativ.

Litt utover de påstander som presenteres her, syns jeg det er verdt å påpeke de etiske verdiene til disse studentene. Medisinstudenter fra innland har til tider sittet på en nokså fin etisk høyhest, faktisk i den grad at jeg har opplevd å få høre norske medisinstudenter i utlandet er mindre verdig en turnusplass i norge da vi ikke får opplæring i norsk etikk og verdier. Her er det da medisinstudenter som forsøker å kjempe til seg ekstra rettigheter og goder, og det på bekostning av andre nordmenn. Integritet og selvinnsikt føler jeg er nøkkelbegreper som dukker opp. Tolk det som en selv ønsker....

Jeg synes det skal være lov for en nordmann å ta medisinutdannelse i utlandet, men ønsker at støtten begrenses til land som har et godt rykte på seg og strenge nok karakterkrav, for eksempel Tyskland. Greit nok at studenter utdannet fra Polen kan bli flinke leger, det har jeg personlig ingen tvil om, MEN det senker statusen til legebestanden som helhet når alle kan ta veien inn bakdøra.

For det er ikke å feie under en stol at man kan komme inn i f.eks. Polen med langt lavere karakterer enn det man må ha for å komme inn i Norge. Jeg husker en fra klassen på vgs med rundt 3 i snitt som ville søke! Jeg synes personlig det er greit så lenge snittet er over 4.8-5, når det er sagt tror jeg at en student med 4 i snitt kan bli en flink lege, men jeg tror det er en stor fordel å selektere for de med bedre karakterer om man har muligheten til det - hvorfor ikke gjøre det når man har sjansen og slik ha størst sannsynlighet for å rekruttere noen av de flinkeste til medisinen?

Jeg tipper det er mange som vil studere medisin som var rett under nåløyet for norske opptaket, disse kunne med fordel blitt selektert fram av Staten ved at Lånekassen KUN gir støtte til medisinstudier med et visst karakterkrav som kan måle seg opp med det som forventes av medisinstudenter i Norge.

Slik at distrikstnorge får legene som har "mer teoretisk tilnærming" ikke de som har lært " om det norske trygdesystemet, samfunnsmedisin, relevant norsk lovverk og har samtaletrening på norsk." Distrisktnorge sliter allerede med høg prosent av leger med språklige vansker, og dårlig kunnskap om systemet. Dette tjener ikke helsevesenet, det tjener studenter som ikke vil flytte på seg, som vil ha færre å konkurere med. I mitt studie heter det "vikarierende argument" dette som blir presantert. Alle studentene gikk inn i studiet vel vitende om at de må ut i turnus, at univeristetsbyene ikke har behov for alle legene de utdanner selv.

La nå heller de som trenger ytterligere erfaring for å bli kjent med “det norske systemet” få jobbe i storbyen, der de kan ha et kollegium og lære av andre. Og så kan distriktene få en større andel turnusleger som kjenner “det norske systemet”. Det trenger de, i distriktet kan en ikke uten videre bytte til en annen lege om legen din ikke er god nok. Det kan en i byen.

• hilsen en som bor i by (Bergen)

Nordmenn har lang tradisjon med å reise til utlandet for å studere. Det er selvfølgelig mulig å få en fullgod utdannelse utenfor Norges grenser! Jeg, og de fleste av mine norske kolleger i utlandet, har hatt en forventning om at vi fikk søke turnus på lik linje med medisinstudenter i Norge. Dette var en forutsetning for å ta utdannelsen i utlandet – og den ordning er det selvfølgelig for sent å endre på nå. Jeg er også , som flere andre, bekymret for en viss overproduksjon av leger. Mitt forslag vil være at man fremover i større grad begrenser opptaket av norske medisinstudenter i utlandet (ikke nødvendigvis gjennom samordna opptak). I København, hvor jeg studerer, er nordmenn begrenset til en egen opptakskvote og det begrenser selvfølgelig antallet norske cand.med som søker turnus etter endt utdannelse. Norge er tross alt ikke selvforsynt med leger og vi trenger utenlandsmedisinerne. Jeg synes det er trist å lese om den lille innsikt og de negative fordommer som medisinstudenter i Norge har overfor fremtidige kollegaer. Respektløst.

Poenget med innføring av nybegynnerstillingene, bl.a, var nettopp for å kunne kreve turnus også av de som blir autorisert etter 6 år, dvs. studenter fra Tyskland, Nederland, m.m.

Norske myndigheter synes og mene at nybegynnerstillinger/turnus er meget viktig for alle, selvfølgelig også de som har studert i andre land, og trenger den innføringen i norsk helsevesen turnusen er ment å være.

Overgangsordningen, som den fremstår i dag, går imot EØS regler om fri flyt av arbeidskraft. Turnus er, per i dag, defnert som arbeid, selv om det er et krav for å bli autorisert.

Nybeynnerstillinger, derimot, er i tråd med utvikling over hele Europa, og tilsvarer ordningen som bl.a. finnes i Tyskland.

Prioriter medisinerne fra utlandet! Jeg håper virkelig at jeg ikke trenger å treffe på arrogante studenter/leger som Hasseleid! Mvh nøytral nordmann.

Hva med å innføre tradisjonelt jobbintervju slik som i alle andre yrkesgrupper?

Jeg er selv medisinstudent på 2. året i Danmark. Jeg kom inn over alt i Norge, men gjorde et bevisst valg ved å velge Danmark. I tillegg bør det også nevnes at iallefall her i Danmark er det et kvotesystem hvor de som ikke har gode nok karakterer til å komme direkte inn, kan gå igjennom opptaksprøver og intervjuer for å bevise hva de er verd. De slipper kun inn 7 nordmenn hvert semester.

Med dette vil jeg bare poengtere at for det første vil det langt fra automatisk si at når man studerer i utlandet, så hadde man for lave karakterer til å komme inn i Norge. For det andre, de som ikke har karakterene, men som allikevell går gjennom denne lange prosessen for å komme inn, synes jeg viser hvor målrettede de er for å oppnå at de en dag kan arbeide som leger.

Det at medisinstudenter fra utlandet skal nedprioriteres, uten noen overgangsordning, blir dermed helt latterlig. Ja, det er mulig at dette blir nødvendig på langt sikt, men de som allerede har startet har jo ingen muligheter til å gjøre om valgene sine nå. Jeg personlig, hadde jo selvfølgelig valgt å studere i Norge, hvis jeg visste at det kom til å være et problem for meg å komme tilbake etter studiene og arbeide.

Til å avslutte med vil jeg bare si at HVIS dette noengang skal innføres, håper jeg at de som styrer prosessen forstår at det å unnlate en overgangsordning blir ren idioti og rett og slett fullstendig urettferdig ovenfor studenter som meg selv. Og i tillegg vil jeg bare si som min medstuderende i Danmark overfor sier - det blir respektløst av norske medisinstuderende å anta at de som studerer i utlandet ikke er like så "flinke". Det er ikke noe de har kunnskap til å uttale seg om. Og ut fra de reaksjoner jeg har fått av de forskjellige leger jeg kjenner hjemme, mener de at det er MEGET positivt å velge og ta utdanningen i utlandet, da de alltid har hatt gode erfaringer med de norske turnusleger som kommer tilbake.

Dette er bare trist å lese. At mennesker som Pilip Hasseleid kan gå så sterkt imot sine framtidige kollegaer er ganske sjokkerende. Mye av det han sier tyder på uvitenhet. Selv studerer jeg i Slovakia og kan ikke si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen han gir oss. Jeg kan skjønne at mange er spente på hvordan det blir med jobb i framtiden, men å bruke denne fremgangsmåten er rett og slett usmakelig. Når det først har blitt som det har blitt med at vi er så mange som velger å studere medisin er det opp til regjeringen å regulere hvor mange som skal få lov å utdanne seg i utlandet. På lik linje med norske studenter valgte vi å studere i utlandet med mål om å vende hjem etter 6år og fullføre turnustjenesten. Slik situasjonen er nå setter jeg et tankekors på fremgangsmåten Pilip bruker. Istendenfor å prøve å komme med et konstruktivt forslag om hvordan man kan forbedre situasjonen for oss alle, tar han å ofrer utlandsstudenten for å redde sitt eget skinn. Ganskje egoistisk. Ganske korttenkt og ganske skuffende. Håper jeg slipper å møte på slike holdninger fra mine fremtidige kolleger.

Altså...mennesker er forskjellige og sånn er det. Noen velger å satse skinka på vgs, mens andre velger å ta det litt roligere. Noen bestemmer seg for yrkesvalg på ungdomsskolen, andre når dem er godt oppi åra. Noen velger å ta opp videregående fag, andre velger å reise utenlands.

Poenget er at vi alle jobber om å nå et felles mål, nemlig utdanne seg til lege. At veien dit skal spille så stor rolle kan jeg ikke fatte og begripe så lenge man blir en god lege.

Det fleste utlandsstudenter starter på legestudiet med de forhåpninger om man skal kunne vende hjem til Norge og få en turnusplass. Slik har det vært de siste åra, ok, så måtte man vente et halvår, men det tar jo ingen skade av. Det er slik man hadde sett det for seg, men så blir det forandringer, det er for mange nyutdannede leger på for få plasser. Noe må gjøres!

De fleste håper at interesse organisasjonene de er medlem av og en forhåpentligvis fornuftig regjering skal komme fram til en god løsning der både den norske og den utenlandske studenten er fornøyd. Andre (Pilip Hasseleid) tar sats å går til frontalangrep på sine kolleger, for det er akkurat det vi er KOLLEGER!

Hela denna debatten verkar helt absurt. Varför behandla människor olika på vart de har tagit sin utbildning? Vet inte om Filip vet om att utlandsstudenter klarar sig ypperligt i både Norge och Sverige efter sin utbildning. Inför ett rent söknadsbaserat och intervjubaserat system som det är i Sverge. Så är problemet löst. Då kanske man även slipper dem som inte kommer att bli så bra läkare. Ett prov efter turnus också såsom i Sverige kanske skulle varit bra. Det provet i Sverige visar en minimal skillnad på 1.5 poäng i snitt av dem som har studerat i EU och dem som har studerat på Sveriges "bästa" universitet. Tror att Oslo studenterna skjuter sig i foten när ca hälfter av deras kollegor kommer att veta att de har gjort allt som står i sin makt för att motarbeta dem att komma in och jobba i Norge. Låt bäste student få jobbet, inte mycket mer komplicerat än så...

Arrogante, trangsynte verdensmestere som dolker sine kollegaer i ryggen om sjansen skulle by seg, ja slike leger vil gamle Norge ha! :)

Disse holdningene mot egne fremtidige kolleger er forkastelige.

Om Hasseleid reiser seg opp på sitt første morgenmøte og sier hva han mener om norske medisinere med utdannelse fra andre land - ja så tror jeg han vil få et ganske bryskt svar fra halvparten av overlegene rundt bordet. De, og halvparten av turnuslegen rundt det samme bordet er nemlig utenlandsmedisinere.

42% av norske medisinstudenter utdannes utenfor Norge. Så og si alle vender tilbake til Norge for å jobbe. Det finnes ingen arbeidsledighet blant leger i Norge.

....Hvilken konkurranse er du redd for? Hvem vil du skvise ut?

Det er behov for oss alle, vi er alle kolleger og det finnes viktigere ting å bruke sine spisse albuer til enn dette, Hasseleid. Kjemp heller for en god sak.

Jeg må bare si meg enig med overstående om at dette er ekstremt trist å lese. Jeg vil gjerne begynne med å oppklare i en del: For det første er det helt korrekt at det kreves lavere karaktersnitt for å komme inn på universiteter, spesielt hva angår østblokk landene, men til gjengjeld kreves det opptaksprøver. Hva undervisningen angår kan det ikke i nærheten sammenlignes med hva norske studenter får servert på sølvfat. Vi har store tester 2 ganger i kvartalene som kan sammenlignes med norske eksamner i tillegg til at det avlegges både muntlig og skriftlige eksamner i hvert fag etter hvert fullgåtte semester. Består man ikke testene får man ikke ta eksamen, og står man ikke eksamen, hvor det normalt sett gis 3 forsøk er man ute av skolen. Professorene har en helt annen mentalitet og ønsker på ingen måte å dra studenten igjennom som en dans på røde roser-heller tvert i mot. Du må både sette deg respekt faglig og personlig i tillegg til å lære deg og være ydmyk men du gradvis jobber deg oppad i systemet. Dette gir utenlandsstudenter en helt annen holdning og mentalitet som norske legestudenter gjerne kunne ha hatt litt mer av. Hva praksis angår har vi mer pålagt enn det norske studenter er, og må både lære oss å jobbe under dårligere kår, det dårligere midler samt at vi må kommunisere på andre språk. De fleste utenladsstudenter må som alle andre tjente til livets opphold ved å jobbe i sommerpraksis på norske sykehus, hvor man tilnærmer seg det norske helsevesenet i like stor grad som det de norske studentene gjør. Det viser seg også til syvende og sist at utenlandsstudenter har større faglig kunnskap og viser høyere arbeidsmoral og respekt for både pasienter og kollegaer. En god lege blir man ikke nødvendigvis, som vi i så alt for mange triste tilfeller har sett ved å sitte med brillene på nesen og hodet høyt hevet med sitt blanke 6'er snitt på papiret. Det er, og enda godt er det, både fagkunnskap, men ikke minst sosial intelligens og medmenneskelighet som utgjør en dyktig lege. Det ultimate hadde vært å ansette via intervjuer og arbeidspraksis og ikke etter studieland, kun på den måten kan uegnede kandidater siles ut. Med andre ord er det både håpløst og ikke minst respektløst å i det hele tatt uttale seg så snevert om en slik sak!

Hei alle sammen!

Antallet studenter som faller fra medisinstudiet i utlandet er jevnt over høyere enn det er på medisinstudiet i Norge. Da vil kanskje noen konkludere med at dette er et resultat av at studentene er "dårligere". (Det gir seg selv at dette argumentet faller bort når man snakker om de som faktisk klarer seg og blir leger.) Jeg velger derimot å snu på flisa, og hevde at medisinstudiet er vanskeligere å gjennomføre i utlandet. Dette er ikke bare et resultat av studiene i seg selv, men også alt som følger rundt det å flytte til et fremmed land. Det er ingen dans på roser. Ta eksamensforberedelser for eksempel - mens man i Norge kan ty til både kvikklunsj og melkesjokolade mens man sitter i kjelleren til mor og far, knasker vi i Slovakia på margot og monky (en særdeles vond banansjokolade) på et kaldt hostellrom. Dette er selfølgelig en liten digresjon og muligens en smule overdrevet, men jeg velger å holde fast på at studier i utlandet er tøffere. I tillegg må man lære seg et nytt språk. Apropos kommunikasjon. Hvorfor skal kommunikasjonen med pasienter i Norge være et problem når man klarer seg fint i Polen/Slovakia eller hvor det enn skulle være? Hvorfor antar man at leger i det store utland ikke læres opp til å behandle pasienter etter etiske retningslinjer? Den innstillingen er ikke bare sjåvinistisk, men også tåpelig. Jeg tror dessuten at pasientkommunikasjon ikke er noe man lærer i en forelesningssal. Kall meg gjerne naiv, men dette er noe man lærer etter flere år i praksis. Dette leder meg til neste og siste punkt: hvorfor i all verden ser man på tyngre fokus på teori som noe negativt, og et ankepunkt mot utenlandsstudenter?

Mvh Charles-Ove

Dette er ingen konkurranse i hvor mye praksis de ulike studiene har har!

At det er forskjeller på studiene i Norge og utlandet er det ingen tvil om, og til nå har vi vært heldige som har hatt turnustjenesten til å samle alle studentene med forskjellig bakgrunn til en homogen gjeng. Jeg kjenner godt til hvordan studiene både i norge og diverse utland er bygget opp...

Derfor er jeg drittlei av å lese om medisinstudenter i norge som mener de har hatt så fantastisk mye undervisning om det norske helsesystemet, dette er heller ikke astrofysikk... selvfølgelig har vi mer erfaring med det norske systemet, men ikke mer enn at en oppegående student fra utlandet som har klort seg gjennom en haug eksamener kommer rimelig kjapt inn i det.

Men jeg er også drittlei av medisinstudenter i utlandet som har, jeg siterer Roe Hammer:" et internasjonalt nettverk, språkkunnskaper og kulturforståelse, og egenskaper av høy verdi for et stadig mer internasjonalisert og globalisert Norge og norsk helsevesen" Hvor stor andel av studentene i Øst-europa har tatt seg bryet med å virkelig gå inn for å lære seg språket i landet de studerer? 6år i en norsk ghetto er ikke det samme som å flytte til et annet land. Den konstante jamringa om alle relevante sommerjobber blir også for tynt, etter uttalige ferier med deltidsjobb innenfor de fleste deler av helsevesenet vet jeg at det er ganske tilfeldig hva man sitter igjen med etter en sommerferie. Og jeg orker heller ikke høre på at eksamnene er så forferdelig mye tøffere i utlandet, og at man ved å kunne tretti proteinstrukturer med primær, sekundær og tertiærstruktur på rams har tyngre teoretisk bakgrunn og dermed står bedre rustet som lege…

Gjennom seks års studie, går vi i grove trekk gjennom det samme, og med litt veiledet tjeneste på toppen av det, har de fleste blitt godt slipt i kantene til å passe inn som medlem i den norske legestanden.

Til syvende og sist er det i både utlandet og i Norge en god haug av folk som blir mer enn gode nok leger, et par Dr. House potensialer, samt et knippe cowboyer som aldri burde blitt sluppet løs i helsevesenet!

Min konklusjon er uansett at forskjellsbehandling blir feil! Hvertfall for de som allerede har begynt studiene i utlandet før ordningen trer i kraft.

(Ps. Men jeg vil også utfordre noen av utenlandstudentene til å sette seg inn i den situasjonen at mange av studentene i norge har tatt opp en haug av fag som du kanskje ikke gadd, og trenger i tillegg turnus (inntil ny ordning) for å oppnå autorisasjon... hvordan skal man da forholde seg til at mange studenter i utlandet som noen av dem i utgangspunktet ikke engang er avhengig av turnustjeneste for å jobbe i norge, "tar plassene" deres?)

For en flott fyr denne Filip Hasselhoff er!

Hadde jeg studert i Norge hadde jeg vært helt enig med han, ivareta dine egne interesser.

Man har strevd i kanskje 6 år på ungdomsskole og videregående for å komme inn på medisin, så når man er ferdig kommer en analfabet som meg som studerte i Polen eller Slovakia og tar turnusplassen din og du må i beste fall flytte til porsanger eller kanskje til og med vente med å ta turnusen.

Han sier bare det alle medisinstudenter i Norge tenker, men som det så klart er helt politisk ukorrekt å si. Alle som studerer i utlandet og har jobbet med norske medisinstudenter vet hvor mange nedlatende kommentarer som kommer.

"Tar dere ikke amfetamin for å holde dere våkne" "Er det sant at dere har kadaver i badekaret hjemme" "kan man ikke bare betale professoren så står man i faget"

Det må vi som studerer i utlandet desverre bare leve med, norske medisinstudenter har fordommer mot oss og det som kanskje er verre, at noen pasienter også har fordommer.

Det som taler for er at vi VET at utdannelsen vi får i utlandet er mer teoretisk enn i Norge og legger antakeligvis et bedre grunnlag for senere spesialisering. Vi VET også at vi har tilgang til et langt større arbeidsmarked enn det de norsk utdannede har. EU har en befolkning på rett under en halv milliard og med litt språkkunnskap kan vi tilegne oss jobb i 28 andre land. Der kommer nok norsk utdannede til kort med sin PBL utdannelse og trygdeverkets opplæring. Tidene kan endre seg og det er ingenting som er gitt at Norge kommer til å være det landet som lønner leger best i hele vårt yrkesaktive liv.

Hva kan da vi som vil tilbake til Norge for å jobbe etter endt utdannelse gjøre? Svaret er å organisere oss enda sterkere og framheve betydningen av medisin som et internasjonalt fag enda mer. Fagmiljøene i Norge hadde neppe vært det samme om man ikke hadde studenter som kom tilbake med uvurderlige erfaringer fra universiteter i Nord-Amerika og det kontinentale Europa. Slik som det er nå får norske medisinstudenter alle sine krav oppfylt og vi sitter igjen som svarteper hvor NMF ikke har gjennomslagskraft i det hele tatt og ANSA har studentmassen, men ikke noen ren faglig underorganisasjon for medisinstudenter i utlandet. Mer lobbyvirksomhet fra vår side samt EN sterk organisasjon som taler vår sak.

Dette er jo et konkret eksempel på sånne innlegg jeg er DRITTLEI av...

Ta og stikk til ett av de 28 landene med den flotte teoretiske utdanninga di, hvis du tror alle medisinstudenter i Norge hater utlandstudenter!

Til "Snart ferdig med. stud. Norge":

"Men jeg vil også utfordre noen av utenlandstudentene til å sette seg inn i den situasjonen at mange av studentene i norge har tatt opp en haug av fag som du kanskje ikke gadd, og trenger i tillegg turnus (inntil ny ordning) for å oppnå autorisasjon... hvordan skal man da forholde seg til at mange studenter i utlandet som noen av dem i utgangspunktet ikke engang er avhengig av turnustjeneste for å jobbe i norge, "tar plassene" deres?"

• Hvorfor må jeg sette meg inn i hvordan du fikk din utdanning, med mindre du mener det er relevant for hvor du bør havne i "køen"? Og hvorfor er det mer din plass enn min i utgangspunktet? Etter den logikken skal folk fra Oslo kunne legge større krav på å jobbe i Oslo enn folk fra Ålesund.

"Min konklusjon er uansett at forskjellsbehandling blir feil! Hvertfall for de som allerede har begynt studiene i utlandet før ordningen trer i kraft."

• Vi er alle norske statsborgere, og vi har felles utdanning. Hvordan kommer du da fram til at det må være en ordning som skal inn og dele oss inn etter studiested? Det du sier her gir virkelig ingen mening, og har absolutt ingen hjemmel noe som helst sted.

Når skrev jeg vel ikke at ALLE norske medisinstudenter hater norske medisinstudenter i utlandet. Men hvilken norsk medisinstudent vil ikke først tenke på seg selv og sine medstudenter på sitt fakultet i Norge fremfor de norske medisinstudentene i utlandet? Les innlegget mitt en gang til "snart ferdig med studiene i Norge". Du fikk ikke 6 i norskfaget for å si det slik. Ergo ikke med.stud. i Norge..

Presisering:

Oddgeir: Jeg har utfordret flere studenter i utlandet med det samme for å kanskje skape litt forståelse for at noen medisinstudenter i Norge lar sin frustrasjon gå utover utlandstudenter. Men denne responsen har jeg ikke vært ute for… Turnustjenesten ble i første omgang opprettet som siste del av den utdanningen de norske studentene gikk gjennom, og studiet var (er fortsatt) tilpasset det… Hvis min utdannelse krevde at jeg gjorde den ferdig i Oslo, ville det vært frustrerende om en som studerte i Ålesund (og kunne studere ferdig der), hadde samme rettigheter på å ta det siste året i Oslo som meg, og dermed forsinke min utdanning! Men dette er ikke det viktigste punktet nå, iogmed at hele ordningen nå er i endring…kun for klargjøring I det siste avsnittet tar jeg faktisk side med utlandstudentene, i forhold til at forskjellsbehandling (prioritering av norske studenter til turnus) blir feil! Skjønner virkelig ikke hva du reagerer på her...

Utlandsstudent: Du skriver at Filip Hasselhoff sier det alle medisinstudenter i Norge tenker, så da er du vel ikke så langt unna å inkludere alle norske medisinstudenter i utsagnet ditt! Mitt poeng er at du med innlegget ditt bare er med på å skape enda større avstand mellom studenter i Norge og utlandet… Jeg er lei av det, og at hver side argumenterer på detaljnivå hvorfor det ene eller andre er bedre, stort sett er det overdrivelser og luftslott om hvordan det kanskje budre være som blir beskrevet.

Sannheten er, tro det eller ei, at jeg og flere av mine medstudenter i Norge er sterkt provosert av de siste grepene fra SAFH, som dessverre har fått altfor liten oppmerksomhet i forhold til det turnusdebatten generelt har fått til nå… og vi har engasjert oss mer i dette en du antageligvis er i stand til å skjønne!

Til slutt: hvis du virkelig har behov for å diskutere hvem som fikk 6´er eller ikke i norsk, eller andre skrivefeil kan du ikke heller ta deg en tur i kommentarfeltet på dagbladet.no

"knasker vi i Slovakia på margot og monky (en særdeles vond banansjokolade) på et kaldt hostellrom. "

Dette var nytt for meg. Alle medisinstudentene fra Polen og Slovakia som jeg har snakket med, skryter av at alt er så billig der borte at de kan bo i fancy toppetasjesleiligheter og spise biffmiddag og drikke vin på restaurant hver kveld.

Innlandsstudent: "Hvis min utdannelse krevde at jeg gjorde den ferdig i Oslo, ville det vært frustrerende om en som studerte i Ålesund (og kunne studere ferdig der), hadde samme rettigheter på å ta det siste året i Oslo som meg, og dermed forsinke min utdanning!"

• NØKKELORD: samme rettigheter! Du kan godt bli sur, men du har altså ingen grunn til det.

"kun for klargjøring I det siste avsnittet tar jeg faktisk side med utlandstudentene, i forhold til at forskjellsbehandling (prioritering av norske studenter til turnus) blir feil! Skjønner virkelig ikke hva du reagerer på her..."

• Du argumenterte både for og imot (og flott var det), men i konklusjonen din sier du at det bør ligge en rangordning til grunn hvor studenter i Norge skal prioriteres. Jeg reagerer altså på denne holdningen, og etterlyste en fornuftig forklaring på dette. La oss si at vi to konkurrerer om én plass. Alternativ 1: Du får den og jeg må vente et år som ferdigutdannet. Alternativ 2: Jeg får den og du må vente et år. Du sier at alternativ 1 "egentlig" er korrekt - jeg spør deg HVORFOR? Du har enda til gode å forklare det for meg. Rent objektivt sett er begge like gode/dårlige. Bevisbyrden er med andre ord på deg - forklar hvorfor loddtrekning ikke er det rette (ettersom jeg må forstå at du bør komme først).

Oddgeir:

Jeg må tydeligvis ordlegge meg veldig klønete siden du fortsatt ikke forstår at vi er enig: Det blir feil, altså jeg mener man ikke kan gjøre det, å prioritere norske medisinstudenter til turnustjenesten, selvom det i dette tilfellet, kun er snakk om en overgangsordning til søknadsbasert opptak til LiB stillinger. Jeg har altså ikke sagt noe om noen rangordninger

Jeg har hele tiden vært tilhenger av loddtrekningsbasert opptak til turnus, og motstander av søknadsbasert turnus (for å gjøre det umulig å misforstå!). Først og fremst av hensynet til distriktene (Dette har direktoratet imidlertid kommet med et overraskende godt forslag, for Hdir å være, til å løse), men også av hensyn til den "loddtrekningen" det allikvel vil bli når i utgangspunktet svært like kandidater søker samme LiB-stillingene. Taperne her blir kvinner (med og uten barn), ikke-norsk-klingende navn, kanskje noen utlandstudenter (pga. kunnskapsløshet), de som før fikk særplass osv. Disse vil i stor grad få sin autorisasjon, men kan kanskje få problemer med å komme inn i LiB og mangler dermed den "sikkerhetsklareringen" som turnustjenesten har tjent som. Dette er en gammel debatt, hvor slaget ser ut til å være tapt...

Det er bare å glede seg til en mer kompetetiv hverdag!

Studenter som har mulighet til å ta turnus og bli ferdig autorisert i det landet de studerer, har nå ikke lenger rett på turnus i Norge. De blir nok sure de og... mener du at de heller ikke har noen grunn til det?

Jeg skjønner dem veldig godt, og syns også de har grunn til å bli sure for å bruke din beskrivelse. Med mitt eksempel håpet jeg at du kunne forstå vår situasjon bedre, og forstå vår frustrasjon...men det gjorde du tydeligvis ikke

Innlandsstudent:

Ja, du ordla deg muligens litt klønete (les: selvmotsigende) da du på den ene siden sa at forskjellsbehandling var feil, men i neste utpust "konkluderte" med at en ordning i det minste ville måtte vente til de som nå studerer i utlandet var ferdige. På bakgrunn av dette regnet jeg meg altså fram til at du i bunn og grunn var FOR en ordning som favoriserer studenter i Norge, til tross for at du hevdet det motsatte. Det var dette jeg opplevde som hyklerisk og altså reagerte på. Nå har du jo understreket at dette var en "freudian slip", så da er jeg glad vi endelig kan konkludere med at vi er enige. :)

Hasseleif vekker tydelig følelser hos mange.

Selv reagerte jeg på et par ting i denne debatten (i tillegg til ALT hasseleid sa) ;

• "(Ps. Men jeg vil også utfordre noen av utenlandstudentene til å sette seg inn i den situasjonen at mange av studentene i norge har tatt opp en haug av fag som du kanskje ikke gadd, og trenger i tillegg turnus (inntil ny ordning) for å oppnå autorisasjon... hvordan skal man da forholde seg til at mange studenter i utlandet som noen av dem i utgangspunktet ikke engang er avhengig av turnustjeneste for å jobbe i norge, "tar plassene" deres?)"

Nei, vi er ikke avhengig av turnustjeneste i den forstand at vi må ha den for å få autorisasjon, men jeg mener at vi absolutt trenger den for å få kvalitetsikring på oss som leger. Vi som har studert i utlandet er jo absolutt ikke mer egna til å gå rett ut i jobb! Og hvem ville du ansatt om du hadde valget mellom en som hadde hatt turnus og en som kom rett fra skolen. Og hvordan skulle det gå om vi da skulle være bakvakt for turnuslegene! Oh my...

• Jeg er også enig i det at å bruke argumenter om at vi har mer kulturforståelse ++ er tynt.. For nei, jeg kan for eks svært lite ungarsk, og jeg har det ikke tøffere bomessig osv..Jeg har grei økonomi, lever greit midt i sentrum og slipper å spise nudler til middag! I tillegg blir jeg ikke bedre lege av å sitte på et øst europeisk bibliotek, eller dårligere. Vi tar ALLE den samme utdannelsen. Måten den er lagt opp på er forskjellig i både Norge, Polen, Tyskland og Ungarn. Men til syvende å sist, så har ALLE det like jævlig når det er eksamen og ALLE vil sitte igjen med forskjellig kunnskap. Dermed mener jeg at det er viktig UANSETT hvor man har studert at ALLE får muligheten til komme på en lik linje!

Og det å komme med argumenter som å si at de som dro utenlands tok bakveien blir bare for dumt. Eneste grunnen til at snittet er så høyt i Norge er fordi det er for få plasser til antall søkere!Og skal man bli sett ned på at man ikke gadd å ta opp ubetydelige piss fag!?? Dessuten så er det jo et kjent fenomen at man blir mer voksen med alderen. Og om man kosa seg på vgs betyr det ikke at man er dum. Jeg kjenner MANGE som hadde kanskje 3 i snitt på Vgs og som går ut med toppkarakterer på skolen!

Hvilket år er Hasseleid på? Jeg håper vi kommer i turnus sammen. Blir digg.

Nei, vi er ikke avhengig av turnustjeneste i den forstand at vi må ha den for å få autorisasjon, men jeg mener at vi absolutt trenger den for å få kvalitetsikring på oss som leger. Vi som har studert i utlandet er jo absolutt ikke mer egna til å gå rett ut i jobb! Og hvem ville du ansatt om du hadde valget mellom en som hadde hatt turnus og en som kom rett fra skolen. Og hvordan skulle det gå om vi da skulle være bakvakt for turnuslegene! Oh my...

Om du har valgt å studere i utlandet, så er det vel ditt problem om du ikke er et "ferdig produkt" klar til å jobbe når du er ferdigutdannet og har rett på autorisasjon for det. Da er det jo ikke riktig at du skal stjele turnusplassen til noen som faktisk IKKE har rett på autorisasjon uten å gjennomføre turnus.

Jeg kjenner MANGE som hadde kanskje 3 i snitt på Vgs og som går ut med toppkarakterer på skolen!

Får man 3 i snitt så må man jo være halvt tilbakestående innen akademia. Man kan jo ha omtrent null innsats på videregående og likevel oppnå langt høyere snitt enn det.

... så da er det rart at man kan begynne på medisin i utlandet og plutselig gjøre det dritbra.

Medisin i "utlandet". Det provoserer litt. I København kommer kommer du bare inn med 5ere og 6ere på vitnemålet. Man kan dessuten IKKE søke med et forbedret vitnemål.

..Og jeg tror virkelig det hører med til sjeldenheten at norske medisinstudenter i Øst-Europa har 3 i snitt fra gymnaset. Det sier nesten seg selv.

Føler med studenter seg i Norge som "ferdig produkt" når de er ferdige ??? Sikkert ikke! Vi går igjennom det samme, og selv om vi har rett på autorisasjon og dem ikke, så betyr det ikke at jeg er mer ferdig enn dem! Argumentene dine er tynne miss Miriam! Skulle jeg tenkt på dette for 5 år siden? For det er nemlig NYE regler at vi er kasta ut av turnusen og får autorisasjon etter endt utdannelse! Fram til nylig så var det slik at også VI måtte gjennom turnusen for å få jobbe i Norge! Og jeg vil heller ikke si at det er mitt problem at jeg ikke er et " ferdig produkt", det blir sykehusene sitt om vi i det hele tatt får en jobb og ikke minst dere turnusleger sitt, da bakvakten er en nybakt lege som sikkert ikke kan hjelpe deg! ;)

Det er også å føye til at flesteparten av ALLE med studenter i INN og UT land strever etter å bli så mest mulig klar for legeyrket innen de er ferdig utdannet! Men Igjen mener jeg at flesteparten vil ikke føle seg ferdige, for det er gjennom praksis man lærer! Og da tenker jeg ikke bare på praksis = henge over andre leger, men når man faktisk får jobbe selvstendig! Ergo, igjen = vanskelig å bli ferdig produkt uansett hvor man er hen altså!

Kanskje 3 var å sette det veldig på spissen! Og den vgs jeg gikk på fikk man ikke slengt gode karakterer etter seg iallefall! De måtte man jobbe for! Poenget var å få fram at man kan fortsatt få en drøm og nå en drøm etter vgs!

Og selvsagt, flesteparten har ikke lavt snitt fra vgs nei!

Jeg syntes det er ufattelig latterlig å høre argumentet om "bra snitt fra Vgs." om hvordan vi utenlandsstudenter er i fagelig sammenheng. Si meg gjerne når fag som religion, tysk, histore etc. har et stort utfall på hvordan du gjør det på et universitet!?

Skolen min ser kun på snittet på REALFAGENE hvor man må ha MINIMUM 4.5 i snitt med krav om fordypning i kjemi og biologi i tillegg til fysikk. I tillegg er det intervju og nå har de også lagt til en opptaksprøve. Snittet for å komme inn er nærmere 5 eller over i virkeligheten (UTEN realfagspoeng) på de populære skolene.

Selv gikk jeg ett år på Bjørknes og tok kjemi og biologi som jeg fikk 6er i. Og bare fordi jeg droppet å sitte der 2 år til å ta opp helt ubetydelige fag så skal det lissom si noe om kvaliteten på hvordan lege jeg blir?! For en latterlig påstand!

Skolen min har i tillegg NBME (National Medical Board Exameners) som avsluttende eksamen i de fleste fag. Dette er statlige styrte prøver som blir laget for universitetene i USA som blir målt opp mot snittet der. Prøvene blir tatt på pc og resultatene blir rettet i USA.

Og jeg skal med glede ta en slik diskusjon med deg du kjære Miriam om kvalitet og arbeidsvilje på universitetsnivå. Jeg skal love deg at det er mer oppegående og hardtarbeidene folk som kommer fra utlandet enn du vil noen gang kommer til å bli eller gjøre.

Maken til uvitenhet og dumskap skal man se lenge etter! Jeg blir ufattelig provosert av denne sytete og "jeg må få prioritet over andre" holdningen. Stakkars dere som må møte det virkelige arbeidslivet en gang hvor din geografiske plassering har null og si!

Med stud ungarn:

Forstår at utlandstudentene er i en frustrerende situasjon med de siste grepene fra SAFH, og dere har vår medfølelse for det...

Hele hensikten med min "ps." var å gi dere et lite innblikk i den frustrasjonen vi opplever i Norge. Vi er ikke et ferdig produkt etter 6 år, nettopp fordi vi inntil det nye forslaget trer i kraft har fulgt et studieløp som skal gjøre oss klare for obligatorisk turnustjeneste. At vi med de nye LiB-stillingene får autoriasjon etter 6 år uten at studiet endres på, blir dermed å begynne i feil ende etter mitt syn (men det blir en annen diskusjon).

Men når mange av oss begynte å studere i Norge var det heller ingen som informerte oss om at vi måtte stå i samme turnuskø som de som istedenfor å ta opp fag reiste til utlandet... Her er det først og fremst staten som har stukket hodet i sanden for et problem som har vært advart mot i en årrekke!

At du forresten fraskriver deg ansvaret for din manglende praksis, er jo forsåvidt ett interessant utsagn...

Uansett, denne debatten kommer ingen vei når utland og innlandsstudentene fortsetter sin konkurranse: "hvem har mest praksis?", "hvem har de tyngste eksamnene?"...vær så snill og spar meg!!

Og til stud. med. polen: Kjøl ned tempen litt, ref. mitt innlegg lenger opp... NBME eksamener og dine prestasjoner på bjørknes interesserer meg midt i ryggen!

snart ferdig med. stud. Norge: Kanskje det er nettopp den mangelen på interesse som skaper uvitenheten til majoriteten av innleggene her!?

Stud, med. Polen:

Jeg antar at du heller ikke er så fryktelig interessert i hvordan jeg endte opp med 75,7 poeng på vitnemålet!

Du oppfatter tydligvis ikke mitt poeng med at denne subjektive sammeligningen mellom studiene i utland og innland er fullstendig verdiløs. (les: "pappan min har større motorsag enn pappan din!")

Ønsker deg uansett lykke til med de holdningene inn i det norske helsevesenet! Velkommen!

Altså, det verste som kan skje hvis de som har studert i Norge ikke får fortrinnsrett til disse stillingene, er vell at bedre kandidater kommer tilbake fra utlandet og overtar dem? Det er vell ikke annet enn rettferdig på noen som helst måte. Jeg er mer redd for at fortrinnsretten kan gjøre at en hel masse utmerkede kandidater får en dårligere start på sitt yrkesliv, kun fordi de valgte å gjennomføre sitt studie i utlandet.

Jeg forstår Hasseleid godt. Han og resten av medisinstudentene i Norge har lagt ned langt mer arbeid enn oss fra østblokk på videregående. Hvorfor skal ikke han få uttelling for det? Karaktergrensen funker åpenbart som en buffer for de som er uegnet til studiet. Her i Ungarn kan så og si hvem som helst komme inn, men utsilingen av uegnede skjer heller i løpet av de første studieårene. Strykprosenten strekker seg opp mot 80-90 %. Jeg ville selv følt meg trygg på at en som fullfører studiet i Ungarn bør klare seg mer enn godt nok i Norge. De fleste som ikke klarer seg i Ungarn drar til Polen og fullfører der - da kan man begynnne å snakke om lekestue.