Lederen for Velferdstinget i Oslo og Akershus mener det bør kuttes i antallet tilrettelagte studentboliger. Det provoserer organisasjonen Unge funksjonshemmede kraftig.

2012-01-18

– Det er et stort behov for flere studentboliger, men ikke for boliger med universell utforming, sier Birgit Lovise Røkkum Skarstein, nyvalgt leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT).

Nylig la Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fram et forslag om å endre forskriften for bygging av studentboliger. Endringen går ut på å redusere kravet om universell utforming fra 100 til 20 prosent av boligene som bygges. Universell utforming betyr at boliger skal gjøres tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet rullestolbrukere. Høringsfristen for forslaget er 1. mars.

Vantro

Skarstein får støtte fra Norsk studentorganisasjon (NSO) og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

– Nå er det realistisk å tro at vi får de boligene vi ønsker oss, sier leder for NSO, Kim Kantardjiev.

Leder for Unge funksjonshemmede, Anne Kathrine Wexels Wold, reagerer derimot med vantro på forslaget.

– Det er overraskende at det jubles over dette. En landsdekkende studentorganisasjon burde ikke gi etter for en presset situasjon og fire på krav som rammer en særskilt gruppe blant studentene, sier hun. Vi vil nå jobbe for at forslaget ikke får gjennomslag.

– Så lenge tilskuddsordningen ikke øker, er dette den beste løsningen, svarer Skarstein. Hun mener hensynet til studenter som gruppe generelt bør veie tyngst.

Forsvarlig reduksjon

SiO har i dag omtrent 7.600 boliger, hvorav 136 er universelt utformet. Blant disse igjen er kun fem bebodd av rullestolbrukere.

– En reduksjon til 10 prosent vil fremdeles være forsvarlig, og dekke det behovet som finnes for tilrettelagte boliger. Det er ikke hensiktsmessig å bygge et slikt antall universelt utformede enheter, når ikke behovet imøtekommes, sier Skarstein.

I følge Wold mangler imidlertid studentorganisasjonene kunnskap om tilrettelegging for funksjonshemmede, og lar seg lede av påstander om ekstra utgifter fra byggenæringen.

– Jeg tror ikke den foreslåtte løsningen imøtekommer de største besparelsene. Forskning viser at det er andre utgifter enn universell utforming som tynger mer, sier hun.

Byggenæringen anslår en økning på 150.000 kroner per studentbolig om tilgjengelighetskravet skal etterfølges. SiO sliter allerede med å holde seg innenfor kostnadsrammen på 700.000 kroner per bolig, men det foreslåtte unntaket kan styrke muligheten for å nå målet om 4.000 nye boliger de neste årene.

Helomvending

Wold er skuffet over det hun kaller en helomvending fra kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Unge funksjonshemmede og NSO har tidligere samarbeidet om en studiefinansieringsordning for funksjonshemmede, som fikk gjennomslag høsten 2010.

Ordningen sørger for at ungdom med nedsatt funksjonsevne skal kunne ta del i et studieløp på lik linje med ordinære studenter. Med det vil det kunne forventes en økning blant funksjonshemmede som velger å studere. Behovet for tilrettelagt bolig vil dermed også øke.

Toaletter som kompensasjon

For å sikre en besøksstandard kommer et krav om tilgjengelig besøkstoalett i hver etasje i bygninger med heis. Wold frykter for at toalettene vil bli tatt i bruk av andre studenter i forbindelse med fest, og synes det er en dårlig kompensasjon.

Skarstein stiller seg positiv til ordningen med besøkstoalett.

– Det er likt for alle i dag, både for studenter med og uten funksjonshemninger, at man ikke nødvendigvis får velge hvor man vil bo. Men man skal kunne velge hvor man vil dra på besøk, sier hun.

Ingvild Sagmoen • Sébastian Dahl (foto)