; "<b>SKEPTISK GJENG:</b> Geir Ulvik, Susanne Albrigtsen, Nicolai Ellingsen, Siriann Bekeng, Camilla Holm og Ole Henrik Hellenes er redd mange studenter blir skremt vekk fra frivillig arbeid hvis forslaget blir gjennomført. Studentforeningene får det vanskeligere dersom alle skal ta 20 studiepoeng per semester.")
SKEPTISK GJENG: Geir Ulvik, Susanne Albrigtsen, Nicolai Ellingsen, Siriann Bekeng, Camilla Holm og Ole Henrik Hellenes er redd mange studenter blir skremt vekk fra frivillig arbeid hvis forslaget blir gjennomført. Studentforeningene får det vanskeligere dersom alle skal ta 20 studiepoeng per semester.
Tror frivilligheten forsvinner
Hvis forslaget om strengere krav til studieprogresjon vedtas, kan det bli folketomt på Chateau Neuf. Det tror et samlet studentmiljø.
; "Universitas: 8. februar 2012")
Universitas: 8. februar 2012
; "Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold")
Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold
«Vi kommer til å få problemer med rekrutteringen. Man får en ekstra bør på ryggen, for om man blir hengende litt etter nå, kan det gå skikkelig galt.» Nicolai Ellingsen, leder i SVFF
– Da vi tok opp forslaget på forrige møte, spurte jeg «hvem her kan bli kasta ut?». Alle unntatt én rakk opp hånda, forteller formann i Det norske studentersamfund (DNS), Siriann Bekeng.
Studentersamfundet har mer enn 400 aktive medlemmer, mens de såkalte «kjellerforeningene» har over hundre. Forslaget fra studieavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO) om at alle studenter må ta minst 20 studiepoeng i semesteret for å ikke bli kastet ut av studiet, bekymrer lederne i foreningene ved DNS. De tror det nye kravet vil gjøre det vanskeligere å kombinere studentliv med fag.
– Det vil gå ut over studentene. Mindre aktivitet i studentforeningene gir færre medlemmer og dårligere sosialt miljø. Så får universitetet færre søkere, Oslo blir en dårligere studentby, og det eneste vi sitter igjen med er en sliten lesesal og noen tørre forelesninger, sier Bekeng.
Overraskende
– I utgangspunktet vil vi at alle medlemmene våre skal ha normal studieprogresjon. Vi vil jo at foreningslivet skal gå minst mulig ut over studiene, forteller Nicolai Ellingsen, leder i Samfunnsvitenskapelig fakultetsforening (SVFF). Han tror endring i reglene vil gjøre det mye mer risikofylt å ta på seg ansvar ved siden av studiene.
– Vi kommer til å få problemer med rekrutteringen. Man får en ekstra bør på ryggen, for om man blir hengende litt etter nå, kan det gå skikkelig galt.
Da studentforeningene tok opp saken på et møte i forrige uke, var det flere som ikke hadde fått det med seg.
– Det kom veldig brått, og har heller ikke blitt tatt opp UiOs Læringsmiljøutvalg (LMU). Det virker som et veldig lite gjennomtenkt forslag, mener formannen i DNS. Hun mener universitetet tidligere har gitt inntrykk av at de vil satse mer på studentforeninger og det sosiale miljøet.
– Dette er veldig forskjellig fra det universitetsledelsen har sagt tidligere. Da var det også snakk om å gi studiepoeng eller kompensasjon for tyngre verv i studentforeningene. Dette er jo det helt motsatte.
Tunge verv
Men bør dere ikke gjøre det lettere å kombinere foreningsaktiviteter med studiene
– Vi har prøvd å dele for eksempel det økonomiske ansvaret på flere stillinger, forteller Ole Henrik Hellenes i Cybernetisk selskab.
– Men noen stillinger kan ikke deles. Noen må jo sitte med oversikten, og det er dessuten et juridisk spørsmål når det gjelder alt fra arbeidsgiveransvar til bokføring og skjenkebevilling. Det er høye krav, legger Bekeng til.
Foreningslederne forteller at de også studerer, men flere har utsatt en mastergrad for å få tid til vervene sine. Camilla Holm, nestleder i Filologisk forening, tror flere vil velge bort frivillig arbeid for å få tid til studiene.
– Med visse krav per semester og ikke per år, må du velge mellom hva du kan og hva du må gjøre. Foreningene er ikke noe vi må, og kommer dermed til å bli valgt bort, er hun.
De frivillige er redd det vil gå ut over studentene på flere måter.
– Vi vet jo alle at det man gjør frivillig er det som teller når man skal søke jobb senere. Dessuten er det viktig for studiemiljøet. Det er i kjellerforeningene man møter folk å danne kollokviegrupper med, og det er der man kan diskutere fag med andre studenter, legger Holm til.
«Pølsefabrikk»
Studentene tror forslaget også gjør at studentene velger andre fag enn før.
– De tyngre fagene blir plutselig veldig skumle å begynne på, i tilfelle man skulle stryke. Da ender det jo opp som en «pølsefabrikk». Folk tar bare de lette fagene, og ingen tør å ta 20-poengsfag, tror Bekeng. Hun mener studentene mister friheten til å kunne bestemme sin egen studiehverdag.
– Det betyr ikke nødvendigvis å utsette studiene, men det å kunne strukturere studieløpet selv gjør det enklere å ta på seg andre ting ved siden av. Det vil så klart ikke gå ut over alle, men svært mange.
Derfor vil studentforeningene støtte Studentparlamentet og arbeide mot Studieavdelingens forslag. Formannen vil selv merke det hvis reglene endres.
– Jeg prøver å ta 30 studiepoeng nå, men det ville vært fint å vite at jeg kan ta opp igjen ett semester uten å miste studieplassen min.
Vil du fortsette i vervet om det blir tilfelle?
– Jeg fortsetter i vervet, men det vil jo gå ut over meg. Og det vil gå ut over studiene først.
Caroline Enge • Skjalg Bøhmer Vold (foto)Fakta
- Studieavdelingen ved UiO foreslo forrige uke å innføre strengere krav til studieprogresjon.
- Dagens krav om 30 studiepoeng per år, kan bli endret til 20 poeng per semester.
- Flere tusen av dagens studenter oppfyller ikke kravene, og står med det nye forslaget i fare for å miste studieretten.
3 kommentarer
Jeg ser ikke noen grunn til at frivilligheten skulle bli skadelidende ved at folk får krav om en minimumsprogresjon. Hvis det er snakk om de tyngste vervene får folk ta et eller to semester i permisjon, og for resten av de frivillige bør det være mulig å ha et verv ved siden av studiet.
De aller aller fleste som har verv på NTNU klarer fint å kombinere dette med vanlig studieprogresjon.
Man må jo kunne forvente av studenter - som er på læringsinstitusjonen primært for å studere - at de prioriterer studiene sine høyere enn frivilligaktivitet. Lavere progresjon knyttet til eksempelvis sykdom er noe vi bør ta på alvor, men ærlig talt: Om man ikke klarer å kombinere et minimum av studieprogresjon med frivillige studentforeningsverv (som ikke sjeldent er knyttet til øl, fest og moro), er det kanskje et tegn på at man ikke egner seg til å inneha et verv ved siden av studiene?
Herregud, 20 studiepoeng er ikke mye. Grunnen til at det kan være vanskelig å kombinere studier med frivillig arbeid er at man må jobbe i Oslo for å kunne leve på noe annet enn nudler og vann. Jeg er helt for en studieprogresjon, for og melde seg opp til emner på universiteter er ekstremt lett. Og siden det ikke er skolepenger blir man ikke veldig motivert til å fullføre. En høyere andel gjort om til stipend ved bestått på eksamen blir mer motiverende.
Grunnen til at folk på NTNU ikke har problemer med å være så frivillige er at de ikke må jobbe fordi alt er billigere og det ikke er så mye annet å gjøre i Trondheim uansett.
Det er viktigst at folk studerer, så er det viktig å ha et levende studiemiljø (les frivillig arbeid). Det er ikke viktig at folk sitter på kassa på kiwi for å dekke leia. Den beste måten å løse dette på er å heve studielånet til 1,5 G i året og øke betalingstiden til 11 måneder. Da må man ikke jobbe vedsidna, og har dermed masse tid til både studier og frivillig arbeid.
