Ny kritikk mot høyskoleledelsen
Ledelsen ved HiOA vil fusjonere med forskningsinstitusjonene AFI og NOVA, som en del av planene om å bli universitet. Det møter massiv motstand blant de ansatte ved Høgskolen.
Ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har foreslått å slå sammen de private forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til et nytt fakultet ved HiOA. Mange av de ansatte er svært misfornøyd med HiOAs igangsettelse av en ny fusjonsprosess på toppen av universitetssatsingen og sammenslåingen med Kjeller.
– Udemokratisk
– Fusjonen skal etter den opprinnelige planen vedtas i slutten av mars. Det at denne saken skal behandles så fort gjør at det ikke blir tid til noen ordentlig demokratisk behandling, sier Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved HiOA.
Hun tok saken i egne hender da det ikke fantes noe fungerende organ for å debattere sammenslåingen, og sendte en intern e-post til alle HiOA-ansatte, der hun kritiserte fusjonsprosessen. Hennes innlegg har skapt stor debatt blant misfornøyde ansatte.
– Fusjonen med Kjeller er en prosess som allerede har krevd ganske mye av de ansatte, og det blir feil av ledelsen å utsette de ansatte for dette igjen, sier Eide.
Hun kritiserer også utredningen som er satt i gang av HiOA-styret.
– De argumentene som fremstilles i utredningen er ikke overbevisende nok, sier hun.
– Uerfaren ledelse
– Ledelsen har lite erfaring med så komplekse prosesser. Det politiske håndlaget har ikke vært til stede, og jeg tror derfor ledelsen ikke makter å gjennomføre denne fusjonen på toppen av en universitetssatsing og en reell sammensmeltning med Akershus, sier Tord Høivik, førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved HiOA. Han har liten tro på en sammenslåing med forskningsinstituttene.
– Vurderingen av stemningen blant personalet tilsier at den nye fusjonen vil falle, sier han.
– Det begynner å gå opp for en del grupper blant ansatte og studenter at en universitetssatsing som særlig legger vekt på forskningspublisering kan bli svært kostbar. Dette vil ramme flertallet av studentene og lærerne ved Høgskolen.
Både de faglige og økonomiske konsekvensene blir møtt med skepsis.
– Satser vi for mye på det tradisjonelt akademiske, vil ressursene trekkes ut og vekk fra de praktiske utdanningene. De økonomiske realitetene begynner nå å bli mer synlige. Budsjettene er presset og staten har ikke økt sine tilskudd, sier Høivik.
– Går utover utdanningen
– Tanken med en fusjon er at den vil gi større faglig gevinst enn et samarbeid. Slik jeg ser det er det veldig uklart hvordan en sammenslåing skal gi en bedre faglig gevinst enn et samarbeid, sier Erik Døving førsteamanuensis ved Institutt for økonomi og administrasjon ved HiOA.
Han representerte fagforeningene på HiOA i utredningsgruppen som var satt sammen for å vurdere sammenslåingsprosessen. Døving var også da kritisk til fusjonsprosessen, og mener at det foreslåtte AFI/NOVA-fakultetet kan bli en økonomisk byrde for Høgskolen.
– Den økonomiske situasjonen knyttet til driften av disse institusjonene kan også bli et uromoment. Hvis de ikke klarer å oppdrive nok midler på egenhånd kan de bli en økonomisk byrde for HiOA. Vi kan komme til å havne i en situasjon der utdanningsinstituttene må subsidiere AFI og NOVA, mener Døving.
Setter svaret på vent
Høgskolens ledelse vil ikke svare på kritikken før den offisielle høringen 27. mars.
Høyskoledirektør Ann Elisabeth Wedø bekrefter i en mail til Universitas at AFI og NOVA var de eneste instituttene som svarte ja på Høgskolens forespørsel om mulig sammenslåing. Hun understreker at selv om AFI og NOVA vil komme godt med når HiOA søker faglig tyngde til universitetssatsingen, er det ikke verdens undergang om sammenslåingen faller sammen.
– Vi er ikke avhengige av en sammenslåing med AFI og/eller NOVA for å bli akkreditert som universitet, skriver Wedø.
Heljar Havnes • Sébastian Dahl (foto)Fakta
- Ledelsen ved HiOA jobber for at Høgskolen skal bli universitet i 2014.
- Studentparlamentet ved HiOA er blant annet kritiske til hvor pengene til universitetssatsingen skal komme fra, at en akademisering av utdanningen skal gå utover de praktiske utdanningene, og at satsingen skal gå utover bachelorutdanningene. Parlamentet er derfor imot universitetssatsingen.
- Rektor Kari Toverud Jensen sier til Universitas at studentenes nei ikke vil endre universitetsplanene, og uttalte at hun gjerne vil høre hva mastergradsstudenter og doktorgradsstipendiater mener, da Studentparlamentet bare består av bachelorstudenter.
- Studentparlamentet får også bred støtte fra stortingsrepresentanter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
- For å realisere universitetsambisjonene må HiOA blant annet øke forskningsinnsatsen.
10 kommentarer
At AFI blir en byrde for HIOA er åpenbart. Utdatert forskning, med "kvinneforskere" i sentrum. Selv den norske stat kan ikke for evig få på slikt.
Det er vel heller HiO som blir en byrde for AFI enn omvendt. Hvorfor i all verden skulle et statlig forskningsinstitutt være interessert i å bli en del av denne lærerhøyskolen?
Er ikke den nye forkortelsen for HiO "(Vesle) Hoa"?
Saklighetsnivået er høyt i disse kommentarene, ser jeg...
Jeg er ikke interessert i å snakke negativt om disse forskningsinstituttene. Men for meg er det viktig å holde fast på at Høgskolen i Oslo og Akershus skal bli et profesjonsuniversitet der forskningen gjøres av aktive undervisere og undervisningen av aktive forskere. Utdanningene skal være FoU-baserte og FoUen skal belyse det utdanningene er opptatt av.
Da blir det snodig å opprette et eget fakultet som består av folk som kun forsker og ikke underviser.
Det finnes ikke noe som heter «profesjonsuniversitet». Det er noe den plagiatanklagede rektoren ved denne høyskolen har funnet på, og som ikke fikk gjennomslag/politisk støtte.
Et universitet er en institusjon med allmenndannende formål, som dekker alle fag, på alle nivåer. Universitet betyr «helhet», «verden» el.l. Jeg ser ikke at HiO har studier i gammelgresk, teologi, eller i det hele tatt noen universitetsfag som man må forvente å finne ved en institusjon som kaller seg «universitet».
PS. Sykepleierutdannelse, ingeniørutdannelse og de andre kortere praktiske utdannelsene HiO tilby er ikke universitetsfag. Ingen steder er denne type utdannelse lagt til universiteter.
Jeg er ikke interessert i å snakke negativt om disse forskningsinstituttene. Men for meg er det viktig å holde fast på at Høgskolen i Oslo og Akershus skal bli et profesjonsuniversitet der forskningen gjøres av aktive undervisere og undervisningen av aktive forskere. Utdanningene skal være FoU-baserte og FoUen skal belyse det utdanningene er opptatt av. Da blir det snodig å opprette et eget fakultet som består av folk som kun forsker og ikke underviser.
Tror du virkelig personer ansatt som forsker 1 ved anerkjente forskningsinstitutter som NOVA har lyst å bli undervisningsslaver for slappe laveregrads lærerstudenter med 2,5 i snitt fra videregående ved den høyskolen med svakest akademisk rykte og svakest akademisk kultur?
Jeg tror ikke det, og jeg tror HiO selv skjønner at hvis de skal foreslå noe slikt, så kan de ikke forlange dette. Det virker som HiO bare vil sluke disse instituttene for å sole seg i glansen av dem på papiret, men at de ellers vil fortsette som helt separate institutter. Det sier mye om substansen i disse «universitets»planene deres.
Og siden når var undervisningen ved HiO forskningsbasert? Her ved universitetene betyr forskningsbasert undervisning at undervisningen normalt skal gjøres av personer med minst førsteamanuensiskompetanse. Skal dette prinsippet anvendes på HiO må vel du og de fleste ansatte der (som mangler førsteamanuensis/professor-kompetanse) slutte i stillingene deres. Er det en pris dere er villige til å betale for å oppnå drømmen til rektoren deres, Jeppe, om å bli «universitet»?
Jeg har litt kunnskap om det lille som faktisk er gjort av «forskningsbasert» undervisning ved HiO. Det faglige nivået på «forskningen» lignet ikke grisen, og resultatet var åpenbart lavere kvalitet enn om man bare hadde holdt seg til andres forskning. Når dårlig kvalifiserte «forskere» (som ikke engang har doktorgrad eller tilsvarende) skal drive «forskningsbasert» undervisning, blir resultatet deretter.
Ordet profesjonsuniversitet er det riktig at ikke er tatt i bruk i Norge, men i flere andre land er university of applied science tatt i bruk som etter hva jeg vet er ment å være det engelske anvnet for profesjonsuniversitet. Jeg må også samtidig nevne at argumentet med at det ikke er et etablert uttrykk er spesielt å bruke i en sektor som har så mye fokus og FoU.
Hva som er universitetsfag og høgskolefag og forskjellene på institusjonene var en diskusjon man burde hatt for mange år siden, men det blir vanskelig å sette de forskjellige fagene i bås etter oprpettelsen av UiS og UiA.
At HiOA har ambisjoner om å bli universitet er en helt annen diskusjon, selv mener jeg det ikke er et skritt som tjener studentene på noen som helst måte.
Mange av verdens beste universiteter utdanner lærereog sykepleierer. På University of Toronto har de sitt eget Faculty of nursing f.eks. Stanford er verdenskjent for sitt program for grunnskolelærere, Berkeley for sitt forskolelærerprogram Å tro at disse fagene ikke også trenger forskningsbasert kunnskap er rimelig arrogant og ikke i tråd med praksis på andre universiteter.
Klara: Det er greit at et fag som lærerutdanning kanskje trenger forskningsbasert kunnskap, men det er åpenbart mindre slitsomt for oss ansatte på UV-fakultetet å kunne synse om tilpasset opplæring, fordelene med tospråklighet og facebook i undervisningen.
Til UV-fakultet: Du er veldig morsom. Håper jeg treffer deg på Helga Engs













